Dypt inne i det sørlige Afrika står ruinene av den 1.000 år gamle byen Great Zimbabwe.

Det var kontinentets første store by sør for Sahara, og den har lenge fått forskere til å klø seg i hodet.

Great Zimbabwe ligger nemlig i et ekstremt varmt og tørt område uten naturlige innsjøer. Hvordan det har vært nok vann til folk og fe, har vært en gåte.

Men nå mener forskere, blant andre en dansk geolog og arkeolog, å ha løst mysteriet.

Store «hull» man før har antatt var rester etter leire-utgravinger til bygninger, har fungert som vannreservoarer, er forskernes teori.

Ved bruk av laser-basert teknologi som kan se gjennom busk og kratt i området, fant Søren Munch Kristiansen og kollegene hans flere hull – såkalte «dhakaer». Kristiansen er førsteamanuensis i geologi ved Aarhus Universitet.

Etter hvert oppdaget de et mønster. Hullene var ikke tilfeldig plassert, men lå slik at de fanget opp regnvann som strømmet ned fjellsidene.

Ikke bare det: Hullene er gravd der det underjordiske grunnvannet ligger høyt, slik at det ikke siver ned i bakken like raskt som ellers.

– Dhakaene ligger som perler på en snor, forteller Søren Munch Kristiansen.

– Det er noe man ikke har oppdaget før. Og selv om vi fortsatt ikke kan si helt presist når de er gravd, er vi sikre på at vi har løst gåten om hvordan folk samlet vann både til seg selv og husdyrene sine, sier han.

Mikroskopiske analyser ga et hint

Dhakaenes livgivende funksjon framgikk enda tydeligere av jordbunnen.

Blant annet fant forskerne levninger fra kiselalger. De finnes bare i stillestående vann, forteller Frederica Sulas, arkeolog ved Universitetet i Cambridge, som er medforfatter av den nye studien.

– Det var tegn til at mennesker hadde brukt dhakaene. Vi fant blant annet trekull, potteskår og annet avfall, sier hun.

– Og så avslørte analyser av jord på bunnen av hullene en bestemt type sediment som bare utvikles i vann.

Målinger som avslørte flere skjulte dhakaer, ble utført ved å sette en laser på et fly, forteller Søren Munch Kristiansen:

– Flyet passerte i høyde på omkring en kilometer, sier han.

– Det ga oss et detaljert topografisk kart over området. Deretter viste komplekse datasimuleringer at regnvann fulgte en bane ned langs fjellene som lå svært nær disse hullene. Det kan ikke ha vært tilfeldig, sier Kristiansen.

Professor: Utrolig tilpasningsevne

Studien er godt gjennomført, mener Mette Løvschal, arkeolog og professor ved Institut for kultur og samfund ved Aarhus universitet.

– Det er en veldig spennende studie med en virkelig kompetent forskningsgruppe, sier hun.

– Det er et relativt enkelt forskningsdesign, men det er veldig robust. Teamet klarer å kombinere ulike metoder som utfyller hverandre, forteller hun.

– Det viser menneskets utrolige evne til å klare seg på steder med vanskelige forhold, fortsetter hun.

– Det er alltid fascinerende å finne ut hvordan mennesker tilpasser seg, fra vikingenes bosetninger på Grønland til jernalderbøndenes inntog på Jylland – og i ørkenen der Great Zimbabwe ligger, sier Løvschal.

Planter har avslørt grunnvannet

– Det virker som en opplagt løsning å grave hull for å fange opp vann. Hvorfor har det tatt så lang tid å oppdage hva dhaka-hullene ble brukt til?

– Det arkeologiske arbeidet har konsentrert seg om ruinene. Men ja, det har tatt lang tid. Det har vært arkeologer i området i over 100 år, svarer Frederica Sulas.

– Lokale bønder har også fortalt hva dhakaene har blitt brukt til. Vi har ikke vært flinke nok til å snakke med folk i området.

– Dere skriver at dhakaene ligger der grunnvannet har ligget nærmest overflaten. Hvordan har disse menneskene visst hvor høyt grunnvannet har ligget?

– Det er vi ikke helt sikre på, men en mulighet er at vegetasjonen er annerledes der. For eksempel vokser det mer bregner der.

Peker framover

Studien gir kunnskap om en av de viktigste fortidsbyene i Afrika, mener forskerne som står bak studien.

Den viser hvordan mange tusen mennesker og enda flere husdyr har overlevd i det brutale klimaet i om lag 600 år.

Men studien ser ikke bare bakover. Den kan også si noe om framtiden, som vil bli preget av klimaendringer, forteller Sulas:

– Folk overlevde i århundrer med en vannforsyning som både var pålitelig og miljøvennlig. Det er tankevekkende i et område som nå opplever mangel på rent vann, sier hun.

– Jeg synes det understreker at vann ikke skal privatiseres og fraktes over store avstander for profitt. Det er mye mer bærekraftig å gå sammen om å sikre adgangen til vann lokalt. Spesielt der det blir enda mer tørke og vannmangel.

Studien er nylig utgitt i tidsskriftet Anthropocene.

Referanse:

Innocent Pikirayi, Søren M.Kristiansen mfl.: Climate-smart harvesting and storing of water: The legacy of dhaka pits at Great Zimbabwe. Anthropocene, 2022. DOI: 10.1016/j.ancene.2022.100357

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.