Knossos-palasset på Kreta. De tidligste delene stammer trolig fra rundt 2000 f.Kr, og området rundt skal ha huset flere titusen mennesker. Denne delen er delvis restaurert.
Knossos-palasset på Kreta. De tidligste delene stammer trolig fra rundt 2000 f.Kr, og området rundt skal ha huset flere titusen mennesker. Denne delen er delvis restaurert.

Ape-veggmaleriene i dette palasset avslører noe om en av Europas eldste sivilisasjoner

Ape-maleriene er overraskende naturtro, men det finnes ingen slike aper på Kreta.

Publisert

Den minoiske kulturen er en av de eldste, kjente avanserte sivilisasjonene i Europa. Den strakk seg over Kreta og flere av de greske øyene.

Kulturen oppsto en gang rundt 2700 f.Kr, og varte helt fram til rundt 1100 f.Kr. Dette er lenge før de kjente greske bystatene var på høyden. For eksempel levde filosofen Sokrates i Aten mellom 470 og 399 f.Kr.

Men den minoiske kulturen hadde skriftspråk, bygde store palasser og hadde utstrakt kontakt med andre sivilisasjoner rundt Middelhavet mens den eksisterte, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Antiquity.

Navnet er hentet fra legenden om Minos, som skal ha vært kongen på Kreta. Han fikk bygget en labyrint som skulle huse monsteret Minotauren.

Det er fortsatt mye forskerne ikke vet om den minoiske kulturen. Skriftspråket deres, kalt Linear A, er enda ikke tydet. Bokstavene er kjent fra senere skrifter, men de ble brukt til å skrive et foreløpig ukjent språk som ble brukt på Kreta, ifølge leksikonet Britannica.

Apene fra de minoiske freskene. Bavianen er nederst på bildet.
Apene fra de minoiske freskene. Bavianen er nederst på bildet.

Men arkeologiske utgravninger har funnet flere eksempler på minoiske bosetninger. Det mest kjente er Knossos-palasset på Kreta, men det var også bosetninger på Santorini (kalt Thera).

Flere fresker og veggmalerier har overlevd på disse stedene, og noen av palassene har bilder av forskjellige aper. Fresker er en type veggmaleri som blir malt på våt murpuss med vannfarger. De holder på fargene svært lenge.

Ape-maleriene har vært studert i mange tiår, og i en ny studie prøver forskerne å sette apene i en større sammenheng i den minoiske kulturen.

Og forskerne bak den nye artikkelen mener maleriene er svært presise, noe som sannsynligvis betyr at kunstnerne hadde god kjennskap til disse apene. Ifølge forskerne hadde minoerne sannsynligvis sett apene i Nord-Afrika.

Handel og reise

Det er godt kjent at den minoiske kulturen drev handel i området rundt Middelhavet, og arkeologer har funnet minoisk keramikk både i Egypt og Syria.

Sannsynligvis tok minoerne med seg kunnskap om dyrelivet i Afrika tilbake til Kreta og andre øyer. Forskerne viser spesielt til fresker fra Knossos-palasset og funnstedet Akrotiri på Santorini.

De blå apene stammer fra Knossos, og er rimelige presise gjengivelser av bavianer, ifølge forskerne. Forskerne mener også at de vises i en sammenheng som er naturlig for bavianer - sittende på bakken. Dette reflekterer hvordan de lever i det fri.

Den andre apen, som stammer fra en freske på Santorini, er sannsynligvis en vervetape. Dette er små aper som er svært utbredt i Nord-Afrika.

På de minoiske freskene stemmer detaljene i for eksempel ansiktet og pelsen ganske bra med de virkelige apene, samt arm- og halestillingen, ifølge forskerne.

Betydning?

Forskerne mener at apene dukker opp i de samme sammenhengene i flere forskjellige fresker, og sannsynligvis representerte forskjellige ting.

De små vervetapene ble brukt til å illustrere mer avslappede aktiviteter, mens bavianene ofte vises i rituelle eller religiøse sammenhenger. Dette knytter forskerne til egyptisk innflytelse, hvor bavianen hadde vært hellig i lang tid.

Hvorfor de er blå er mer uklart, men det kan henge sammen med en egen måte å representere farger, hvor blått kanskje representerer noe annet.

Det skal sies at Bernardo Urbani, som har ledet studien, er både antropolog og apeforsker. Han er forsker ved Senteret for antropologi ved Forskningsinstituttet i Venezuela.

Utgravningen av Akrotiri på Santorini, som har foregått siden 1967. Denne minoiske bosetningen ble begravd av det digre utbruddet på Santorini rundt 1600 f.KR.
Utgravningen av Akrotiri på Santorini, som har foregått siden 1967. Denne minoiske bosetningen ble begravd av det digre utbruddet på Santorini rundt 1600 f.KR.

Referanse:

Urbani mfl: A new look at the Minoan ‘blue’ monkeys. Antiquity, 2020. DOI: 10.15184/aqy.2020.29. Antiquity/2020. Sammedrag