For 1000 år siden gjorde noen tidlige rogalendinger sitt fornødne, og tørket seg med mosedotter. Denne mosen og annet avfall fra fortiden røper en hel del om Stavangers historie.
Universitetet iStavanger
Siri JeanettePedersenkommunikasjonsrådgiver
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Uttak av sedimentprøver i Breiavannet ved hjelp av borerigg.
Forskning på tusenårsstedet
Paula Utigard Sandvik ved Arkeologisk museum har i perioden 2000–2006 ledet undersøkelser av organiske materiale i Stavangers bykjerne. I år avslutter Arkeologisk museum, i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning, rapporten om tusenårsstedet i Stavanger sentrum.
Arbeidet med torget, eller tusenårsstedet, startet i 1999. Målet var å sikre kunnskap som kunne gå tapt, og å skaffe mer informasjon om Stavangers historie.
– Det at folk har gjort sitt fornødne til alle tider, gir oss et av de viktigste sporene vi har etter mennesket i fortiden, sier botaniker Paula Utigard Sandvik ved Arkeologisk museum.
Hun er i ferd med å avslutte en rapport om Stavangers tidlige historie.
Museet har i løpet av de siste årene analysert sedimentprøver fra land og i vann. Det ble boret ut søyler fra jordlagene under torget. Og utenfor butikken Hauge ved Torg i Stavanger resulterte boringen i 4,5 meter med organisk fyllmasse.
– Funn av mose under torget gir viktig informasjon om dannelsen av byen. Mosen ble i forhistorien brukt som dopapir, og funnene indikerer at man tømte avfall fra latrinene ut i Vågen på 1000-tallet, forklarer Sandvik.
Bevart i grunnen
– Det var usikkert hvor mye som lå igjen av spor under overflaten, forklarer Sandvik.
Ved torget i Stavanger resulterte boringen i 4,5 meter med organisk materiale, deriblant mose - som i forhistorien ble anvendt som dopapir.
– Man fryktet at mye hadde gått tapt ved fundamenteringer av store bygninger og legging av omfattende ledningsnett i grunnen, men undersøkelsen viste at det fremdeles lå bevart materiale fra middelalderen i sitt opprinnelige leie, under Stavanger torg.
I arbeidet sitt har hun støtte i det tverrfaglige miljøet ved Arkeologisk museum, som er ganske unikt i Norge: Botanikere, kvartærgeologer, arkeologer og en meteorolog sørger for at det forhistoriske mennesket ses i sammenheng med sitt miljø.
Dospor
– I massen fant vi rester etter læravfall fra skomakeren, hasselnøttskall, bein, myk mose og frukt- og bærsteiner fra avføring som kan fortelle hva fortidsmennesket har spist.
– Mosen og frørestene tyder på at de tømte latrinene sine i Vågen. Latriner er karakteristisk for bebyggelsen i et bysamfunn, man kan jo ikke ha avføring spredt rundt omkring.
– Dette er en av de viktigste sporene vi har av bydannelsen i Stavanger, sier Sandvik.
C14-prøver daterer det organiske materialet til tidlig på 1000-tallet, altså på tampen av vikingtiden. Men kunnskapen om hvordan Stavanger så ut i tidlig middelalder, er sterkt fragmentert.
Domkirken i Stavanger er byens eldste bygning. Bildet viser hvordan torget så ut under fjerningen av undergangen i 2005.
– Spor etter bosetning fra begynnelsen av middelalderen er heller vage: I 2006 ble det funnet noe som kan være rester etter et hus, mest sannsynlig en lagerbygning.
– Vi har også funnet stolpehull som er eldre enn huset, og en hard steinpakning som er eldre enn hullene. Denne steinpakningen kan være et gateløp eller en gangvei, sier Sandvik.
Annonse
Diskusjoner om alder
Med få og spredte bosetningsspor er det vanskelig å rekonstruere et så stort område. Organisk materiale gir derfor viktige opplysninger om hvordan det forhistoriske mennesket levde.
– På den tiden gikk strandlinjen i Vågen inn på dagens torg. Man ser en endring i land-skapet på 1000-tallet. Men byreguleringsspor fra forhistorien, som ferdselsårer og tett bebyggelse, er heller lite påvist i Stavanger, sier Sandvik.
Diskusjoner rundt byens alder var et hett tema på begynnelsen av 2000-tallet.
– Funksjonene i en by og samhandling med omlandet er etter min mening vel så interessante som nøyaktig når byen oppsto, sier Sandvik.
