Annonse

Arkeologi fra rommet

Et norsk foregangsprosjekt bruker satellitter til å finne kulturminner i jordbrukslandskap. Metoden er helt ny og har vakt internasjonal oppsikt.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Satellittbilde av jorde ved Numedalslågen. De fire sirklene på jordet markerer ringgraver. Bildet er tatt av satellitten QuickBird. (Foto: Norsk Regnesentral/Norsk Romsenter/Riksantikvaren)

Strukturer og objekter som er interessante for arkeologene dukker ofte opp når vei eller bygninger skal konstrueres.

Slike funn kan forsinke utbygginger i månedsvis og gi betydelige kostnader.

For lettere å kunne finne kulturminner har et norsk prosjekt tatt i bruk satellittbilder.

Satellittbilder

- Riksantikvaren ønsket en metode for å kunne spore kulturminner, som et tillegg til andre arkeologiske metoder, sier Guro Dahle Strøm, seksjonssjef ved Norsk Romsenter.

Et prosjekt der bilder tatt fra satellitt brukes til å oppdage arkeologisk interessante strukturer kom i gang.

- Vi bestemte oss for å fokusere på områder som allerede var under utbygging og hvor det kunne finnes kulturminner, sier Strøm.

Kjenner igjen former

Riksantikvaren og Norsk Romsenter ga Norsk Regnesentral i oppdrag å utvikle et dataprogram som kan oppdage kulturminnerester på satellittbilder av jordbruksområder.

Numedalslågen i Vestfold fotografert fra rommet. Bildet er tatt av QuickBird. (Foto: Norsk Regnesentral/Norsk Romsenter/Riksantikvaren)

Arkeologisk interessante objekter som hustufter og ringgraver har helt karakteristiske former. Det er disse formene som dataprogrammet kjenner igjen.

- Programmet kan se gjennom et stort område raskt, og gi oss kun de formene som vi er ute etter, sier Strøm.

Bildene som dataprogrammet analyserer er høyoppløselige satellittbilder. De er hovedsakelig tatt av de amerikanskeide, kommersielle satellittene Ikonos og QuickBird.

Begge disse satellittene brukes til blant annet arkeologiske undersøkelser, jordobservasjon, byplanlegging, ressursforvaltning, miljøovervåking, katastrofehjelp og gruvedrift.

Synlig fra rommet

Metoden ble først prøvd ut i Vestfold, blant annet i områdene for en ny trasé på E18. Det viste seg at teknikken oppdaget flere mulige kulturminner i området.

I et område langs Numedalslågen var et av funnene en gruppe på fire graver, hver omgitt av en ring av brent materiale.

Ringene var oppdaget fra før og en av dem var under utgravning, men det er første gang slike ringer blir detektert ved hjelp av satellitt.

Riksantikvaren er svært fornøyd med samarbeidet og med resultatene av prosjektet.

En metode for fremtiden

- I fremtiden vil bruk av satellittdata kunne effektivisere lokaliseringen og forvaltningen av kulturminner og kulturmiljø, sier Anke Loska ved Riksantikvaren.

Prosjektet har kommet langt i utprøving av en metodikk som med noe videreutvikling kan gi forvaltningen et kostnadseffektivt verktøy til bruk på blant annet regionalt nivå.

- Bruk av satellittdata kan blant annet gi større forutsigbarhet i regionale myndigheters planprosesser, sier Loska.

Hun understreker at prosjektet også har gitt nyttige resultater i form av oppdagelser av nye kulturminner.

Internasjonal oppsikt

Programmet har så langt blitt testet ut av Vestfold fylkeskommune og Kulturhistorisk Museum. Det skal nå testes videre i utvalgte fylkeskommuner på jordbruksareal der leting etter kulturminner pågår.

Dersom metodikken viser seg å bli vellykket og akseptert av fylkeskommunene, vil Riksantikvaren vurdere å få kartlagt hele landet slik at alle fylkeskommuner kan få informasjonen tilrettelagt.

Dette er en helt ny måte å oppdage kulturminner på. Prosjektet har derfor vakt internasjonal oppsikt.

Unesco (The United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization) ønsker å få til et samarbeid med Norge om metoden.

Meget vellykket

Strøm er svært fornøyd med resultatene og synes at det har vært et meget vellykket prosjekt.

- Riksantikvaren hadde et behov og undersøkte om satellittdata kunne dekke disse, sier Strøm. Det viste seg å stemme.

Nå går Riksantikvaren selv videre med prosjektet og utvikler datasystemet ytterligere i samarbeid med Norsk Regnesentral og utvalgte brukerpartnere.

- Det er det beste resultatet som vi ved Norsk Romsenter kan få av et prosjekt, avslutter Strøm.

Powered by Labrador CMS