Skaftet er nydelig utskåret av valbjørk, en slags misvekst hos bjørk som danner spesielle mønster i veden. Det festede knivsbladet er svært godt bevart.

Kniven ser ut som den kunne vært i bruk nylig, men den smeltet ut av isen for noen år siden.

Etter å ha ligget der i 1.500 år.

– Det er noe med det at man kan liksom forestille seg at en person stakk den inn i en av reinene som nettopp hadde blitt skutt, sier brearkeolog Lars Pilø.

– Så har de klart å miste den eller glemme den igjen der oppe. Det kan man kjenne seg igjen i. Det kunne skjedd med noen som var ute og jaktet også i dag.

Funnstedet på Trollsteinhøe inneholdt det arkeologene typisk finner på steder som har blitt brukt til reinsdyrjakt i tusenvis av år. Skremmepinner som ble brukt til å manipulere reinsdyra inn i posisjon, piler, buestillinger som jegerne gjemte seg bak og rester etter bein og gevir.

Og så det gjeveste funnet, en perfekt bevart kniv.

De beste forholdene

Trollsteinhøe i Jotunheimen er en av de høyeste stedene som brearkeologene ved Innlandets sikringsprogram Secrets of the Ice har gjort feltarbeid på.

– Vi er på 2.100 meter. Det er spesielt høyt oppe og ekstra kaldt og tørt, sier Pilø.

Det er disse forholdene som gjør at gjenstandene er så velbevarte.

De første gjenstandene som ble hentet ned fra Trollsteinhøe i 2011, ble alle datert til for omtrent 1.500 år siden. Altså ble de mistet eller glemt igjen der oppe rundt år 500. Men så kom 2019, med en god og varm sommer som smeltet bort masse snø og is. Og der, lenger inne i isen, lå det enda eldre ting. For eksempel piler som var både 3.000 og 4.000 år gamle.

– Ting fra bronsealderen og steinalderen er ofte begravet enda lenger inn i isen enn tingene vi finner fra jernalderen, forklarer Pilø.

Etter feltarbeid skrives det alltid utførlige rapporter fra alle områder brearkeologene har vært på, og rapporten for Trollsteinhøe ble skrevet for en stund siden. Men med så mange nye funn måtte en ny intern rapport skrives, som ble oppsummert og delt nylig i en rekke poster på programmets populære Facebook-side.

Masse pinner til å være en så liten plass

På den bitte-lille snøfonna på Trollsteinhøe fant arkeologene et imponerende antall skremmepinner – totalt 362 stykker.

Under feltarbeid på en annen plass, Sandgrovskaret, som også nylig ble oppsummert i en intern rapport, fant de bare 32.

Skremmepinner var det ordet bokstavelig talt sier: pinner brukt til å skremme reinsdyrene inn i posisjoner der det var lett å treffe dem med pil og bue.

Hundrevis av slike skremmepinner er funnet på tre andre plasser i tillegg til Trollsteinhøe.

Hvorfor er det hundrevis av skremmepinner på en plass og nesten ingen på andre steder?

– La meg si det rett ut – det er mye vi ikke skjønner enda, sier Pilø.

En teori om pinnene handler om hvordan snøfonnene ser ut i landskapet. I åpne landskap ville det vært nødvendig å bruke en god del skremmepinner for å få reinen på nært nok hold til å treffe med pil og bue. Dette stemmer for de tre andre plassene, men egentlig ikke for Trollsteinhøe.

En annen mulig forklaring er at mengder av pinner kan ha blitt mistet samtidig ved noen få anledninger, når et jaktlag har blitt overrasket av dårlig vær.

– Det kan ha stått 200 pinner i noen linjer, så har det blitt uvær, tidlig snø – det kan komme i august i sånne høyder, også har det ført til at pinnene har blitt nedsnødd, sier Pilø.

– Så det kan være noe funksjonelt og noe helt tilfeldig.

Tre ullsnorer som har vært festet til skremmepinnene har blitt datert til 400- og 500-tallet. Tre furuvimpler, som også har vært festet til skremmepinnene, har derimot blitt datert til 200-tallet.

Men furu kan ha høy egenalder og derfor være litt skummelt å datere på, ifølge Pilø. Det betyr at dateringen gjerne kan være eldre enn den faktiske bruken av trebiten. Pilø mener derfor dateringen til snorene er bedre å stole på. De stemmer dessuten også overens med dateringen av pilene som er funnet på stedet.

• Les også: I over 6.000 år har folk mistet piler og andre ting ved dette stedet i Jotunheimen

Vikingene utryddet dem nesten

En rekke vulkanutbrudd rundt år 536 startet det som kalles den senantikke lille istid. Klimaet over hele planeten ble påvirket, og livet ble ekstra hardt i det kalde nord.

– Våre funn fra fjellet viser at når du får den klimaforverringen, så øker antall funn fra isen, forteller Pilø.

– Vi spekulerer i om dette er et tegn på klimatilpasning – utbyttet fra landbruket ble dårligere på grunn av kaldere klima, og da har man kompensert med å øke jakten.

• Les også: Fimbulvinteren er ikke en myte

Fram til vikingtiden var reinsdyrjakten likevel bærekraftig. Det var ikke flere jegere enn at de samlet sett ikke gjorde noe merkbart innhogg i bestanden.

Under vikingtiden oppstod imidlertid et Nord-Europeisk marked for handel med reinsdyrskinn og gevir. Det gjorde at jakta skiftet karakter.

Vikingene lagde massefangstanlegg der de kunne fange og drepe horder av reinsdyr til eksport.

– Andre studier fra Innlandet viser at det skjer noe med genetikken til dyra på denne tida, forteller Pilø.

– Det oppstod en situasjon der det var få reinsdyr igjen. Bestanden ble nesten helt knekt.

Offpiste for å finne steinalderen

Så langt har Secrets of the Ice fremst jobbet med å sikre funn fra steder som har vært knyttet til gårder nede i dalene. Hvis vi tenker oss et par tusen år bakover i tid, så er dette fornuftig.

Men disse gårdene var kanskje ikke så relevante for jegerne under steinalderen eller bronsealderen.

– De kan ha brukt landskapet på en helt annen måte. De områdene vi ser på som avsides i dag var kanskje ikke avsides i det hele tatt under steinalderen, sier brearkeolog Pilø.

Begrenset tilgang på ressurser gjør at det ikke er helt lett å prioritere forsøk på å komme seg til vanskelig tilgjengelige områder der snøen og isen kanskje ikke har smeltet nok enda til å avsløre spor fra fortiden. Men det står helt klart på ønskelista.

– Isen i det norske høyfjellet kommer i stort omfang til å forsvinne i løpet av dette århundret, sier Pilø.

– Det er den litt dramatiske og ikke så hyggelige bakgrunnen til våre spennende funn.

Denne artikkelen kan også leses på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Her redder arkeologer en 1.300 år gammel ski ut av isen

Endelig har de funnet den andre halvparten av det som kan være verdens best bevarte forhistoriske skipar.