I det som en gang var et bryggefundament på havna i
Tønsberg, en av Norges eldste byer, har arkeologene funnet en sjelden
spillebrikke.
Spillebrikker som sådan er ikke et sjeldent funn. Det er
egentlig noe arkeologene finner en god del av. Folk spilte så mye under
middelalderen at de utviklet gamblingproblemer
som ble adressert i lovverk.
Men på akkurat denne brikken er det runer.
På den ene siden er det en r, og på den andre siden er det en
u.
– Å finne runer er spesielt, sier arkeolog Hanne
Ekstrøm Jordahl til forskning.no.
Hun er kontorleder for NIKUs kontor i Tønsberg og prosjektleder
for utgravingen i Tønsberg sentrum.
– Vi har plukket opp mange hundre trebiter og
ribben fra storfe, ting vi tenker det kan være innrissing på, og snudd på dem
og tittet på dem flere ganger. Så det var litt sånn yes, der kom den!
Og så fant de mer!
Spillebrikken var det første runefunnet i Tønsberg på over
åtte år, til tross for store utgravinger.
Også fant de altså enda mer runer denne uka, på en runepinne.
– Nå har vi to runefunn i løpet av ganske kort
tid, begge nede i dette havneområdet. Det er sånt vi blir skikkelig gira av,
sier Ekstrøm Jordahl.
– Dette er ikke hverdagslige funn.
Arkeologene synes de ser tre runer på runepinnen, som
kanskje har vært en merkepinne - altså en slags merkelapp av noe slag. Den tydeligste ser ut som en t.
– Hva som eventuelt står her, får vi ikke vite mer
om før en av runologene har fått sett på det, sier Ekstrøm Jordahl.
Drakk og spilte på havna
Spillebrikken på ca 5 cm i diameter er i utrolig god stand,
men noe brannskadet, forteller Ekstrøm Jordahl.
Den har ligget tett pakket inn i treflis i kanskje 800 år. Dateringsprøver
er ikke sendt inn enda, men Ekstrøm Jordahl tipper vi er på 1200-tallet.
– Man kan jo se for seg noen scenarioer. Vi her
helt i nedre bydel her, ved havneområdet. Her satt de kanskje på en av byens skjenkestuer,
spilte brettspill og tok seg et glass. Det er artig å tenke på,sier Ekstrom Jørdahl.
Annonse
Ekstrøm Jordahl og kollegaene foreslår at brikken kan ha
blitt brukt til å spille Dam.
Det ble også funnet tre andre spillebrikker i nærheten. En
av dem var laget av tre, og to var laget av gevir, den ene med sirkeldekor.
Det er en rune-r
Runolog Kristel Zilmer fra Kulturhistorisk museum har tatt imot
spillebrikken fra Tønsberg-utgravingen og bekrefter at det står r på den ene
siden og u på den andre.
– Det er interessant at en del runer og latinske
bokstaver sammenfaller i form, sier Zilmer.
R-en på spillebrikken er lik den vi selv bruker, og som også
folk under middelalderen ville kjent fra latinsk skrift.
– Men her beskriver vi r som en rune, for
det er det vi forventer å finne på denne typen små gjenstander fra en
middelalderby. I tillegg står det u på motsatt side, og begge tegnene
har en utforming som er vanlig i runeskrift, sier Zilmer.
Zilmer har sett på spillebrikken før konservering, mens den
fremdeles har ligget i vannbad.
Når brikken tørker, kan den krympe noe. Det blir også lettere
å se hva som er riss og kutt laget med vilje og hva som kan være tilfeldige skader.
Runepinnen har Zilmer bare sett på bilder, men hun bekrefter
at det ser ut som mulige runer, og at det tredje tegnet ser ut som en t-rune.
Sigrid og Arnes spillebrikker
Totalt er det ikke funnet flere enn 5-6 spillebrikker med
runer i Norge, forteller Zilmer.
Annonse
To av dem ble funnet i Oslo på 1980-tallet. På den ene står
det innrisset navnet Arne, eller Árni som det var den gangen. På den
andre står kvinnenavnet Sigrid (Sigríðr).
Ved Bryggen i Bergen er det funnet en spillebrikke av
hvalbein med sirkeldekor på oversiden. På undersiden er det innrisset Viking (Víkingr)
– som var et kjent mannsnavn i nordisk middelalder.
På en bit av en mulig spillebrikke funnet i Tønsberg tidlig
på 1970-tallet står det kanskje Lodur (Lóðurr). Også dette er et navn,
kjent fra gudediktet Voluspå.
Kanskje har noen bare risset inn navnene Viking og Lodur,
eller kanskje var dette navn som hadde en funksjon i spillet de tilhørte.
– Den har jeg ikke sett selv, men fra bildene kan
man se at det er en spillebrikke av kleberstein med innviklet ornamentikk. Så
er det ment at man kan se runeformer som inngår i dekoren, og har tolket det
som runeskrift, sier Zilmer.
Vågalt terningspill
Fra sikre funn så ser det altså ut som at en del folk har
risset inn navnet sitt på spillebrikkene sine.
På det nyeste tilskuddet i samlingen står det bare
to bokstaver, en på hver side.
– Det er litt åpent hva disse enkle runene står
for. Er det knyttet til en person eller er det brikken selv som er markert på
en måte som har gitt den en funksjon i spillet?
– At spill og andre aktiviteter har vært en del av
hverdagen i middelalderbyen det kan vi gå ut ifra, sier Zilmer.
Spill var underholdning, det var utvikling av strategiske
kunnskaper, og det kunne som nevnt skape problemer, eller kanskje muligheter, for
de involverte.
Annonse
En runepinne funnet på bryggen i Bergen bekrefter dette.
På den ene siden står muligens mannsnavnet Erlend, og noe om
å satse penger – tolkningen er litt uklar. På den andre siden står det, ifølge
tolkning av runolog Aslak Liestøl, at «av vågalt terningspill kommer mangt
slags».