Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

I fjor fikk forskerne såvidt filmet noen sekunder av skipet før batteriet var tomt. I år fikk de en time med video. Dybden har tidligere blitt målt til 410 meter, men nye målinger viser 415 meter. Kameraets dybde viser 426 meter på grunn av måleusikkerhet i undervannsroboten som er brukt.

(Foto: NTNU)

Nye bilder av vraket som ligger på over 400 meters dyp i Mjøsa

For to år siden dukket det opp et vrak på sonarbilder fra Mjøsa. Nå vet forskerne mer om hva slags fartøy dette kan ha vært.

Ida Irene Bergstrøm Journalist

Publisert 02.11.2024 - 00:02

Det startet med at Forsvarets forskningsinstitutt skulle få oversikt over ammunisjonen som ble dumpet i Mjøsa mellom 1940 og 1970.

Men midt blant bomber og granater plukket undervannsroboten også opp signaler fra noe annet. Et skipsvrak.

Nyheten med sonarbildene av skipsvraket gikk verden rundt i desember 2022.

Under fjorårets tokt fikk forskerne et lite videoglimt av skipet, før undervannsroboten gikk tom for strøm.

Nå har forskere endelig fått filmet skipet skikkelig.

Været ødela for prøvetaking

– Basert på de bildene vi har nå, så mener vi at dette er det vi kaller en føringsbåt, en lokal båttype som ble brukt på Mjøsa til alt fra frakt til persontrafikk, sier marinarkeolog Øyvind Ødegård fra NTNU.

Nylig prøvde Ødegård og kollegaene å ta en prøve av båten for å datere den, men været spilte ikke på lag.

Kanskje får de en ny sjanse neste år.

Teknologien har fungert aldeles utmerket denne gangen, forteller Ødegård. – Vi har samlet masse data fra vraket og dumpfeltet, som nå skal prosesseres og analyseres. Fra venstre: Asgeir Sørensen, Geir Johnsen og Øyvind Ødegård, alle fra NTNU.

En undervannsrobot med gripeklo ble sendt ned for å ta en dateringsprøve av treet, men været var for røft og forskerne måtte gi opp. Men de fikk flotte bilder av velbevart treverk.

Må ha ligget der ganske lenge

Men selv uten en bit av treverket, så gir de nye bildene noen nye hint om Storfjordvraket.

– Vi ser at det er veldig godt bevart, sier Ødegård.

– I ferskvann er det ikke organismer som pelemark som spiser opp treverk. Men det gjør det samtidig vanskelig å si noe om hvor gammelt det er fordi det er vanskelig å vurdere nedbryting.

Forskerne har tidligere anslått at skipet ble laget en gang mellom 1300-tallet og 1850.

– Det kan være veldig gammelt, og det kan være relativt ungt, bekrefter Ødegård.

Det at skipet ligger så langt nedi sjøbunnen, gir et hint om at vi skal lenger tilbake i tid.

– Det er så vidt det stikker opp bordgang og en stavn, og det ligger mye sand og sedimenter oppå skipet. Så det må ha ligget der ganske lenge, sier Ødegård.

Professor Asgeir Sørensen med Blueye ROV-en som filmet vraket. ROV står for Remotely Operated Vehicles, det er en drone til bruk under vann. Blueye er et norskutviklet merke som skal være utviklet for bruk i røffe klima.

Kommer til å knekke koden

Arne Julsrud Berg er direktør for Mjøsmuseet.

Han har selv dykket etter og fått datert rundt 20 skipsvrak i Mjøsa.

– Ned til 20 meters dyp har vi funnet dampbåter fra 1800-tallet og føringsbåter bygget på slutten av 1700-tallet, forteller Julsrud Berg.

Men 90 prosent av Mjøsa er dypere enn 20 meter. Her kan det dukke opp litt av hvert, håper museumsdirektøren.

– Vraket i Storfjorden er det mest spennende vi har funnet så langt. Det er det eldste og faglig sett mest spennende, sier han.

Og nå som batteristyrke og andre tekniske utfordringer på 400 meters dyp er løst, så er Julsrud Berg sikker på at vi kommer til å få svar på akkurat når båten er fra.

– Det er nesten en halv kilometer ned dit, så dette med strøm, batteri, vær og vind er utfordrende. Men det vil de løse, og vi kommer til å få et fantastisk bilde av denne båten. Vi kommer til å knekke koden, sier han.

Dette er sonarbildet av skipsvraket som ble plukket opp da Forsvarets forskningsinstitutt og NTNU undersøkte Mjøsa for snart to år siden.

Blyanttegning av en føringsbåt på Mjøsa fra 1872. Det er en sånn type båt forskerne tror de har funnet på over 400 meters dyp.

Fra vikingtida til 1800-tallet

Skipet som ligger der nede i dypet, er intakt, forteller Julsrud Berg. Alle delene er der og kan dokumenteres.

– Med teknologien NTNU har, så vil de klare å tegne opp skipet slik det en gang så ut.

Men å si noe sikkert om datering akkurat nå er altså fortsatt ikke mulig.

– Klinkbåttradisjonen er fra vikingtida og strekker seg til ut på 1800-tallet. Det er samme tradisjon og båtene ser ganske like ut, sier Julsrud Berg.

– Men det er farlig å mene for mye sterke ting om datering før du har en skikkelig prøve.

Det han kan si noe om, er at fartøy på Mjøsa bygget fra slutten av 1700-tallet og framover ble laget av sagde bord. Før det var det snakk om bredere bord telgjet med øks. Og det er den typen bildene av Storfjordskipet viser.

– Så det er et alderdommelig fartøy.

Spennende funn – er det et skip?

– Det er ikke vanskelig å stemme i når dette omtales som et spennende vrakfunn, sier Knut Paasche, arkeolog ved NIKU og en av Norges fremste eksperter på skipsarkeologi.

Han sier det er mye som tyder på at båten er bygget i den fellesnordiske klinkbyggertradisjonen.

Men også Paasche påpeker at tradisjonen for å bygge båter på denne måten er lang. De kan være fra 200-300-tallet, og de kan være ganske moderne.

– Det hadde selvfølgelig vært spennende om vraket stammer fra vikingtid, og det er ingen tvil om at det var stor transport på Mjøsa også den gangen. Men den kan like gjerne være eldre eller yngre. Vi må nok smøre oss med tålmodighet til vi får nærmere dateringer.

Paasche påpeker også at det ikke egentlig er snakk om et skip. Vraket i Mjøsa har vært omtalt som et skipsvrak siden det først ble oppdaget.

– Det er å ta litt hardt i, sier Paasche.

En båt blir nemlig ikke et skip før det er over 12 meter langt.

– Dersom det stemmer at den har vært 10 meter lang, vil det i henhold til tradisjonen være riktigere å kalle det en stor båt, ikke et skip. Mjøsbåt kunne kanskje være en god betegnelse.