Prosjektet “Naturlige klima- og miljøendringer i Arktis, og menneskets evne til tilpasning. Fra forskning til allmenn kunnskap” er et av tre faneprosjekter som Norge stiller med i forbindelse med Det internasjonale polaråret.

Arkeologi- og geologiforskere fra Universitetet i Tromsø skal bidra til prosjektet, sammen med et landslag av forskere fra hele landet.

Arkeologiprofessor Hans Peter Blankholm ser frem til dette tverrfaglige samarbeidet.

- Jeg synes at det er kjempefint at vi sammen med geologene kan bidra til å løse noen av fortidens gåter. Fra arkeologisk ståsted kommer vi til å forske på Nordkalotten i tidlig etteristid, som var for omtrent 10 000 år siden.

- Vi vil se på hvordan steinaldermenneskene som bodde her på den tiden forholdt seg til vann, hav, is og temperaturforandringer, forteller professoren.

Hvor kom de fra?

Formålet med det omfattende forskningsprosjektet er å lage nye modeller og scenarier for hvordan den tidlige bosetningen av Nordkalotten har foregått, forteller Blankholm.

- Inntil nå har de fleste ment at de tidligste menneskene kom til nordområdene sørfra, men en del hypoteser utforsker muligheten for at de også kom østfra. Det finnes også mange hypoteser om hvordan og hvorfor folk kom seg så langt nord. Den ene grunnen kan være at de fulgte reinen nordover.

- Men de tidlige menneskene var også veldig sterkt knyttet til det marine miljøet, og utnyttet de marine ressursene godt, sier professoren.

Klimaforskning blant steinaldermennesket

Det Blankholm vet er at forflytningen skjedde veldig fort. I arkeologenes språk betyr det at relativt store folkemengder forflyttet seg på 500-1000 år.

- Vi har dessverre ingen bedre kronologisk oppløsning enn dette. Dermed kan man si at vi tillater en del slingringsmonn på akkurat dette tidsbegrepet. Det vi håper å oppnå gjennom faneprosjektet er blant annet en bedre kronologisk oppløsning ved hjelp av geologenes arbeid.

- Geologene kan blant annet fortelle oss i detaljer om den forandringsprosessen i området som kom med isens tilbaketrekning. De kan hjelpe oss å finne frem til eksempelvis en kuldeperiode på femti år. Deretter kan vi gå inn og se hva femti år med kalde somre har betydd for befolkningen.

Optimalt i Nord

Professor Blankholm ser med undring på mange av arkeologenes og publikums marginalisering av nordområdene. Ofte blir han møtt med spørsmål om hva i all verden som kunne ha ført til at mennesket bosatte seg på så utsatte, kalde og tilsynelatende karrige områder.

- Arkeologifaget har blitt styrt av den vestlige kulturen som har sett på nordområdene som noe mystisk. Men det må være en god årsak til at menneskene kom hit opp så raskt etter istiden.

- Jeg tror at det var helt optimale leveforhold her oppe i den tiden, og at det må ha vært absolutt fantastisk for disse menneskene å være her.

Professoren utdyper dette ved å på peke at de menneskene som ble i Sør-Skandinavia måtte forholde seg til en helt ny type naturlandskap, med nye dyrearter, planter og en helt ny måte å styre sine liv på.

De som forflyttet seg nordover, fulgte etter velkjente dyr og velkjent levemønster.

Menneskeheten som helhet

Hans Peter Blankholm forteller at det er uvisst om pionerene som bosatte seg her forholdt seg til faste territorier.

- Vi skal se på dynamikken i folkeforflytningen som førte til befolkningen av blant annet Nord-Norge. Trolig flyttet flere grupper inn og omkring i området. Hvem de var vet vi ikke.

- Så langt tilbake i tid som vi går er det vanskelig å snakke om bestemte etniske grupper, eller om hvordan pionerene så på seg selv og andre.

Han mener at det er viktig å være bevisst en mulig nasjonalistisk eller etnosentrisk holdning i arkeologien.

- Arkeologien bør bidra til forståelse av menneskeheten som helhet - hvordan vi som mennesker har forholdt oss til hverandre og våre naturlige omgivelser. Langtidsperspektivet i arkeologien gir oss et unikt utgangspunkt for dette.

- Disse relasjonene behøver vi hjelp til å formidle til publikum og politikere, og derfor er jeg veldig glad for at vi gjennom dette prosjektet skal bidra til utdanning av forskningsjournalister.