Bilde A er tatt med vidvinkel og viser tre kvinner begravet i en kornsilo for 5.600 år siden. Kvinnen helt øverst var dekket av et materiale som har råtnet - som vist på rekontruksjonen på bilde B. Det er de to andre kvinnene forskerne mener ble ofret og drept med en selvkvelningsmetode, fordi skjelettene er plassert så rart, liggende på magen med bøyde knær og føttene pekende opp mot ryggen.(Foto: A. Beeching)
Steinalderbønder skal ha ofret mennesker med selvkvelning i håp om bedre avlinger
Skjeletter er funnet i svært uvanlige posisjoner i graver. Franske arkeologer sammenligner med en mafia-metode, men professor i Bergen er skeptisk.
De rituelle ofringene skal ha foregått på verst tenkelige
vis.
Hele opphavet til studien kommer av at arkeolog Eric Crubézy
leste en artikkel om en drapsmetode brukt av den italienske mafiaen under
navnet incaprettamento, skriver magasinet
Science.
Ofrene ligger på magen og får et tau bundet rundt anklene
og nakken. Vekten av beina som siger ned, kveler dem sakte. Drapsmetoden brukes
for å statuere et eksempel.
Brått husket Crubézy en utgraving han var med på for 40 år
siden, i den franske Rhônedalen. I et 5.600 år gammelt byggverk som var bygget
som en kornsilo – men som ikke viste tegn til å ha blitt brukt til å oppbevare
mat av noe slag, fant arkeologene tre kvinner i svært unaturlige posisjoner.
Knuste slipesteiner var strødd over kroppene deres.
I
en nylig publisert artikkel fremsetter Crubézy og kolleger teorien om at to
av kvinnene ble drept ved incaprettamento og at de ble ofret som del av
tidlige steinalderbønders ritualer.
Arkeologene har gått gjennom steinalderutgravinger i Sentral
og Vest-Europa og har endt opp med 20 skjeletter fra 15 ulike steder som de
mener representerer det samme ritualet. Det er den unaturlige måten skjelettene
ligger på i graven, blant annet med unaturlig bøyde bein, som forskerne tolker i
retning av incaprettamento.
– Det er horribelt, sier Crubézy til Science om
metoden.
– Det er virkelig grusomt. Du tvinger folk til å
kvele seg selv.
De ulike kroppene ble begravet i en periode på 2.000 år,
mellom 5.500 f.Kr. og 3.500 f.Kr, altså samtidig som jordbruket bredte seg ut
over kontinentet.
Flere spor peker i retning av at ofringene har å gjøre med å sikre tilstrekkelig sol og regn til avlingene, mener forskerne. Flere av plassene hadde byggverk med åpninger mot sommer- og
vintersolverv. Graven med de tre kvinnene var for eksempel del av et byggverk som var vendt mot sommersolverv.
Foruten mennesker var det også spor etter dyreofringer og
knuste slipesteiner.
Et felles steinalderritual
Funnet av disse like plassene, med spor som ligner på
hverandre, peker i retning av et felles ritual. Ikke bare ble det praktisert
i hele Europa, men holdt faktisk stand i 2.000 år, tror Crubézy og
kollegaene.
Han sammenligner det med at folk i middelalderen kjente
igjen den symbolske betydningen av korset, selv om de snakket ulike språk,
spiste ulik mat og bodde på helt forskjellige steder.
– Det er det samme ritualet, men funnet i ulike
kulturer, sier han.
– Det er noe som har forent folk, tror han.
Plassene der ofrene er funnet begravet, er ikke boplasser. De
er gjerne et stykke unna boplassene.
Annonse
– Vi lener oss mot en hypotese om at disse
plassene, på bestemte tidspunkter i historien, har fungert som felles
samlingssteder der matsikkerhet og landbrukets syklus ble æret, spesielt
gjennom praktiseringen av menneskelige ofre, skriver Crubézy og kollegaene i
den vitenskapelige artikkelen.
Ikke mulig å vite
– De har funnet en spennende begravelse med noen
konstellasjoner av individer. Og de har en idé om at disse konstellasjonene
viser at de har dødd ved tvungen selvkvelning. Det er en spennende mulighet,
sier Daniela Hofmann, professor i arkeologi ved Universitetet i Bergen.
– Men de er forsiktige i formuleringene sine i
artikkelen. For de kan ikke si at det definitivt er dette som har skjedd, sier
hun.
Eventuelle beviser for at de 20 skjelettene arkeologene har
funnet frem til, faktisk døde ved incaprettamento, har for lengst råtnet bort.
Bertrand Ludes, en av arkeologene bak den nye studien, er også
tydelig på at de ikke kan slå fast hvordan de ulike steinaldermenneskene som
studien tar for seg, har dødd.
– Det er ingen tegn i skjelettene som kan fortelle
oss helt sikkert om de var bevisste, eller levende, da de ble lagt i graven,
sier Ludes til Science.
Blander sammen ting
Det som imidlertid er mer problematisk, ifølge Hofmann, er
den større sammenhengen som de franske arkeologene setter de uvanlig plasserte
skjelettene i.
– De trekker inn alt mulig fra alle mulige steder,
sier hun.
– Det er flere tusen år som de blander sammen. De
tar for seg to steinalderperioder som har sine særtrekk, en tidlig og en sen.
Men så har de et hull i midten der de ikke har data fra graver, bare
forsamlingssteder. Uansett snakker de som om «steinalderreligionen» var det
samme hele veien gjennom.
20 tilfeller på 2.000 år er lite datagrunnlag, mener Hofmann.
Annonse
Hun har selv et forskningsprosjekt gående om rituelle
ofringer under steinalderen, der de blant annet ser på silo-ofringer. Det
finnes tusenvis av silogruver og lignende byggverk som har blitt fylt av
ofringer gjennom den europeiske steinalderen.
I Sør-Tyskland var det i noen tider vanlig å begrave folk i
silogruver. I andre regioner og perioder finner man mest dyr og keramikk i dem.
– Det er en felles praksis her med å grave viktige
ofringer ned. Men vi kan ikke gå fra det til å påstå at det å drepe folk på nettopp
denne måten var noe av det viktigste med den religiøse utøvelsen, sier Hofmann.
– I artikkelen virker det som om de tror de har
funnet ut av de opprinnelige tankene rundt ofringer i groper og at de danner
en ubrutt tradisjon. Men det er mer sammensatt enn det, og over tid forandrer
ting seg.
Ikke samme religion
Ritualer kan ha visse fellestrekk uten å være uttrykk for
samme religion, understreker Hofmann.
Hun viser til kristendommen, jødedommen og islam – alle tre
såkalte abrahamittiske religioner som deler noen sentrale oppfatninger.
– Men vi kan ikke påstå at disse tre er samme
religion av den grunn, sier Hofmann.
Og hvordan man kan drepe noen, har folk kommet på selv på ulike
tidspunkter i historien.
– Forskerne viser selv til at mafiaen bruker denne
metoden i dag. Det henger ikke sammen med det som skjedde for tusenvis av år
siden bare fordi det er samme drapsmetode.
Drept eller ofret?
At folk har blitt drept i steinalderen, er det ingen tvil om.
I skjeletter funnet i myr er ofte så mye bevart at man tydelig kan se hvordan
noen har blitt drept, for eksempel Vittruppmannen
som ble klubbet i hjel. Arkeologene tror at han kanskje ble ofret.
Annonse
Men går det an å vite at noen ble ofret?
– Vi har vanlige graver og graver som skiller seg
ut, sier Hofmann.
– Men det kan hende de som ligger der, ble drept
fordi de gjorde noe kriminelt, eller det kan være fiender som man har fanget i
slåsskamp.
Likevel mener arkeologer at de finner spor etter menneskelige
ofringer, for eksempel hvis de finner dyr i lignende kontekster som de tenker
seg har blitt ofret.
Å klassifisere noe som en ofring, handler blant annet om å
gjenkjenne et mønster. Å finne ut hvordan noen har blitt drept, å sammenligne
med det som fremstår som en vanlig begravelse fra samme tidspunkt og se om det
er flere lignende tilfeller av uvanlig død og begravelse.
– Vi kan gjøre det sannsynlig, men vi kan aldri
være helt sikre, sier Hofmann.
Selv om hun er skeptisk til arkeologenes teori rundt de 20
skjelettene, så er den nye studien et viktig bidrag, ifølge Hofmann.
– Det er viktig å bli mer obs på dette når andre
skal grave ut silogruver, og det er viktig at man dokumenterer skikkelig når
man graver ut, sier hun.
– Det er noe felles her, og det er fint å løfte
det opp.P