Grauballemanden er et 2.000 år gammelt myrlik som ble funnet i 1952 i Nebelgaard Mose, vest for Århus. Funnet er svært godt bevart, slik at forskere har kunnet studere alt fra Grauballemandens hud, hår, tenner og kropp til hans siste måltid. De mener han kan ha blitt gitt som gave til gudene i mosens dyp, ifølge Moesgård Museum, der liket er utstilt.(Foto: Sven Rosborn)
Flere tusen mennesker har blitt funnet i myrer i Europa. Hva slags historier forteller 12.000 år med levninger?
Mange av dem endte livene sine på grusomt vis, men det er mange grunner til at noen kan ha havnet i en myr.
I løpet av de siste hundre årene har det dukket opp flere svært godt bevarte menneskelevninger i myrer i Nord-Europa.
Et av de mest kjente funnene ble gjort i 1950. Da fikk politiet i Silkeborg i Danmark telefon om at det hadde blitt funnet et lik i en myr.
Liket dukket opp mens noen gravde opp torv i området. Finnerne var sikre på at det var snakk om en mann som nylig hadde blitt drept, ifølge Museet i Silkeborg.
Mannen var faktisk blitt myrdet, men drapet skjedde for rundt 2.500 år siden. Han ble sannsynligvis hengt, og personen er nå kjent som Tollundmannen.
Tollundmannens svært godt bevarte ansikt. Han døde rundt 300 f.Kr.(Foto: Sven Rosborn)
Å grave opp torv har vært relativt vanlig arbeid i land med mye myr, siden det blant annet kan brukes som brensel.
Kroppen til Tollundmannen er dessverre ikke bevart, utstillingen består av en modell. Bare hodet er igjen, men det er svært godt bevart, og du kan tydelig få et inntrykk av hvordan denne mannen så ut mens han var i live.
Tollundmannen er bare et av mange svært godt bevarte lik fra forhistorisk tid som kommer fra europeiske myrer. Forskerne vet om rundt 2.000 individer som er funnet i myrer i Europa, men langt fra alle er like godt bevarte.
I noen myr-områder kan det være spesielt gode bevaringsforhold, hovedsakelig på grunn av spesielle typer torvmose.
Disse mosene har bakteriedrepende egenskaper. Det er en svært viktig årsak til at noen lik nesten ikke brytes ned i myra, ifølge en ny studie i tidsskriftet Antiquity.
Men disse kjente myrlikene hvor både hud og hår er bevart, representerer bare noen av menneskelevningene som er funnet i myrer. Bevaringsforholdene varierer, og noen steder blir kun skjelettene bevart. Både hele skjeletter og enkeltknokler fra mennesker er funnet i våtmarksområder.
I de aller fleste tilfeller tror arkeologer det er knokler som er bevisst blitt lagt ned i myra, ifølge arkeolog Grethe Bjørkan Bukkemoen.
Hun er arkeolog og utgravningsleder ved Kulturhistorisk museum og har vært med på å lede undersøkelsen av et myrskjelett som ble funnet på Starane på Hedmarken. Funnene er beskrevet i denne forskningsartikkelen fra 2018, publisert i tidsskriftet Journal of Wetland Archeology.
Mange av de best bevarte myrlikene kommer fra Danmark. Dette er en myr i Gribskov i Danmark. Dette er et illustrasjonsbilde, og det er ikke kjent om det er funnet noen levninger her.(Bilde: Jean Schweitzer/Shutterstock/NTB)
Er ofte preget av vold
Menneskelevninger som blir lagt ned i myr, er et fenomen som dukker opp i store deler av Europa. De mest kjente myrlikene er naturlig nok de best bevarte, og de stammer gjerne fra Danmark, Nederland, Belgia og De britiske øyene.
De godt bevarte likene bærer ofte preg av vold, og de har endt sine dager på voldsomt vis.
Men det finnes skjelettfunn fra mange andre land, for eksempel Norge. Fordi skjelettene sjeldent er komplette, er det ofte vanskelige å fastslå hvorfor disse menneskene døde.
En nederlandsk forskergruppe har nå samlet informasjon om alle funn av både skjeletter og bedre bevarte lik fra myrer i Nord-Europa. De har systematisert kunnskap om alle funnene, og de leter etter eventuelle mønstre. Artikkelen er publisert i tidsskriftet Antiquity.
Annonse
Hva viser forskningen, og hvorfor havnet folk i myra?
Bildet viser forskjellige typer levninger som har blitt funnet i myr. Det er alt fra skjeletter til svært godt bevarte lik. Hodet nede til venstre ble funnet ved Stidsholt i Danmark og er fra et menneske som ble halshogget.(Bilde: Van Beek et al/Antiquity/2022)
En stor topp
– Dette er en god artikkel, og de får fram en samlet oversikt over alle funn innenfor et stort tidsspenn og innenfor et stort geografisk område, sier Grethe Bjørkan Bukkemoen til forskning.no.
Bukkemoen understreker at denne nye oversikten inkluderer både de godt bevarte myrlikene og alle myrskjelettene som er oppdaget i nordeuropeiske myrer.
Hun peker på at forskerne har samlet svært mye kunnskap om alle de forskjellige funnene, som kjønn, funnkontekst, alder og dødsårsak. Dette gir et svært godt grunnlag for videre forskning, mener Bukkemoen.
De tidligste kjente menneskelevningene i Nord-Europa fra myr er over 11.000 år gamle, men det er få funn fra de neste par tusen årene. Deretter tar det seg kraftig opp, og perioden med flest funn strekker seg fra rundt 3.000 til 1.000 år siden.
Det er avdekket rundt 180 forskjellige funn fra denne perioden. De aller fleste stammer fra dagens Danmark, selv om det også er gjort funn i blant annet Nord-Tyskland og Storbritannia.
Tollundmannen, Grauballe-mannen, Yde-jenta og flere andre kjente mummifiserte lik fra myrer stammer fra denne perioden.
Bukkemoen trekker fram at de aller fleste menneskefunnene i myrer er fra perioden som begynner rundt 500 f.Kr. Men denne nye oversikten viser at perioden med mange funn ser ut til å ha begynt tidligere og vart lenger enn tidligere antatt.
I perioden mellom år 1100 og 1900 er det gjort klart flest funn på de britiske øyene. Om dette er tilfeldig eller kan spores til forskjellige utvalg eller tydelige historiske mønstre, er uklart. Det kan kanskje framtidige studier kaste mer lys over.
Men en ting er klart. De godt bevarte kroppene fra rundt 500 f.Kr bærer ofte spor etter vold og brutale avslutninger på livet.
Et eksempel er det nederlandske myrliket kalt Yde-jenta. Denne mumien er datert til å ha levd en gang rundt det første århundret e.Kr., og kroppen er svært godt bevart.
Hun ble også funnet med et flettet tau rundt halsen. Dette kan være restene av henrettelsesmetoden. Hun kan ha blitt hengt, ifølge forskerne.
Yde-jenta, her utstilt i 2005 på en utstilling i USA. Du kan tydelig se tauet rundt halsen hennes. Jenta var rundt 16 år gammel da hun ble drept.(Bilde: AP Photo/Gene J. Puskar/NTB Scanpix)
Andre lik viser tegn til å ha blitt halshogd. I 1948 ble det funnet et mumifisert, avkappet hode ved Osterby i Tyskland. Håret var bundet opp i en knute som fortsatt er bevart. Dette hodet var svøpt i et skinn, og mannen var blitt slått så hardt i tinningen at det kanskje hadde drept ham, ifølge forskernes oversikt over myrlik.
Hodeskallen som blir kalt Osterbymannen. Mannen skal ha levd i løpet av de første århundrene e.Kr. Legg merke til det svært godt bevarte håret med en bevart hårknute. Denne knuten blir kalt en svabisk knute og viser en nesten 2.000 år gammel hårfrisyre.(Bilde: Science Photo Library / NTB)
Her er det klare dødsårsaker, men den store flertallet av levninger i myrene, spesielt myrskjelettene, har ingen klar dødsårsak. Så hvorfor havnet de i myra?
Bukkemoen trekker fram at myr og våtmarksområder har blitt sett på som viktige av forskjellige grunner.
– Vi vet at forestillinger om våtmark som tilholdssted for ulike krefter eller som en inngang eller passasje til andre verdener, har en lang historie i Nordvest-Europa.
Ifølge forskerne kan alle funnene som er med i studien, grovt regnes inn i noen kategorier:
Noen mennesker havnet i myra på grunn av veldig håndfaste årsaker, som drukningsulykker. Andre ble kanskje offer for kriminelle handlinger og lagt ned eller skjult i myra.
Noen kan ha blitt ofret til overnaturlige krefter, ifølge forskernes tolkninger. Det kan også være at mennesker har havnet i myra som en slags alternativ begravelse eller at de ikke møtte kriteriene for å kunne begraves etter lokale skikker.
Ofringer i norsk myr?
Grethe Bjørkan Bukkemoen trekker fram at myrskjelettene som har blitt gravd ut fra Starane på Hedmarken, kan vise tegn til å ha blitt ofret.
Skjelettene er hovedsakelig datert til å stamme fra førromersk jernalder, perioden fra 500 f.Kr. til rundt år 1. Bukkemoen trekker fram at kremering var den vanligste måten å behandle avdøde på i denne tiden.
Annonse
Dermed ble de døde som havnet i myra, behandlet veldig annerledes enn det som var vanlig.
– Dette er veldig spennende med myrskjelettene fra akkurat denne perioden, påpeker Bukkemoen.
– Vi har heller ikke funnet hele skjeletter i myrer i Norge fra denne perioden, sier hun.
Dette kan bety at kanskje enkelte knokler ble lagt i myra, mens resten av kroppen ble kremert etter den antatt vanlige skikken.
Også store mengder dyrebein finner de flere i steder i myrene, forteller Bukkemoen. Knoklene ble sannsynligvis lagt ned av mennesker, og hva som ble lagt ned i myra, varierte over tid.
Bukkemoen forteller at det er svært gode bevaringsforhold for skjeletter i det kalkrike jordsmonnet på Hedmarken, men ikke på samme måte som i de danske myrene, hvor man kan finne bevart hud og hår.
Dermed er det et åpent spørsmål hva som gjemmer seg i andre myrer i Norge og resten av Europa.
Van Beek mfl: Bogs, bones and bodies: the deposition of human remains in northern European mires (9000 BC–AD 1900). Antiquity, 2023. DOI: 10.15184/aqy.2022.163. Sammendrag.
