Forskere ser nærmere på de 2 millioner bitene i Aleksander den store-mosaikken fra Pompeii
Hva kan de bitte små bitene fortelle oss?
Utdrag av den berømte Aleksander-mosaikken fra Pompeii. Aleksander den store ser du til venstre i bildet(Foto: Berthold Werner, Naples National Archaeological Museum)
Dette slående motivet er et av de aller mest kjente funnene fra tidskapselen Pompeii – den romerske byen som ble forseglet i aske fra vulkanutbruddet fra Vesuv i år 79 e.Kr.
Mosaikken viser et dramatisk slag – og det blir tolket som en framstilling av Aleksander den stores kamp mot perserkongen Dareios III.
Eksempel på UVL-bilder av detaljer fra mosaikken, for å avdekke forskjellige farger og egenskaper ved steinene.(Illustrasjon: BAllasone et al 2025/CC BY 4.0)
Mosaikken ble funnet under utgravninger i et romersk herskapshus på 1800-tallet. Siden ble mosaikken flyttet til et museum i Napoli like i nærheten.
Nå skal mosaikken restaureres og i den sammenhengen går den også gjennom vitenskapelige undersøkelser.
Noen av disse undersøkelsene dreier som om å finne ut hvor bitene i mosaikken kommer fra. Det viser seg å være vanskelig, men resultatene er beskrevet i en ny forskningsartikkel.
En av de utgravde romerske gatene i Pompeii, som ble gravlagt etter vulkanutbruddet i 79 e.Kr.Copyright (c) 2024 Nejdet Duzen/Shutterstock. No use without permission.
Slaget ved det tørre treet
Mosaikken viser altså sannsynligvis en scene fra slaget ved Issos i år 333 f.Kr., hvor Aleksander den store slo Dareios og perserne. Det er mange grunner til at historikere og arkeologer tror dette er faktisk det mosaikken viser, men et sentralt hint kan sees i det døde treet ved Aleksander selv.
Slaget ved Issos blir nemlig også referert til som slaget ved det ensomme eller tørre treet i blant annet arabiske kilder, ifølge den nye studien, som er publisert i tidsskriftet Plos One.
Her beskriver forskerne målinger av mange av de forskjellige fargerike bitene som sammen danner bildet av slagscenen.
De kalles tesserae og er ofte små biter av glass, keramikk, stein, metall eller noe annet fargerikt festet i mørtel, ifølge Store Norske Leksikon.
Forskerne har tatt mange målinger av de forskjellige bitene, og de gjør noen kvalifiserte gjetninger av hvor bitene kan komme fra.
Nærbilde av Aleksanders hode. Her ser du tydelig mange av de små bitene. En del av mosaikken rundt er ødelagt.DEA / G. NIMATALLAH
De har tatt bilder i blant annet røntgen-stråling og UV-lys for å avdekke hva slags egenskaper de små bitene har. For eksempel viser bildene at ansiktet til Alexander er satt sammen av mange forskjellige varianter av rosa steiner med ulik kjemisk sammensetning.
Det er mange kjente steinbrudd i det romerske riket som kan være kilden til de nesten to millioner bitene som utgjør mosaikken. For eksempel kan de mest intense rosa bitene stamme fra såkalt Marmo Rosa-stein fra Portugal.
Et annet alternativ kan være Breccia Appenninica fra Alpene.
Svarte biter kan komme fra stein kalt Nero Antico fra dagens Tunisia.
Men det er altså vanskelig å slå fast hvor steinene er fra. Forskerne peker på at de bruker ikke-ødeleggende metoder. De knuser altså ikke biter for å undersøke dem.
Eksempler på forskjellige farger og egenskaper ved biter i mosaikken, tatt av forskerne.(Illustrasjon: Ballasone et al 2025/CC BY 4.0)
Å restaurere Aleksander-mosaikken blir vanskelig, ifølge eksperter.
Blant annet buler mosaikken flere steder ut. Det skyldes sannsynligvis at metallbeslag som ble satt inn i trekonstruksjonen da mosaikken ble flyttet i 1916 nå ruster.
Referanse:
Balassone mfl: From tiny to immense: Geological spotlight on the Alexander Mosaic (National Archaeological Museum of Naples, Italy) using non-invasive in situ analyses. Plos One, 2025. DOI: doi.org/10.1371/journal.pone.0315188
