Ikke bare leger, men også kvinner selv prøvde å ta kontroll over menstruasjonen. Det viser gamle medisinske tekster fra Romerriket, Egypt og Mesopotamia, ifølge den amerikanske historikeren Kassandra Miller.

Hun har prøvd å finne ut hvordan disse metodene kan ha blitt brukt av kvinner for kanskje å utsette, påvirke eller endre syklusen.

– Det er veldig interessant å se hvordan kvinner har prøvd å kontrollere menstruasjonen. Det tyder på at dette er noe kvinner har drevet med til alle tider, sier Nina Brochmann til forskning.no. 

– Det er veldig nærme heksekunstner og hva vi kaller alternativ medisin i dag, sier Brochmann. 

Beskrevet av menn

Metodene Miller tar for seg, kommer fra flere tusen år gamle beskrivelser fra kjente medisinske tekster av blant andre Galenos og Plinius. 

Teknikkene er beskrevet av menn for andre menn og handler om å holde kvinner ved god helse. 

Men Miller argumenterer for at det ligger mange hint i disse tekstene om hvordan kvinner prøvde å styre sin egen menstruasjon. Det har hun kommet fram til gjennom tolkning og spekulering rundt informasjonen som ligger i de flere tusen år gamle, medisinske tekstene.

De medisinske kildene beskriver mensen både som en slags renselse av kroppen og et tegn på fruktbarhet.  

Dermed mente legene at regelmessig menstruasjon var noe man skulle trakte etter. 

Kraftig menstruasjon

Tekstene tar opp mange behandlinger for menoragi - altså kraftige blødninger. 

– Noen kvinner har veldig kraftig menstruasjon, forteller Brochmann. 

Blødningene kan være så store at de må få blodoverføringer for å overleve. 

På verdensbasis er hver tredje kvinne i reproduktiv alder blodfattig og trenger behandling med jerntilskudd, sier Brochmann.

Dermed er det heller ikke rart at dette er med i gamle medisinske tekster. 

– Det er åpenbart at kraftige blødninger var et helseproblem også da, og noe medisinere forsøkte å løse. 

Den nye studien argumenterer for at kraftige forstyrrelser i mensen var den eneste grunnen til datidens leger ville prøve å påvirke mensen. 

Men tekstene gir hint om at kvinner selv også ville prøve å kontrollere den – av helt andre grunner, mener forskerne. 

Amuletter av morbær

– Det er ikke overraskende, sier Brochmann. 

– Mensen har alltid vært en plagsom affære for kvinner. Det er ikke sikkert de var så opptatt av fertiliteten som de mannlige legene rundt seg, mener hun. 

Kassandra Miller argumenterer for at det var et helt marked rundt for eksempel amuletter som skulle endre mensen på et vis. Plinius beskriver amuletter av morbær som skulle bæres for å stoppe menstruasjon eller andre blødninger. 

En hel masse regler måtte følges for at det skulle fungere. For eksempel skulle morbærene plukkes tidlig med venstre hånd og ikke være i kontakt med bakken. 

Dette er bare ett eksempel på remedier med rødlig farge som skulle være til hjelp mot mensen. 

Det kan ha vært massevis av amuletter tilgjengelig på markeder, og det finnes eksempler på steinamuletter som framstiller en livmor i form av en krukke. 

Disse amulettene kan tolkes som forsøk på å kontrollere mensen, for enten å stoppe eller øke den. 

Patriarkalsk samfunn? 

Det ble lagt få begrensninger på menstruerende kvinner, i motsetning til i andre samfunn eller religioner. Menstruasjon var ikke til hinder for å delta i samfunnet eller religiøse tilstelninger, ifølge forskningsartikkelen.

Det er for eksempel ikke nevnt i forbindelse med vestalinnene, kvinnene som fungerte som prestinner i Vesta-tempelet i Roma. 

Selv om det meste i det romerske samfunnet skjedde på mannens premisser. 

– Generelt var Roma et patriarkalsk samfunn, sier Jon Iddeng til forskning.no. Han er antikkhistoriker og forfatter av flere bøker om Romas historie.

– Menn hadde juridisk ansvar og bestemte over familien. Dette inkluderte kvinner, barn, slaver og gjenstander. 

– Kvinner ble normalt giftet bort da de var kjønnsmodne, ved første menstruasjon. 

Svovel og geitebæsj - og masse annet

Medisinske ideer for å påvirke mensen kommer i et helt spenn av mystiske innslag. 

Williams påpeker at mange av de medisinske tekstene har svært lite til felles og at det var mange forskjellige oppskrifter.

Rustpulver fra jern, pessar med svovel, olivenblader og geitebæsj er bare noen av de mange stoffene som nevnes i tekstene. 

Den greske legen Discorides anbefaler at frø fra alrune-planter kan «rense livmoren» og få fart på mensen hvis det drikkes. Planten kan også begrense mensen hvis den brukes og settes inn som pessar sammen med svovel. 

Olivenblader har en sterkt inntørkende effekt og kan også puttes i et pessar for å tørke ut mensen, beskriver Plinius.

Linser skulle enten kunne lokke fram mensen eller begrense den, avhengig av hva man inntok det med. Med vin skulle mensen bli framprovosert, mens innkokte linser skulle begrense den. 

Et mer bisart råd kommer fra et senere eksempel, fra en jødisk middelalderbok om kvinner, ifølge forskningsartikkelen. 

Her beskriver forfatteren hvordan mensen kan stoppes med et tøystykke med eddik og eggehvite, smurt under brystene og ved underlivet. Hvis det ikke fungerte, kunne man lage et pessar av geitebæsj. 

Årelating og isvann

Galenos, romersk lege som levde på 100-tallet e.Kr., er en av flere som beskriver hvordan årelating ble brukt for å styre mensen. 

Dette er basert på humoralteorien - ideen om at kroppen hadde en balanse av ulike væsker. 

– Hvis man ikke fikk ut mensen, tenkte de at det ville hope seg opp «slagg» i kroppen og at det kunne føre til epilepsi, hysteri og annen lidelse, sier Brochmann. 

Årelating er en medisinsk praksis som går ut på å tappe blod fra kroppen. Ideen er dette skulle gjenopprette balansen i kroppens væsker og dermed føre til god helse. 

Dette var en mye brukt metode i flere tusen år. Den var sentral i medisinsk behandling til ut på 1800-tallet. 

Galenos argumenterer for at man må tappe i nærheten av problemområdet. 

For å behandle problemer med livmoren, kunne det tappes blod fra beina. Andre ganger var det bedre å trekke blod vekk fra underlivet ved å gjøre kutt i overkroppen. 

Men leger hadde forskjellige meninger om dette. Det kan ha vært faglig uenighet om hvilke av disse uvirksomme metodene som fungerte best, ifølge forskningsartikkelen. 

Et eksempel fra tekstene til Galenos viser tydelig et ønske om å ha kontroll på egen menstruasjon, til stor frustrasjon for datidens leger, beskriver Williams. 

Galenos beskriver at mange kvinner drakk kaldt smeltevann fra snø i en periode i Roma. Dette hadde den effekten at mensen enten forsvant eller ble redusert, ifølge Galenos. 

Han beskriver hvordan legene grep inn med årelating for å holde kvinnene ved god helse, på tross av mensen-tuklingen deres. 

Nina Brochmann synes hun omtrent kan høre legenes innstendige bønn om å slutte å drikke isvann.

– De likte tydeligvis ikke at kvinnene tok saken i egne hender, sier hun.

Fungerte noe av dette? 

Å svelge korianderfrø kunne regulere mensen, hevdet Plinius den eldre, som var en kjent romersk forfatter og intellektuell. Et frø kunne visstnok utsette mensen med én dag, to frø med to dager og så videre. 

Williams argumenterer for at dette er en typisk metode som ikke har noen tydelig medisinsk begrunnelse. Den kan ha vært brukt av kvinner for å forsøke å utsette mensen til et tidspunkt som passet bedre.  

Det er ingenting som tyder på at disse metodene fungerte, sier Brochmann. 

– Det er usannsynlig at noe av dette har noen effekt, sier hun.

– Men menstruasjonssyklusen varier helt naturlig fra måned til måned. De kan godt ha opplevd at den kom litt senere og trodd at dette hang sammen med å spise korianderfrø eller noe annet. 

Smøre seg inn med hvitløk og gammel vin

Det er få tekster som sier noe direkte om styring av mensen som prevensjon. Men en egyptisk tekst fra 200-tallet e.Kr. henvender seg direkte til en mannlig leser med en oppskrift for å stoppe mensen. 

Dette gir et innblikk i menns forsøk på å gjøre kvinner seksuelt tilgjengelige, enten det gjaldt deres egen partner eller en prostituert, argumenterer Williams. 

Mannen skulle smøre på seg en blanding av myrra (sevje), hvitløk, gammel vin, noen planteblader og gaselle-galle før samleie. Dette skulle stoppe mensen hos kvinner. 

Hva denne blandingen ellers setter en stopper for, sier ikke teksten noe om. 

Referanse:

Williams:  Intentional Menstrual Suppression in Imperial Rome, Journal of Roman studies, 2025. doi:10.1017/S0075435824000297

LES OGSÅ

Eldgamle brev avslører noe vanlige folk tenkte på i romertiden

Også for 2.000 år siden hadde rikinger spa og basseng hjemme

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev