Noe må ha skjedd i Europa for rundt 5.000 år siden.

På dette tidspunktet i historien hadde befolkningen lenge har vært i vekst. Mange steder hadde steinaldermenneskene begynt med landbruk, og dette ga grunnlag for større bosetninger og flere mennesker.

Men så var det noe som snudde. I løpet av bare noen få hundre år ser det ut til at befolkningsveksten stoppet. I stedet tyder arkeologiske funn på at antallet mennesker sank dramatisk i mange områder.

Store boplasser ble brent og forlatt. I Skandinavia forsvant traktbegerkulturen og folk sluttet å bygge steinmonumenter.

Hva var det som skjedde?

Har funnet bakterie

Det finnes mange hypoteser. Noen forskere mener jordbrukskriser med feilslåtte avlinger kan ha spilt en rolle. 

Andre argumenterer for at organiseringen av samfunnet kan ha mye av skylda. 

Men den mest populære hypotesen, er trolig at steinaldermenneskene ble rammet av pest. Tidligere undersøkelser av menneskelige levninger har påvist spor etter Yersinia pestis – den samme bakterien som stod bak den fryktelige Svartedauden på 1300-tallet. 

Og nå får ideen støtte fra en ny studie av DNA fra eldgamle graver i Sverige og Danmark.

108 mennesker

Frederik Valeur Seersholm ved Universitetet i København, og hans kollegaer, har undersøkt funn fra ni ulike gravsteder. De har undersøkt åtte ganggraver i Sverige og en hellekiste i Danmark.

Dette er graver hvor en familiegruppe la sine døde til hvile over flere generasjoner. Forskerne analyserte DNA fra hele 108 individer fra seks generasjoner, gravlagt for mellom 5.200 og 4.900 og år siden.

Resultatene hinter om at pesten virkelig kan ha spilt en rolle i den mystiske nedgangen i befolkningen.

Flere bølger med pest

Det viste seg at hele 17 prosent av de døde hadde spor etter pestbakterien Y. pestis. Noen graver hadde flere pestofre enn andre, men funnene var ellers spredt utover et stort geografisk område.

Analysene antyder at steinalderfolkene kan ha opplevd tre ulike pest-bølger over en periode på 120 år. De to første bærer preg av å ha vært små og kortvarige, mens den siste virket mer omfattende. Forskerne fant også tegn til at dette kan ha vært en farligere variant av Y. pestis.

– Disse resultatene viser at den neolittiske pesten var utbredt og potensielt dødelig, skriver Seersholm og kollegaene i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Neolittisk tid er et begrep for yngre steinalder.

Forskerne tror sykdommen kan ha vært en medvirkende årsak til at befolkningen ser ut til å krympe på denne tida.

Vet ikke sikkert

Samtidig er det vanskelig å være helt sikker på hva som gikk for seg for så lenge siden.

Utvalget av mennesker som ble gravlagt i gravkamrene, var trolig ikke representativt for resten av befolkningen som levde den gangen. Kanskje var det færre tilfeller av pest i andre grupper?

På den annen side blir spor etter pestbakterien ofte borte i så gamle levninger. Så kanskje hadde enda flere av de gravlagte egentlig dødd av pest?

Foreløpig kan vi bare spekulere om hva som førte til den store nedgangen i befolkningen i steinalderen. Men de nye resultatene styrker tanken om at bakterien Y. pestis kan ha hatt en finger med i spillet.

Referanse:

F. V. Seersholm, m. fl., Repeated plague infections across six generations of Neolithic Farmers, Nature, juli 2024. Sammendrag. 

LES OGSÅ:

Dukket opp på 12 meters dyp: – Jeg kunne nesten ikke tro det

Forskere fant verdens eldste vin: – Helt spektakulært