Funnet er svært uvanlig. Da arkeologene åpnet en romersk grav i dagens Spania fant de en urne. Den var så tett forseglet at innholdet fortsatt var flytende. I overkant av fem liter med rødlig væske. 

Var det virkelig vin? 

Vin og knokler

Urnen ble lagt ned i en romersk grav for 2000 år siden. Graven er datert til å stamme fra det første århundret e.Kr. Dette er perioden med de første romerske keiserne, og Romas første keiser, Augustus, døde i år 14 e.Kr. 

I dag heter stedet Carmona, og det er funnet mange graver her. Denne urnen inneholdt rød væske, en gullring og knoklene etter en mann, ifølge forskningsartikkelen om funnet, publisert i tidsskriftet Journal of Archaeological Science: Reports. 

Det virket sannsynlig at denne væsken faktisk var vin, også fordi bruk av vin er knytta til forskjellige begravelsesritualer, argumenterer forskerne for. 

Men for å finne ut sikkert ble væsken undersøkt ved hjelp av flere forskjellige teknikker. Blant annet har forskerne studert hva slags grunnstoffer og molekyler som gjemmer seg i væsken. 

Og forskerne mener å kunne slå fast at dette er verdens eldste vin som er funnet i flytende form. 

Glassurne

Urnen var laget av glass og var inne i en lukket beholder av bly med et tett lokk. Selve gravkammeret var også forseglet, og sannsynligvis er det ingen som har vært der inne siden graven ble lukket.  Ikke før gravkammeret ble oppdaget i 2019. 

For å avdekke om væsken i krukken faktisk var vin, var det noen spesielle sporstoffer som forskerne skulle lete etter. Noe av det de lette etter er for eksempel kalium, noe det er mye av i vin. 

I denne eldgamle vinen var det veldig mye kalium, men det kan også henge sammen med at det har ligget knokler i væsken i flere tusen år. Kalium i knoklene har sannsynligvis løst seg opp. 

De fant også mineraler som er typisk for vinproduksjon, men dette var ikke nok til å slå det fast som vin. 

Arkeologisk kjemi

Væsken var også mye mer basisk enn vin, med høyere PH-verdi. Forskerne tror at dette kommer av at vinen er kraftig brutt sammen – ikke så rart etter 2000 år. 

Grunnen til at de mener at dette faktisk er vin er fordi de har funnet rester av kjemiske planterester kalt polyfenoler. Og da spesifikt polyfenoler fra druer. 

Dette kaller de en biomarkør for vin. Basert på hvilke rester av polyfenoler som ble avdekket, mener de til og med forstå hva slags vin det er snakk om.

– Dette har vært spektakulært for oss, fordi vi har et veldig lidenskapelig forhold til arkeologisk kjemi, sier Ruiz Arrebola til The Guardian. Han er forsker og kjemiker. 

Rød eller hvit? 

Dette moderne skillet mellom vin er sannsynligvis ikke så veldig relevant for vin i Romertiden, men det fantes mange forskjellige varianter av vin, ifølge studien. 

En del romersk vin ble laget med maserasjon – prosessen som skjer når druerester ligger igjen i karet vinen lages i. Dette setter både farge og smak på vinen, og du kan lese mer om både hvordan en del kjente romerske viner kan ha sett ut og smakt i denne saken på forskning.no. 

Her mener de at en del romersk vin kan ha sett ut som moderne oransjevin. 

Men akkurat denne grav-vinen, med litt ekstra knokler i, var sannsynligvis ganske lik hvitvin. Dette er basert på hva slags druepolyfenoler de fant i væsken. 

Ekstremt lang lagring

Den rødlige fargen har sannsynligvis en del med den ekstremt lange lagringen å gjøre, og farge kan ha kommet fra andre steder. 

Avisen The Guardian har spurt forskerne om de har vært fristet til å smake på den historiske vinen. 

– Den er ikke giftig i det hele tatt, vi har sett på mikrobiologien, sier Arrebola til avisa. 

Men han hadde vært motvillig, først og fremst fordi væsken har vært i kontakt med levningene etter en kremert romer i 2000 år. 

Referanse: 

Cosano mfl: New archaeochemical insights into Roman wine from Baetica. Journal of Archaeological Science: Reports, 2024. DOI:  10.1016/j.jasrep.2024.104636

LES OGSÅ:

Hvordan smakte egentlig romersk vin?

Fant 3.300 år gammelt skip med intakt last: – Banebrytende