Gården på Håland ligger flott til, og man kan skjønne hvorfor det har bodd mennesker her langt tilbake i forhistorien. (Foto: Ragnhild Nordahl Næss, Arkeologisk museum, UiS)
Gården på Håland ligger flott til, og man kan skjønne hvorfor det har bodd mennesker her langt tilbake i forhistorien. (Foto: Ragnhild Nordahl Næss, Arkeologisk museum, UiS)

Vikingtidshus funnet på Sola

På gården Håland på Sola har folk bodd i tusenvis av år. En arkeologisk utgraving i sommer gav et sjeldent funn: spor etter et hus fra vikingtida.

Published

Det er en helt spesiell type krukke og hellelagte inngangspartier som har fått arkeologene til å tro at de har funnet et hus fra vikingtida på Sola i Rogaland.

Når arkeologene sier de har funnet et vikingtidshus, har de ikke funnet selve huset. Men de har funnet tydelige spor etter der huset stod. Det vil si spor etter der stolpene til huset har stått.

Og de har funnet deler av et steinlagt gulv midt i huset. Under dette fant de spor etter flere stolper, noe som betyr at huset er bygget oppå et annet hus eller har vært ombygget flere ganger.

Grethe Moell Pedersen, arkeolog og prosjektleder ved Arkeologisk museum, viser her et mørkere parti i jorda, noe som på viser spor etter en stolpe som mest sannsynlig stod i et jernalderhus. (Foto: Ragnhild Nordahl Næss, Arkeologisk museum, UiS.)
Grethe Moell Pedersen, arkeolog og prosjektleder ved Arkeologisk museum, viser her et mørkere parti i jorda, noe som på viser spor etter en stolpe som mest sannsynlig stod i et jernalderhus. (Foto: Ragnhild Nordahl Næss, Arkeologisk museum, UiS.)

En krukke laget av kleberstein

Det flotteste funnet er ifølge prosjektleder og arkeolog Grethe Moéll Pedersen store biter av et kleberkar, det vil si en krukke laget av kleberstein.

Dette ble funnet under inngangspartiet, og Moéll Pedersen har ikke funnet dokumentasjon fra andre utgravinger som vitner om et lignende funn med den plasseringen.

Kleber er et typisk materiale særlig for vikingtiden, og kleberkar blir ofte funnet i graver fra denne perioden.

Deler av et kleberkar ble funnet i inngangspartiet til det arkeologene mener er et hus fra vikingtiden. (Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS)
Deler av et kleberkar ble funnet i inngangspartiet til det arkeologene mener er et hus fra vikingtiden. (Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS)

Arkeologene fant også rester etter et ildsted og grøfter rundt huset som kan være drypp av vann fra taket.

– Vi vil få sikre svar på hvor lenge området har vært i bruk når vi får resultat av prøvene vi har sendt til datering, sier Moéll Pedersen.

Tang som ble brukt til taktekking

I tillegg til å finne spor etter bygninger og faktiske gjenstander er også korn og frø viktig når arkeologene skal danne seg et bilde av hvordan folk levde for over 1000 år siden.

Botaniker Eli-Christine Soltvedt ved arkeologisk museum har sett på prøver fra utgravingen.

– Jeg har funnet både bygg og havre. Begge disse kornsortene var typisk i vikingtiden, sier hun.

I tillegg har hun funnet frø fra ulike beiteplanter og ugress, og også mynte. Og rester av tang. Soltvedt forklarer at tang kan ha hatt mange bruksområder i forhistorien, som dyrefor, gjødsel og også som taktekking.

– I dag brukes jo tang blant annet i medisiner som fortykningsmiddel, nevner hun.

Yngre jernalder

Yngre jernalder er delt opp i to perioder:

  • Merovingertid - cirka 550 – 800 etter Kristus
  • Vikingtid - cirka 800 – 1030 etter Kristus

Sier noe om hvordan vanlige folk levde

I en doktorgradsavhandling fra 2015 undersøkte arkeolog Marianne Hem Eriksen alle hus fra yngre jernalder som er registrert i norske utgravinger. Det er til sammen 65 utgravinger og 116 hus.

Bare 60 av disse husene er fra vikingtiden.

– Dette betyr at funnet på Sola er unikt i norsk sammenheng og kan gi oss flere svar på hvordan vikingene levde, sier Moéll Pedersen.

Hun understreker at dette er viktig også fordi det forteller hvordan vanlige folk levde.

– Vi hører stort sett historiene til de store kongene som er gravlagt i skip med kostbare gaver. Men vikinghuset på Sola er sannsynligvis ikke et slikt stort høvdingsete.

Ritualer og bosetning

Arkeologene fant også en stein med en såkalt skålgrop, som har vært brukt til å støtte en av stolpene inne i huset. Skålgrop er en skålformet fordypning hugget ut i stein.

Noen mener slike kan være spor etter ulike ritualer.

– Skålgroper er tolket som både solsymboler, kvinnelige kjønnsorganer og beholdere. Opp til nyere tid er det blitt lagt ofringer i form av smør, melk og mynter i skålgroper, forteller arkeolog Kristin Armstrong Oma ved Arkeologisk museum, UiS.

En stein med en såkalt skålgrop har vært brukt til å støtte en av stolpene inne i huset. (Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS)
En stein med en såkalt skålgrop har vært brukt til å støtte en av stolpene inne i huset. (Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS)

Utgravingen på Håland, som ble igangsatt på grunn av bygging av nytt fjøs, ligger nettopp i et spennende krysningsfelt mellom ritualer og bosetning.

For i nærheten av dagens bondegård ligger det både tidlige gårdsanlegg og seks store gravhauger. Det er også et kjent kirkested fra middelalderen, og det er funnet flere helleristninger på store steinblokker. Helleristningene er hovedsakelig skålgroper.

– Noe av det som er særlig interessant, er at området viser en tett kobling mellom hvor man bodde, begravde sine døde og utførte sine ritualer og religiøse handlinger. Det gjelder for eksempel ritualer i forbindelse med begravelser og dyrking av fruktbarhet for god avling og fremgang for mennesker for eksempel ved fødsler og giftemål, sier Moéll Pedersen.

– Forbindelsen mellom bosetning og ritualer gjør dette området helt unikt.

Arkeolog Ester Hofman- van de Lagemaat arbeider side om side med gravemaskinen for å avdekke matjorda og finne spor menneskene i forhistorien har lagt igjen. (Foto: Ragnhild Nordahl Næss, Arkeologisk museum, UiS)
Arkeolog Ester Hofman- van de Lagemaat arbeider side om side med gravemaskinen for å avdekke matjorda og finne spor menneskene i forhistorien har lagt igjen. (Foto: Ragnhild Nordahl Næss, Arkeologisk museum, UiS)

Sikre felles arv

Spor etter fortidens mennesker er ikke-fornybare ressurser. Når de graves opp og tas bort, forsvinner de for godt.

– Derfor er vi opptatt av å dokumentere og sikre sporene mennesker i en periode på flere tusen år har laget nettopp her på Håland, sier Moéll Pedersen.

Hun understreker at dette er viktig for å sikre vår alles felles arv. Da må vi dokumentere det vi finner. Det kan være både faktiske gjenstander eller spor etter hus og kokegroper, presiserer hun.

Referanser:

Marianne Hem Eriksen: Portals to the Past. An archaeology of doorways, dwellings, and ritual practice in Late Iron Age Scandinavia. Vol. I and II. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo. 2015. Sammendrag.

Måtte betale utgravningene selv

Denne utgravingen har vært diskutert i media, og bonden som skal bygge ny driftsbygning klagde på Riksantikvarens vedtak om at han selv måtte dekke kostnadene for de arkeologiske undersøkelsene til klima- og miljødepartementet.

Han fikk avslag.

Det er fortsatt slik at mindre private tiltak blir betalt av staten, men i dette tilfellet er investeringen så stor at det ikke kommer inn under regelverket.