Arkeologer fra British Museum og Irak har oppdaget hundrevis av administrative leirtavler, som gir ny innsikt i verdens første imperium i Mesopotamia.
Disse tekstene beskriver i detalj hvordan staten styrte.
– Dette er imperiets regneark
De gamle leirtavlene kommer fra statsarkivet i byen Girsu i dagens Irak, som var en del av Det akkadiske riket rundt 2300–2150 f.Kr.
– Dette er imperiets regneark, de aller første materielle bevisene på verdens første imperium – det virkelige beviset på den keiserlige styringen og hvordan den faktisk fungerte, sier Sébastien Rey til avisa The Guardian.
Rey, som jobber ved British Museum og leder Girsu-prosjektet, forklarer at byen var en viktig religiøs og politisk by i oldtiden, knyttet til krigsguden Ningirsu.
Girsu ble erobret av Sargon av Akkad rundt 2300 f.Kr.
Akkads eksakte plassering er ukjent, men forskere tror det lå nær dagens Bagdad.
– Sargon utviklet en ny form for styresett ved å erobre alle de sumeriske byene i Mesopotamia og skapte det som de fleste historikere kaller verdens første imperium.
Teamet i Girsu-prosjektet renser tavlene de har funnet.(Foto: The Trustees of the British Museum)
– Hvis en sau døde helt i utkanten av riket, ble det notert
Leirtavlene ble funnet i en stor statsarkivbygning, bygget av leirstenvegger og delt inn i rom eller kontorer.
Noen av tavlene inneholder arkitektoniske tegninger av bygninger, feltplaner og kart over kanaler.
Sébastien Rey er forbløffet over detaljnivået i tavlene.
– Mesopotamerne skrev ned absolutt alt. Hvis en sau døde helt i utkanten av riket, ble det notert. De var besatt av byråkrati.
Tavlene, skrevet med kileskrift – et tidlig skriftsystem, dokumenterer statlige saker, leveranser og utgifter for alt fra fisk og husdyr til mel, bygg, tekstiler og edelstener.
Til og med navn og yrker til innbyggerne er skrevet ned – både menn, kvinner og barn.
Denne steintavlen viser en plantegning i oldtidens Girsu.(Foto: The Trustees of the British Museum)
Stedet ble opprinnelig utgravd på 1800- og tidlig 1900-tallet, men ble plyndret etter Gulfkrigen i 1991 og krigen i Irak i 2003.
– Tavler fra Akkad-perioden ble enten stjålet eller fjernet uforsiktig fra sin arkeologiske kontekst og dermed fratatt sin sammenheng. Det gjorde det svært vanskelig å forstå hvordan administrasjonen fungerte, forteller Dana Goodburn-Brown, en av forskerne som med på utgravingene, til The Guardian.
Annonse
– Det viktigste nå er at vi har vært i stand til å grave tavlene ut på en korrekt måte innenfor deres arkeologiske kontekst.
Sebastian Rey sammen med resten av Girsu-teamet(Foto: The Trustees of the British Museum)
Kan medføre ny og spennende kunnskap
Birger E. Helgestad er prosjektleder på Seksjon for samlingsforvaltning ved Kulturhistorisk museum i Oslo. Han forteller at administrasjon og imperier er viktig og essensielt for å forstå hvordan samfunnene våre har blitt til.
– Byråkratiet og administrasjonen som vokste frem i Mesopotamia på denne tiden er et utgangspunkt og forutsetning for kulturene som vokste frem der, og dermed også vårt eget nåværende samfunn her i Norge.
Birger E. Helgestad ved Kulturhistorisk museum, mener at administrasjon og imperier i oldtiden er viktige å forstå for å skjønne hvordan dagens samfunn har blitt til.(Foto: Eva Brænd, Kulturhistorisk museum)
Helgestad forteller at skriftspråket i Mesopotamia er det eldste vi kjenner til, og ble utviklet utelukkende som et administrativt verktøy – for å telle, holde kontroll og styre.
– Vi kan ikke tenke oss hvordan samfunnet kunne ha utviklet seg slik det gjorde, med store byer og komplekse institusjoner, uten administrasjon og administrative verktøy som kileskrift og rullesegl.
De nye funnene er derimot ikke overraskende eller unike, mener Helgestad. Han sier at det allerede finnes mange administrative kileskrifttavler fra denne perioden.
– Men det betyr ikke at funnene verken er viktige eller fantastiske. Det som er nytt er at de har funnet så detaljerte arkiver fra denne perioden, sier han.
– En annen ting som er viktig ,er at disse ble funnet av moderne arkeologer, som dermed registrerte nøyaktig kontekst for hver enkelt kileskrifttavel. Et slik samlet arkiv gir mye mer informasjon enn individuelle kileskrifttavler gjør.
Helgestad tror funnet likevel kommer til å medføre ny og spennende kunnskap om Det akkadiske riket.
