Kartlegger steinverdier i Nord-Norge

Geologer saumfarer nordnorsk stein for å avklare hvor viktig hver enkelt mineralressurs er for landet og regionen.

Publisert
Geolog Gurli Meyer undersøker klebersteinen i Stolpelia ved Misvær i Nordland. (Foto: Gudmund Løvø)
Geolog Gurli Meyer undersøker klebersteinen i Stolpelia ved Misvær i Nordland. (Foto: Gudmund Løvø)

I regn og lavt skydekke tråkker geologene Gurli Meyer og Janja Knezevic seg fram til et historisk klebersteinsbrudd i den bratte Stolpelia utenfor tettstedet Misvær i Nordland.

Her starter det mangeårige arbeidet med å se på nye muligheter for verdiskapning basert på mineralressursene i fylket.

- Dette klebersteinbruddet i Misvær har historisk verdi, forteller forsker Gurli Meyer ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

- Det strammer trolig fra middelalderen, men ble forsøkt startet opp igjen for vel 20 år siden. Nå er det imidlertid fredet etter kulturminneloven.

Klebersteinkroppen ligger lett synlig i det skogkledte landskapet, og er kartlagt av både geologer fra NGU og arkeologer fra Tromsø Museum. Klebersteinen er omvandlet fra gabbro og andre smeltebergarter som ligger i et tykt belte i deler av området.

Selve bruddet er cirka 35 meter langt og 20-30 meter bredt. Her er det tatt ut gryter og fiskesøkker, kanskje en gang mellom år 1000 og 1200.

Viktige forekomster

Arkeolog Laura Bunse på toppen av det gamle uttaket av klebersteinsgryter i Stolpelia. (Foto: Gudmund Løvø)
Arkeolog Laura Bunse på toppen av det gamle uttaket av klebersteinsgryter i Stolpelia. (Foto: Gudmund Løvø)

Arkeolog Laura Bunse ved Tromsø Museum forteller at dette er et lite brudd, og at uttaket av gryter heller ikke har skjedd på en særlig sofistikert måte.

– Grytene som er tatt ut ser ut til å være grovskåret, og flere steder har steinbryterne gitt opp arbeidet, sier Bunse.

Likevel ser det ut til at kvaliteten på klebersteinen er god. Meyer og Knezevic tar seg rundt i det søkkvåte terrenget for å undersøke om forekomsten strekker seg ut over verneområdet, og om det er andre forekomster i området.

Ett av spørsmålene er om steinen kan brukes som byggemateriale for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.

- Oppdraget som er gitt i regjeringens mineralstrategi, er å klassifisere mineralressursene i regionalt og nasjonalt viktige forekomster, og samtidig vise utbredelsen av forekomstene. Dette skal være et verktøy i arealplanleggingen.

- Vi har allerede gjort det for grus og pukk; nå er det naturstein, industrimineraler og metaller som står for tur, forteller Meyer.

Gurli Meyer undersøker utbredelsen av klebersteinsforekomstene i Misvær. (Foto: Gudmund Løvø)
Gurli Meyer undersøker utbredelsen av klebersteinsforekomstene i Misvær. (Foto: Gudmund Løvø)

Marmoren i Fauske

I løpet av geologenes korte feltarbeid i Salten, undersøker de også eldre brynesteinsbrudd, flere kvernsteinsbrudd og tidlige gravstøtter ved Skjerstad gamle kirkested.

Senere skal fauskemarmoren saumfares og verdivurderes. Den flotte natursteinen er blant annet brukt på Gardermoen, på golvet i Nidarosdomen, i Stockholmsoperaen og Oslo rådhus, og i generalforsamlingens sal i FN-bygningen i NewYork.