Noe dramatisk må hendt. 

Men ingen av de døde har tegn til våpenskader.

Var dette en lokal katastrofe? Ble hele lokalsamfunnet utryddet på Træna-øyene, lengst ute havet for Helgelandskysten i Nordland?

I en av gravene lå et sverd laget i Frankrike en gang mellom 1250 og 1350. 

Oppdaget i 1937

Katharina Lorvik er arkeolog hos Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Hennes spesialfelt er osteoarkeologi, analyse av skjeletter.

Lorvik skal nå i gang med et forskningsprosjekt der hun vil forsøke å finne ut mer om de spesielle gravene og menneskelige levningene på Træna. 

Gravene ble oppdaget ved en tilfeldighet av arkeologen og etnologen Gutorm Gjessing i 1937.

Gjessing sørget for å få gravd ut tre massegraver og flere mindre fellesgraver og enkeltgraver på Træna i årene 1937 til 1939.

Han fant i alt 33 døde inne i den kjente Kirkhelleren på øya Sanna, der det hvert år arrangeres Trænafestival. 

To andre massegraver fant han nær vannkanten på den samme øya. De hadde til sammen 24 døde. 

I dag ligger 50 av disse levningene oppbevart hos Universitetet i Tromsø. Et par av de andre gikk tapt på havet under transporten til Tromsø.

Genetisk kartlegging

– I forskningsprosjektet vårt vil vi gå gjennom all arkeologisk dokumentasjon som kan gi oss informasjon om når og hvordan disse gravene ble anlagt, fortalte Katharina Lorvik under et NIKU-seminar denne uka.

– Vi vil også gjøre nye analyser av kjønn og alder. Og vi kommer til å lete etter spor av sykdommer og skader på skjelettene.

Forskerne kommer dessuten til å foreta en genetisk kartlegging av alle de døde. Den kan komme til å fortelle mye.

Var det pesten?

Ifølge Lorvik er det sannsynlig at massegravene er fra middelalderen.

– Vi tror de er fra tiden omkring svartedauden.

En viktig del av forskningsprosjektet blir derfor å undersøke om det er mulig å påvise pest som årsak til dødsfallene.

– Vi håper også å kunne si noe mer om hvordan disse menneskene har levd og hvor de kommer fra.

Det tyske Max Planck Institutt samarbeider med NIKU om å finansiere denne forskningen.

En øks og en bjørnetann

Alle de 33 døde inne i den store havgrotten Kirkhelleren, lå med hodet vendt mot åpningen av grotta.

Det finnes ingen andre sikre tegn på at grotta er blitt brukt som alminnelig gravplass opp gjennom historien. Det er heller ingen åpenbare praktiske årsaker til at de døde er blitt lagt her inne. Hvorfor ligger de da her?

– De døde er sannsynligvis gravlagt innenfor et veldig kort tidsrom, fortalte Lorvik under seminaret.

Folkene på Træna må høyst sannsynlig ha blitt gravlagt sammen, for ingenting tyder på at de ble gravlagt hver for seg. 

I en av gravene ligger de døde systematisk ved siden av hverandre. I en annen grav ser de ut til å ha blitt stablet tilfeldig oppå hverandre.

Øksen som ble funnet av Gutorm Gjessing sammen med en av de døde, er det som foreløpig gir et klarest signal om at de døde er fra middelalderen. 

Det ble også funnet noen steinperler, et anheng av bjørnetann, en kniv, en beltespenne og flere andre gjenstander.

Tannskader hos barna

– Noen av de døde har slitasjeskader i ryggen og i enkelte store ledd.

– Men vi finner ingen tegn til traumer eller våpenskader som kan ha forårsaket dødsfallene. Kun et par eldre personer har tegn til brudd i skjelettet.

– Det er også tegn til stor tannslitasje hos enkelte og mulige syreskader på tennene til barna. I sammenheng med annet nordnorsk materiale har dette siste vært tolket som resultat av en kombinasjon av syrnet melk og mekanisk slitasje.

De døde mennene varierer påfallende mye i høyde, fra 150 centimeter og opptil 175 centimeter.

To menn og et lite barn

De fleste av de døde fra Træna som ligger oppbevart hos Universitetet i Tromsø, er godt bevart. Dette er et bra utgangspunkt for analyser av levningene.

Kanskje det mest spesielle funnet ble gjort i en av gravgruppene inne i Kirkhelleren.

Her lå nemlig to voksne menn sammen med et barn på under ett år. 

På den ene mannens høyre side lå det plassert et langt sverd som trolig er laget i Frankrike en gang mellom 1250 og 1350.

Kan det fortelle oss noe om kontakten folk på Træna hadde med verden utenfor i middelalderen?

Et tverrsnitt av befolkningen

Alt i alt er menneskene i massegravene på Træna, det vi må kunne anta var et tverrsnitt av befolkningen på øyene for flere hundre år siden.

Men det er en viss overvekt av døde i alderen 20 til 35 år. 

Det kan ha sammenheng med at mange menn i denne aldersgruppen fra andre steder i Nordland, bodde på Træna for å delta i det rike fisket rundt øyene. Også samer som drev med handel eller fiske, kan ha vært til stede på øyene.

Ble lokalsamfunnet utslettet?

– Begge lokalitetene gir et tydelig bilde av at det ligger veldig dramatiske hendelser bak etableringen av gravene, fortalte Lorvik under seminaret.

– Siden det ikke finnes noen tegn på bruk av vold, våpenskader eller annet slikt hos noen av individene, så er det nærliggende å tenke at dette skyldes en epidemi og at det faktisk handler om svartedauden.

– En slik massedød kan ha utslettet et helt lokalsamfunn, la hun til.

Alt dette håper forskerne nå å få bedre svar på.

Unik kilde til kunnskap om folk i Nord-Norge

Katharina Lorvik peker også på at de 50 levningene fra Træna som nådde fram til Tromsø, er godt bevart. De kan vise seg å bli en unik kilde til kunnskap om menneskene som levde i Nord-Norge for lenge siden.

– Materialet har stor kildeverdi, i kraft av at det er så komplett og at det har så stort volum. 

– Forventningen til dette forskningsprosjektet er at det kan gi oss mye ny kunnskap både om folks helse, demografi og sosiale relasjoner.

– Vi håper også å få mer kunnskap om hvordan epidemien kunne påvirke dette lille samfunnet. Om hvordan folk har livnært seg og om folks bevegelsesmønstre og nettverk. 

Studien av DNA kan også gi kunnskap om biologisk slektskap mellom folk.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ:

Arkeologer har gjort et helt spesielt funn i Kirkhelleren på Træna

Bergkrystaller funnet på steinalder­gravplass i Storbritannia