Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.

– Vi vil gjerne utvide perioden for arkeologiske undersøkelser til vintersesongen, sier forsker Manuel Gabler ved NIKU. Forskerne byttet ut hjulene med belter på traktoren som de vanligvis bruker, for å kunne teste georadaren på snø. (Foto: NIKU)
– Vi vil gjerne utvide perioden for arkeologiske undersøkelser til vintersesongen, sier forsker Manuel Gabler ved NIKU. Forskerne byttet ut hjulene med belter på traktoren som de vanligvis bruker, for å kunne teste georadaren på snø. (Foto: NIKU)

Radarsignaler i snø utvider letesesongen for arkeologer

Ny forskning viser at georadarundersøkelser på opp til en meter tjukk snø kan gi gode resultater.

Publisert

Teknologien bak en motorisert georadar, eller det som på engelsk kalles en GPR, Ground-penetrating radar, er kraftig forbedret de siste ti årene.

Det har resultert i mange store funn som middelalderkirkegården på Furulund og ikke minst funnet av Gjellestadskipet i 2018.

En georadar er en geofysisk metode hvor forskerne bruker elektromagnetiske pulser for grunnundersøkelse av sedimenter på land. Metoden benyttes blant annet til kartlegging av geologiske forhold og til sikre kvaliteten på infrastruktur som for eksempel sprekkdannelser i betong og asfalt.

I de senere år er georadar også tatt i bruk til kartlegging av arkeologiske steder.

Ønsker å ta i bruk vintersesongen

Ofte er det vekstsesongen som begrenser bruken av georader, spesielt på dyrket mark. På grunn av avlinger er det mest hensiktsmessig å gjøre undersøkelser tidlig på våren og sent på høsten.

– Vi vil gjerne utvide undersøkelsesperioden til vintersesongen. Og gjennom forskningsprosjektet Arkeologi i veien, som finansieres av Vegvesenet, har vi fått mulighet til å gjennomføre tester på snø, sier Manuel Gabler fra Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU.

Gabler og kollegaer fra NIKU, Vestfold fylkeskommune og Ludwig Boltzman Institute for Archaeological Prospection and Virtul Archaeology fikk derfor nylig mulighet til å teste hvordan snødybde virker inn på georadarresultatene deres.

Resultatene presenteres nå for første gang i tidsskriftet Remote Sensing.

Snødybde kan være avgjørende

Georadarsystemet som ble brukt er av typen MIRA fra Guideline Geo og videreutviklet til bruk for arkeologiske formål av Ludwig Boltzmann Institute.

Borre, Odberg i Lågendalen, Stange og Sem i Øvre Eiker ble valgt som teststeder. (Illustrasjon: NIKU)
Borre, Odberg i Lågendalen, Stange og Sem i Øvre Eiker ble valgt som teststeder. (Illustrasjon: NIKU)

Forskerne byttet ut hjulene med belter på traktoren som de vanligvis bruker for å gjøre selve undersøkelsene.

– Vi valgte ut fire teststeder i Sør-Norge: Borre, Odberg i Lågendalen, Stange og Sem i Øvre Eiker. Alle disse stedene har blitt undersøkt tidligere med georadar uten snø og vi vet at de har mange arkeologiske strukturer her, sier Gabler.

I vinter 2018 undersøkte forskerne de fire teststedene under forskjellige snø- og værforhold med den vintertilpassede georadaren.

Beltene og sporleggingen i snøen fungerte bra og gjorde at undersøkelsene er nesten like raske som på bar mark.

– Da vi sammenlignet resultatene, viste de at vi fikk gode resultater på opp til en halv meter med snø, så lenge temperaturene holder seg under null grader, og bakken var frossen, sier Gabler.

Kvaliteten på dataene ble dårligere når snødybden var høyere en enn halv meter.

På et av de fire teststedene viste ikke dataene det forskerne kaller arkeologiske anomalier, eller uregelmessigheter, i det hele tatt.

– Her antar vi at plussgrader og høyere flytende vanninnhold i snøen gjør det vanskeligere for radaren å oppdage disse anomaliene.

Kvaliteten på dataene ble dårligere når snødybden var høyere en enn halv meter. (Foto: NIKU)
Kvaliteten på dataene ble dårligere når snødybden var høyere en enn halv meter. (Foto: NIKU)

Gode resultater – men ønsker mer forskning

Forskerne har konkludert med at det kan være gunstig å gjøre georadarundersøkelser på snø – så lenge snødybden ikke blir for stor og temperaturen er under null grader.

Dette kan bidra til å utvide feltsesongen for motoriserte undersøkelser med georadar.

Det kan også gjøre det lettere å gjøre undersøkelser på områder der det normalt er vanskelig å gjøre denne typen undersøkelser som i ujevnt terreng og i myrer.

– Uansett må både snødybde og temperatur vurderes nøye før en eventuelt gjør georadarundersøkelser på snø, sier Gabler.

Forskerne ønsker nå mer forskning på forholdet mellom temperatur, snø og georadar.

Referanse:

Manuel Gabler mfl.: Archaeological Prospection with Motorised Multichannel Ground-Penetrating Radar Arrays on Snow-Covered Areas in Norway, Remote Sensing (Open Access), 2019. Doi.org/10.3390/rs11212485