For tredje gang i historien arrangeres Det internasjonale polaråret. Over 70 år har gått siden dette internasjonale forskningssamarbeidet ble gjennomført sist.

Tiden er nå moden for å samle nye data om blant annet klimaendringer i Arktis og Antarktis, noe også Norge skal bidra sterkt til.

Ett av de tre faneprosjektene til Norges forskningsråd heter “Naturlige klima- og miljøendringer i Arktis, og menneskets evne til tilpasning. Fra forskning til allmenn kunnskap” og skal ledes av Norges geologiske undersøkelser (NGU).

- Prosjektet skal bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet, både hos allmennhet og beslutningstakere. Målet er å avdekke de naturlige endringene i klima og miljø i nordområdene, og samtidig se på hvordan de første menneskene som karret seg nordover, klarte å tilpasse seg disse endringene, forteller prosjektleder Eiliv Larsen til NGUs nettsider.

Tre satsningsområder

Universitetene i Tromsø og Bergen, Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, Universitetssenteret på Svalbard, Norsk Polarinstitutt, journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Vitensentrene i Tromsø, Trondheim og Bergen, er alle representert i samarbeidet.

Universitetet i Tromsø stiller med forskere fra Institutt for geologi og Institutt for arkeologi.

- Prosjektet fokuserer på tre satsningsområder. Det første er bedre forståelse av de naturlige klimaendringene i Arktis. Det andre er å se på hvordan menneskene som levde i Arktis tilpasset seg klimaendringene i fortiden. Sist og ikke minst er vi opptatt av at forskningen skal etterlate seg konkrete og varige formidlingsprodukter, forteller geologiprofessor og deltaker i prosjektet Morten Hald.

Forbedrer metodene

Hald mener at dagens metoder og modeller som brukes til klimarekonstruksjon må forbedres.

Fortidens naturlige klimaendringer i Arktis kan nemlig fortelle mye om hvordan fremtidens klima vil bli, og hvilken rolle menneskelig aktivitet spiller i den globale oppvarmingen.

- Når det gjelder klimaendringer, er arktisk forskning utrolig viktig. Det er her vi venter at effektene av den globale oppvarmingen blir størst, blant annet ved at utbredelsen av sjøis og isbreer blir mindre.

Geologene ved Universitetet i Tromsø vil særlig studere sammenhengen mellom klima i havet og utbredelsen av isbreer.

Klima gjennom tusener av år

Én av aktivitetene i prosjektet er innsamling av sedimentprøver fra havbunnen mellom Svalbard og Grønland. Geologene skal studere innholdet av skall fra små encellede dyr og planter i disse sedimentprøvene.

Skallene fra disse små dyre- og planteorganismene begraves over tid i sedimentnene og kan studeres i sedimentkjerner mange tusen år tilbake i tid.

- Vi skal blant annet studere hvordan innholdet i sedimentprøvene varierer med havtemperaturen. Vi skal så utarbeide en matematisk ligning som viser sammenhengen mellom temperaturen i havet og et gitt dyre- eller plantesamfunn. Deretter kan vi studere mikrofossilene i prøver fra sedimentkjernene og bruke de matematiske ligningene til å beregne havtemperaturen bakover i tid.

- Vi kan samle inn over ti meter lange sedimentkjerner med universitetets forskningsfartøy “Jan Mayen”. Slik kan vi se hvordan klimaet har variert gjennom tusenvis av år, forteller Morten Hald.

Bidrar til fremtidens klimaforskning

Faneprosjektet skal dermed bidra til lange tidsserier om klima. Slike datainnsamlinger - som gir et bedre kjennskap til fortidens naturlige klimaendringer eller paleoklima som det også kalles - kan hjelpe forskere som stiller fremtidige klimaprognoser.

- De fleste fremtidsmodellene viser at det blir varmere klima i fremtiden, men har vansker med å fortelle hvor varmt det kan bli. Hovedproblemet er at de ofte baserer seg på forholdsvis ny klimadata. Termometeret har bare eksistert i 150 år, og informasjonen om temperatur som er 150 år gammel fanger ikke opp de store naturlige endringene.

Modellene som brukes til å lage prognoser for fremtidige klimaendringer tar i liten grad hensyn til paleoklimadata, mener Hald.

- Studier av varme perioder i fortiden, som i eldre steinalder, kan gi oss verdifull kunnskap til å forstå og takle fremtidens varmere klima. Vi kan bli bedre i stand til å skille mellom menneskeskapte klimaendringer og naturlige. Jeg tror virkelig at faneprosjektet vil gi nytt giv til klimaforskning for mange år fremover. Den kan også styrke polarforskning i Norge og gjøre oss best i klassen, sier han.

Skal populariseres

Prosjektet løfter også formidling til et nytt nivå. Mobile utstillinger, samarbeid med vitenskapssentrene, samt databasert verktøy skal benyttes.

- Vi skal blant annet bruke mini-visjonarium - et avansert 3D verktøy som blant annet kan vise hvordan isbreene i Arktis kom og gikk.

Også internasjonalt skal forskningsresultatene til faneprosjektet formidles.

- Vi samarbeider med Polaria og Svalbard-museum om internasjonale utstillinger. Samtidig skal vi delta på den geologiske verdenskongressen i 2008 i Oslo. Det er den største begivenheten for geologene og samler opp mot 8000 forskere.

Utdanner forskningsjournalister

Formidlingen tar sikte på å nå alle ledd, fra barneskole til høyere utdanning. Derfor samarbeider faneprosjektet med journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo om utdanning av forskningsjournalister.

- Vi skal blant annet ta de med oss ut på tokt og feltarbeid og vise hvordan forskningsdata innsamles. Dette kan de så bruke i en oppgave i forbindelse med sin utdanning, forteller Hald.

Håper på finansiering

Prosjektet har søkt om 35 millioner kroner over Statsbudsjettet. Pengene skal brukes over fire år og vil sannsynligvis komme fra en pott disponert av Norges forskningsråd.

Forskningsrådet har allerede blitt bevilget 80 millioner kroner til bruk i forbindelse med neste års lansering av Det internasjonale polaråret.

- Vi har store forhåpninger om finansiering siden vi ble utnevnt til et faneprosjekt. Samtidig er det slik at mange er interesserte i Arktis og det er viktig med en god nasjonal koordinering.

- Hele Norge må samarbeide om dette, noe det landslaget som er sammen om dette faneprosjektet tydelig symboliserer. Vi er et lite land, og innenfor miljø og klima er vi nødt til å alliere oss for å være i forskningsfronten og få mest ut av forskningsmidlene, sier Hald.