Et spektakulært funn av et enormt langhus fra 200-tallet i Hokksund kan føre til at norgeshistorien må skrives om. 

Det var et slumpetreff at de fant det.

Graver og brente skjeletter i nabolaget

Det hele startet med at bonde Frank Borgen i Vestfossen ville drenere jordet sitt. Han søkte om tillatelse i 2017.

– Jeg har kommet såpass opp i årene så jeg ønsket få drenert arealet, slik at det blir overlevert i god stand til dem som kommer etter meg, sier Borgen til forskning.no.

Tillatelse måtte til, for jordet er på Sem i Hokksund, et område full av fortidsminner. 

Listen er lang: En kongsgård bygd i 1602 av kong Christian IV. Nordens største gullskatt, en sølvskatt, 20 graver fra vikingtiden. En mystisk 2000 år gammel vase fra Romerriket. En helt uvanlig øks fra yngre jernalder.

I tillegg kommer massevis av mynter, pilspisser, økser, smykker, kar og verktøy som bøndene finner på jordene og metallsøkerne oppdager i bakken. I nabolaget til Frank Borgen har arkeologer funnet graver og brente skjeletter.

Det tok fem år fra Borgen søkte om tillatelse til arkeologene kom for å grave på jordet. Da hadde det blitt kjørt med georadar og gjort metallsøk. Joda, det lå noe under bakken.

Kjempedigert og eldgammelt

Arkeologene startet med å grave der georadaren hadde markert.

– Da fant vi bare en låve som var maks 200 år gammel. Så fant vi noen kokegroper og rester etter noen små hus, forteller Jes Martens, førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum på Universitetet i Oslo. Han ledet utgravingene. 

Et annet sted fikk de treff på stolpehullene etter et gammelt hus. De var ikke sikre på hva det var. Det kunne være fra kongsgården på 1600-tallet eller en hall fra vikingtiden.

Men det var gedigent. 16 meter bredt.

– Det eneste vi fant i kjempehuset, var to slitte, eldgamle potteskår som kunne ha havnet der tilfeldig, sier Martens. 

– Vi sikret likevel prøvemateriale, og det viste seg å være fornuftig.

Funnene fra Sem ble datert tre ganger.

– Vi kunne ikke tro at det store huset kunne være så gammelt, så vi sendte inn prøver i flere omganger for å sikre oss, sier Martens.

Men alle dateringene viste samme resultat.

Langhuset er fra år 200. 

– Skyhøy historisk verdi

Arkeolog Håvard Hoftun i Buskerud fylkeskommune vet også hvor viktig funnet er.

– Den historiske verdien er skyhøy. En så stor hall fra 200-tallet er utrolig, sier han til forskning.no.

– Historiebøkene må skrives om, ikke bare for Norge, men for hele Norden, sier Jes Martens.

Men før det kan skje, må det undersøkes mer. Hva ble huset brukt til? Var det en gigantisk konge- eller høvdinghall for gilder og matservering? Var det en handelsstasjon?

Hva med resten av huset?

Arkeologene kunne se den enorme bredden, men ikke lengden på huset.

For de støtte på en vei. Der hadde de ikke tillatelse til å grave. 

Huset fortsetter antagelig under Semsveien og over på den andre siden, der det også ligger et jorde. 

Nå er fortsettelsen opp til fylkeskommunen. De håper å få til en forundersøkelse på det andre jordet.

Det vil ikke bli så omfattende. Det dreier seg om en gravemaskin som drar matjorda til side og en arkeolog som graver kikkhull ned i fortiden. Det vil ta et par dager og ikke koste all verden, men må planlegges godt, ifølge Hoftun.

– Fylket er veldig interessert å få det til, og grunneieren er positiv. Kanskje til høsten, sier Hoftun.

Har sagt ja

Grunneieren er Lene Myrvold Velle. Hun eier jordet der resten av langhuset antagelig ligger.

Hun fulgte med på arkeologenes arbeid for to år siden. Men bare på avstand når hun gikk kveldstur. Nå har hun blitt hovedperson i andre sesong av utgravingen av langhuset på Sem.

Ikke alle grunneiere er begeistret når arkeologene kommer for å grave i jorder og eiendommer. Men det er Velle.

– Jeg har tatt over etter faren min og forpakter bort jordet. Derfor har jeg nok ikke samme forhold til jorda som bøndene som driver selv, sier hun til forskning.no.

– Jeg har sagt ja til forundersøkelsen, for dette er jo bare veldig spennende.

Gården hun arvet, ligger på historisk grunn. Hun vet mer i dag, men da faren hennes vokste opp, var bevisstheten lav om verdiene under bakken.

- Han fortalte at de fant gjenstander i åkeren når de pløyde. Tingene ble rett og slett kastet. De tenkte ikke på at det kunne ha noe verdi, forteller Velle.

Hva skjer om de finner hele huset?

Om kikkhullene ned i Velles jorde viser resten av langhuset, slik arkeologene tror, kommer spørsmålet: Hva skjer videre?

Riksantikvaren har finansiert arbeidet til nå. Men hvem som skal finansiere en full utgraving av langhuset, er uklart.

– Det er vanskelig å få til et stort prosjekt uten å vite hva vi vil finne. Alt dette er fortsatt veldig ferskt, sier Hoftun fra fylkeskommunen.

– Hos oss på Kulturhistorisk museum finnes det ikke midler til selv å finansiere større utgravninger, sier Jes Martens.

Annerledes i Danmark

Martens er opprinnelig fra Danmark og er med i arkeologiske prosjekter der. Han forteller at danskene har en helt annen holdning til og interesse for fortidsfunn.

Der har den danske staten kjøpt områder med viktige funn for å sikre dem for fremtiden. En rekke private stiftelser betaler for utgravninger.

– Det kan norske rikinger lære noe av, sier Martens.

Han var også med på å frede handelsplassen Kaupang ved Larvik. Den er fra vikingtiden.

Det var ikke en enkel prosess. Først etter mange års forhandlinger ble løsningen at staten leier området for å unngå at jorden blir dyrket. Martens mener dette er en uheldig løsning med tanke på stedets historiske og forskningsmessige betydning.

– Politikerne må på banen

Under veien mellom de to jordene på Sem kan huset være bedre bevart, i og med at jorden ikke er pløyd opp gjennom århundrene.

– I første omgang har vi fokus på jordet på den andre siden av veien. Men om det blir flere trinn i prosjektet, ser jeg med sultne øyne på veien. Det kan også være interessant å ta stikkprøver i hagene til de husene som i dag ligger på det stedet Kongens hus og middelalderens herrregård lå, sier Martens.

Han mener Sem har noe helt usedvanlig, med så mange funn av bygninger fra ulike epoker.

– Til slutt er det politikerne som må på banen. Om de velger å ikke gjøre noe, så velger de at alt bare forsvinner, sier Martens.

Hoftun er enig.

– Politikere både sentralt og lokalt må inn.

Ordføreren følger med

Politikeren av høyeste rang lokalt er Adrian Tollefsen.

Han er ordfører i Øvre Eiker og har fulgt med på utgravingene på Sem. Han er stolt av kommunens lange og mektige fortid.

– Jeg er født og oppvokst i Øvre Eiker og kjenner godt til historien vår. Så da nyhetene fra Sem begynte å tikke inn, tenkte jeg at det slett ikke var så rart, sier Tollefsen.

– Det er åpenbart at Hokksund og Øvre Eiker har vært et midtpunkt i middelalderen og vikingtiden og videre, ja, helt fram til i dag.

 Når det gjelder finansieringen av en videre utgraving, er ikke planen klar.

– Så langt har vi ikke kommet ennå, men det ligger jo i bakhodet, sier Tollefsen.

Langhuset ligger under jorder som er i drift.

– Øvre Eiker har som mål å ikke ta matjord. Men vi er også enige om at i noen få tilfeller kan det bli nødvendig. Det kan ikke bli sånn at matjorden er så hellig at den ikke kan tas opp og flyttes for å undersøke kulturarven. Dette er noe helt annet enn å bygge blokker, sier Tollefsen.

Får vi se langhuset?

Det store, gamle langhuset er ikke noe folk kan se. Alt ligger under bakken. Det de fant, var spor etter hull etter stolper som bar et tak som er borte for lengst.

– Alt vi vet om Sem, ligger i dokumentasjonen fra metallsøkene og de arkeologiske undersøkelsene. Det har ikke noe opplevelsesverdi ut over kildene, sier Hoftun fra fylket.

Så om de finner resten av langhuset, og det blir gravd ut, er spørsmålet hva som skjer videre. Det kan forbli usynlig under bakken eller synliggjøres for lokalbefolkningen og besøkende utenfra.

Dette kan ha vært huset til den første kongen i området som seinere ble Norge - eller i alle fall en svært mektig høvding. Han kan ha samlet en hær og prøvd å erobre Danmark. 

Les saken: Var den første kongen i Norge fra Hokksund?

Valfart til Eiker

Ordfører Tollefsen drømte engang om å bygge museum.

– Det var faktisk derfor jeg ble med i lokalpolitikken. Som blåøyd, ung mann ville jeg få bygd et vikingmuseum i Øvre Eiker, slik at vi kunne få tilbake Hoen-skatten.

Tollefsen har ambisjoner for kommunen som turistmål:

– Om de finner ut at Norges første kongsgård eller hovedstad lå her, kan vi håndtere valfarten, uansett hvor mange som kommer for å se det som er på Sem.

Landbruk eller kulturminne og turisme?

Grunneier Lene Myrvold Velle er beredt til å stille jordet sitt til rådighet – både for utgraving og det som kan skje etterpå.

– Ja, jeg synes det er riktig. Når det er så store funn, kan man ikke stå i veien, sier hun.

Grunneier Frank Borgen er mer skeptisk. For selv om han er historieinteressert, tenker han på at store deler av Sem allerede er bygd ut.

Jernbanen kom i 1866 og går tvers over jordene. Det gjør også Semsveien. En gang- og sykkelvei er planlagt. Det ligger et stort industriområde rett ved. Bolighus er bygd akkurat der Kongsgården sto. Dessuten ligger mye under god matjord.

Borgen mener det er feil å bygge ned landbruksjord. 

– De bør heller finne andre løsninger i Øvre Eiker der de kan beskrive historiens løp, hvor de ikke tar dyrket mark, sier Borgen.

Det tok sju år fra han søkte om drenering til tillatelsen kom. 

– I mitt tilfelle med kommunikasjon med Statsforvalteren og Kulturhistorisk museum så har det nesten tatt en halv generasjon å få tillatelsen. 

Den fikk han høsten 2024. Det kan hende jordet blir drenert allerede i vår.

Da blir det gravd grøfter med seks til åtte meters mellomrom, ifølge Borgen.

– Det kan hende at jeg ikke kommer borti stolpehull, men et og annet kan vi jo råke borti, sier han.

LES OGSÅ

Var den første kongen i Norge fra Hokksund?

Vikinger sleit med kjeven, bihule­­betennelser og øre­infeksjoner

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev