Da de gamle grekerne og romerne for over 2.000 år siden vandret rundt i templer, teatre og markedsplasser, eller besøkte hverandre i villaer, palasser og hagene til rike familier, var de omgitt av et vakkert syn:

Mektige marmorstatuer av guder, keisere og mytiske skikkelser.

Men statuene var ikke kritthvite og stilrene, slik vi ser dem på museer i dag eller i det moderne Roma. Langt ifra. Statuene var malt og kledd i tekstiler og smykker på en måte som nesten virker kitsch.

Nå viser dansk forskning at de i noen tilfeller også ble sprayet med parfyme. 

Spesielt én duft var populær

Det er Cecilie Brøns, seniorforsker ved Glyptoteket i København, som står bak forskningen:

– Det høres merkelig ut for oss i dag at en skulptur også skal lukte. Vårt fokus på kunstverk i dag er nesten utelukkende visuelt, men slik var det ikke i antikken, sier hun.

Roseduft var særlig populært på statuene, skriver hun i studien som er publisert i Oxford Journal of Archaeology. Men statuer ble også smurt inn med duftende oljer eller voks basert på alle slags blomster og krydder.

Har undersøkt beretninger og templer

I mer enn ti år har Cecilie Brøns forsket på hvordan de antikke statuene ble dekorert. Det var slik hun fikk ferten av duftsporet.

En håndfull forskere har tidligere beskrevet muligheten for at antikke statuer kunne ha en spesiell lukt, forteller Brøns. Men ifølge henne er den nye studien det klareste beviset for dette:

– Det er første gang det er blitt undersøkt skikkelig, systematisk og fra flere vinkler, sier hun.

Med nesen begravd i alt fra beretninger fra antikke romerske forfattere som Cicero og Prudentius til inskripsjoner i antikke greske templer, sporet hun opp beskrivelser av statuer som ble gnidd inn med duftoljer.

– Duft og parfymerte oljer nevnes ofte som en del av dekorasjonen av religiøse kultstatuer i antikken, forklarer Brøns.

Nytt at forskere snuser på antikken

Troels Myrup Kristensen er forsker i klassisk arkeologi ved Aarhus Universitet, der han blant annet forsker på antikke statuer. Han er kjent med fenomenet duftende statuer:

– Jeg er overbevist om at det var en utbredt skikk, og det var jeg også før jeg leste denne studien, sier han.

– Det fine med den er at den tar ideen på alvor og utforsker nye måter å bruke kildene på.

– Er studien det beste beviset for denne dufthypotesen?

– Det kan man godt si. Den er i alle fall et viktig bidrag til å bringe diskusjonen videre, sier Kristensen.

De senere årene har forskere prøvd å nærme seg antikken på en helt ny måte, gjennom lukter og aromaer. Det har de gjort gjennom avanserte analyser av alt fra olje- og fettrester til arkeologiske planterester.

Forskerne kaller det den «sensoriske vendingen», sier Kristensen.

– De siste 20–30 årene har vi beveget oss bort fra en tradisjonell måte å se skulpturer på – som noe som bare skulle oppleves med øynene – til å se dem som en mer flytende størrelse som kan oppfattes og oppleves på mange forskjellige måter, blant annet gjennom alle sansene, sier han.

– Og det gir mening når vi ser på alle mulige andre religiøse ritualer som vi kjenner fra for eksempel den katolske kirkens verden, der farger og sanser også kan være i full sving.

Hva var poenget med å gi statuene duft?

Ut fra det vi vet om antikke statuer og skulpturer, gir denne skikken god mening, synes Cecilie Brøns. Det handlet om å gjøre statuene så ekte som mulig:

– En hvit marmorstatue skulle ikke oppfattes som en steinstatue. Den skulle se ut som en ekte gud eller gudinne. De gamle grekerne og romerne oppfattet religiøse kultstatuer som mer enn bare avbildninger av guden, sier hun.

– Derfor malte de huden, håret og øynene deres, for å få dem til å se ut som om de var levende. De ble ofte utstyrt med ekte smykker og tilbehør og kledd i ekte tekstiler og blomsterkranser for dette formålet, som en slags antikke mannekenger.

– Hvorfor er dette viktig kunnskap?

– Det forteller oss mye om de gamle grekernes og romernes forhold til disse statuene. Det er også en unik og umiddelbar måte å komme i kontakt med fortiden på, når man får en idé om hva de sanset, sier Brøns.

Referanse:

Cecilie Brøns: The Scent of Ancient Greco-Roman Sculpture. Oxford Journal of Archaeology, 2025. (Sammendrag) DOI: 10.1111/ojoa.12321

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Spor etter sterke farger på gamle greske statuer

Spektakulært funn i Pompeii: Vakre veggmalerier ga romerne noe å snakke om

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev