Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Romere på fest i den sorte salen kunne for eksempel begynne å diskutere historien om guden Apollon som ble så sint da han ble avvist av den trojanske prinsessen Kassandra at han straffet henne med å kunne se inn i framtiden, men aldri bli trodd.

(Foto: Parco Archeologico di Pompei)

Spektakulært funn i Pompeii: Vakre veggmalerier ga romerne noe å snakke om da de festet i «Den sorte salen»

– Det er veldig lenge siden noen har funnet noe så fint som dette i Pompeii, sier norsk arkeolog.

Ida Irene Bergstrøm Journalist

Publisert 22.04.2024 - 04:30

Fra før av kjente man til et bakeri og et klesvaskeri, fra denne delen av den enorme romerske byen Pompeii i Sør-Italia. Den som ble fullstendig begravet da vulkanen Vesuv hadde et voldsomt utbrudd i 79 e.Kr.

– Det er et område av byen som det ikke var så store forventninger til. De tenkte på det som et håndverksområde med bruksbygninger, forteller Marina Prusac-Lindhagen, klassisk arkeolog ved Kulturhistorisk museum.

Arkeologenes arbeid i Pompeii handler i dag mest om kontinuerlig vedlikehold og restaurering. Denne gangen måtte det graves på grunn av utfordringer med grunnvannet i området, for å sikre bevaringen av bygningene.

Det var da de fant noe helt annet enn de hadde regnet med.

En enorm spisesal, 15 meter lang og 6 meter bred, dekorert av vakre veggmalerier på svart bakgrunn.

– Det er veldig lenge siden noen har funnet noe så fint som dette i Pompeii, sier Prusacc-Lindhagen.

– Det er sjelden man finner så vakkert utsmykkede rom. Allerede kaller man den for Salone Nero, «Den sorte salen».

En formell romersk spise- og festsal kalles et triclinium. Disse var normalt 4 x 4 meter store. Den sorte salen er til sammenligning diger, 15 meter lang og 6 meter bred.

Skikkelig luksus

Veggene var malt svarte for å kamuflere soten fra oljelampene som la seg på veggmaleriene. Romerne brukte lyskilder aktivt og kunne gjerne tenne hundrevis av oljelamper for å lage et fint og levende lys.

– Her møttes folk for å spise etter at solen hadde gått ned; de flakkende lysene fra lampene fikk bildene til å se ut til å bevege seg, særlig etter et par glass med god vin fra Campania, sier direktøren for den Arkeologiske Parken i Pompeii i en pressemelding om funnet.

Maleriene tyder på at dette var boligen til noen i overklassen, ifølge Prusac-Lindhagen.

– Den typen malerier var dyre. Det er skikkelig luksus.

De to hovedmotivene på langsiden av rommet viser scener fra opptakten til trojanerkrigen – en sentral krig i gresk mytologi, som kan stamme fra et virkelig krigstog som fant sted rundt 1200 f.Kr.

Det ene hovedmotivet viser den trojanske prinsen Paris, som bortførte den skjønne Helena – som var kona til kongen av Sparta. Og dermed ble det krig.

Det andre hovedmotivet er av guden Apollon og Kassandra, datter av den trojanske kongen. Apollon ville ha Kassandra, men hun avviste han. Apollon ble sint og straffet henne med å gjøre henne synsk – uten å bli trodd. Kassandra vet nå hva som skal skje med Troja, men ingen tror på henne.

Den trojanske prinsen Paris er avbildet med en karakteristisk lue og en hyrdestav. Han har en stor hund ved føttene som var vanlig for hyrder å bruke. Den skjønne Helena er den høye av de to kvinnene. Den lavere kvinnen er antageligvis en slavinne, de var ofte avbildet som lavere enn de andre. Det er når Paris bortfører Helena av Sparta, at Sparta invaderer Troja.

Den nakne mannen med laurbærkrans på hodet som lener seg på en lyre er guden Apollon. Han har ansiktet vendt mot Kassandra som sitter på en såkalt omphalos, en hellig stein som representerer verdens navle. Kassandra vil ikke ha Apollon, og han straffer henne med å si at hun skal kunne se inn i fremtiden, men ingen vil tro henne.

Samtaletema

– I denne typen rom der de holdt middagsselskap og fester, så brukte romerne motiver på veggene som inspirasjon til samtaler med gjester. De som lå ved siden av hverandre og spiste fikk inspirasjon til å snakke om myter og den felles kulturhistorien som ble fortalt igjen og igjen, sier Prusac-Lindhagen.

– Det kunne minne folk på situasjoner i dagliglivet, kanskje hadde de problemer som de kunne diskutere i forhold til gudenes og heltenes erfaringer.

I fravær av media som i dag omgir oss på alle kanter, dekorerte romerne alt de omga seg med – ikke bare veggene, men også vaser, oljelamper, servise og møbler. Det var «billedkunst på alle områder», forteller den klassiske arkeologen.

De italienske utgraverne mener at et hovedtema i den sorte salen er heroiske handlinger som kan påvirke skjebnen.

– Paris kunne valgt bort kjærligheten og dratt fra Helena. Og Kassandra kunne unngått å bli voldtatt krigsfange og slave hos motstanderen hvis hun bare hadde blitt sammen med Apollon, sier Prusac-Lindhagen.

– Ikke helt reelle valg da, legger hun til.

At familien som eide denne spisesalen var velstående syns også på gulvet, som er dekket i fin og påkostet svart og hvit mosaikk med innslag av rødt og grønt.

De sorte veggene er også dekorert med andre mindre motiver, blant annet dette bildet av Leda med svanen. Leda avviste Zeus, selveste gudenes konge. Da gjorde han seg om til en svane og voldtok henne.

Nærbilde av Kassandra som kan se fremtiden, men ikke bli trodd. – Det er ganske rørende, synes Prusac-Lindhagen. – Man skal være forsiktig med å tolke ansiktsuttrykk i malerier, men jeg syns nesten man ser desperasjon og tristhet lyse ut av blikket. Det er så grusomt gjort. Stakkars Kassandra!

Veggene i spisesalen var malt svarte for å dekke over sot fra oljelampene. Foruten motiver fra opptakten til Trojanerkrigen var det også malt inn rammer og paneler på veggene, for å skape en illusjon av noe mer levende enn en flat murvegg.

Og litt graffiti

Foruten scener fra antikken så er det også malt inn rammer, kandelabre og paneler på veggene og i taket, som sto i stil til de vakre møblene som sikkert ellers fantes i rommet.

– Man malte interiør på veggene for å skape stemning, sier Prusac-Lindhagen.

Arkeologene har også funnet at huset var under oppussing.

– De har funnet hauger med tegl og sement som viser at her pågikk det et arbeid. Det er morsomt at man kan få et sånt øyeblikksbilde fra dagliglivet i Pompeii, sier Prusac-Lindhagen.

Kanskje har også arbeiderne etterlatt seg litt kunst, gjetter arkeologen. Når de tok seg en pause fra arbeidet og drakk litt vin.

På en vegg i en trapp utenfor den sorte salen har noen nemlig tegnet inn en typisk Pompeii-graffiti før sementen har tørket på veggen; to gladiatorer og en stilisert kjempestor fallos.