Å gjøre verneverdige plasser tilgjengelig for folk er sjeldent uproblematisk. Bruk fører til slitasje, som igjen utgjør en trussel for kulturarven. I det sørlige Afrika trenger imidlertid ikke dette å være en aktuell problemstilling.

Tirsdag 15. juni åpnet riksantikvaren i Mosambik, Angela Kane, en posterutstilling på De kulturhistoriske samlinger som presenterer bergkunst som er mellom 2 000 og 5 000 år gammel. Bildene er i hovedsak laget av sanfolket som tidligere levde over hele det sørlige Afrika, og har sitt utspring i deres religionsutøvelse og rituelle praksis.

- Dette er også bakgrunnen for at de er så godt ivaretatt. Fremdeles brukes plassene i rituell sammenheng, og ingen går dit uten at de tradisjonelle lederne har invitert dem. Det er de som vet hvordan og når stedene skal oppsøkes, sier Kane, som også forteller at områdene behandles med respekt fordi man tror det er her forfedrenes ånder holder til.

Gi noe til lokalbefolkningen

Utstillingen baserer seg på arkeologiske registreringer og utgravninger i provinsene Manica og Tete i Mosambik, som grenser til henholdsvis Zimbabwe og Malawi, samt Manyika-distriktet i Zimbabwe.

Arkeologene Tore og Eva W. Sætersdal fra Senter for utviklingsstudier, Universitetet i Bergen (UiB), er sterkt involvert i både det NORAD-finansierte programmet i regi av riksantikvaren i Mosambik, og et tilsvarende prosjekt, som er et samarbeid mellom University of Zimbabwe og UiB. Utstillingen er laget av Eva W. Sætersdal.

- Det har vært viktig for oss å arbeide i nær tilknytning til lokalsamfunnene. Bakgrunnen for at jeg tok kontakt med NORAD i forhold til prosjektet i Mosambik var nettopp at jeg ønsket å gi noe tilbake til lokalbefolkningen etter å ha arbeidet i området i forbindelse med mitt doktorgradsprosjekt. Ofte kommer jo forskere utenfra og arbeider med sitt prosjekt en periode for så å dra igjen uten tanke for noe annet enn å publisere arbeidet, sier Tore W. Sætersdal.

Siden 1997 har han tilbrakt omlag åtte måneder årlig i det sørlige Afrika.

Etablere kultursenter og arkeologisk museum

Foruten arkeologisk forskning, er hovedmålsettingen å øke kompetansen på bergkunst og kulturminnevern, og forskerne har etablert et samarbeid både med folkeskoler og videregående skoler i distriktet.

Undersøkelsene er også delvis gjennomført som feltkurs for studenter fra Mosambik, Zimbabwe og Sør-Afrika. Gjennom prosjektet skal det også etableres et kultursenter og arkeologisk museum i Manica by, slik at både lokalbefolkningen og turister skal få mer kunnskap om den rike kulturarven.

- Representanter fra lokalsamfunnene er helt sentrale i styringsgruppene som skal lage planer for hvordan de verneverdige stedene skal brukes i turistsammenheng. Det blir også opplæring av lokale folk som skal jobbe som guider, sier Kane, som hadde med seg kontorsjef Francesco Benesse fra Mosambiks direktorat for kulturarv og provinsdirektør for kultur i Manica, Antonio Dinis på besøk i Norge.

Delegasjonen skal møte representanter for Universitetet i Bergen og Bergen Byantikvar, samt ha møter med Riksantikvaren i Oslo.