- Dette skjellsmykket er et nytt bevis på at det "moderne" mennesket først levde i Afrika, sier arkeolog Chris Henshilwood, som er tilknyttet Senter for utviklingsstudier ved UiB. Funnene som ble gjort i Blombos Cave i Sør-Afrika, er presentret i denne ukens Science.
Arkeologer, med Chris Henshilwood i spissen, har funnet 41 skjell som har blitt formet som små perler med hull i. Ved hjelp av et unikt dateringssystem er man kommet frem til at disse er 75 000 år gamle. Det er 30 000 år eldre enn tidligere identifiserte personlige prydgjenstander.
"Henshilwood har blant annet samarbeidet med Karen van Niekerk, som er masterstudent ved Universitetet i Bergen. (foto: National Science Foundation og Silje Gripsrud)"
Bruk av symboler
Blombos cave ligger i naturreservatet De Hoop på Sør-Afrikas østkyst, rundt fire timers kjøretur fra Cape Town. Henshilwood har også tidligere gjort oppsiktvekkende funn her. Redskaper av bein og deler av inngraverte kunstgjenstander som ble presentert i 2002, styrket da teorien om at ikke bare det anatomisk moderne mennesket, men også “the modern man” stammer fra Afrika.
Selv om det har vært udiskutabelt at opprinnelsen til det anatomisk moderne mennesket; Homo Sapiens, ligger i Afrika for mellom 300 000 og 150 000 år siden, har man antatt at den moderne oppførsel først ble utviklet i Europa for rundt 40 000 år siden.
Funnet av det 75 000 år gamle smykket motbeviser dette nok en gang.
- Dette indikerer at mennesket da brukte symboler på samme måte som oss, nemlig som en kommunikasjonsstrategi. Man kan si at perlesmykket et det eldste bevis på lagring av informasjon utenfor hjernen, slår Henshilwood fast.
Ny dateringsmetode
Skjellene, som ble funnet i grupper på opptil 17 stykker, stammer fra et lite bløtdyr kalt Nassarius Kraussanius. Disse lever i elvemunninger og må ha blitt hentet til grotten fra en nærliggende elv, 20 km mot øst eller vest.
Skjellene ser ut til å ha blitt valgt på grunn av størrelsen og er mest sannsynlig blitt formet til perler med hull på stedet, før de ble tatt med til grotten. Spor av rød oker tyder på at skjellene eller overflaten de har vært i berøring med var belagt med dette mye brukte pigmentet.
"Hvert år får arkeologistudenter fra UiB være med Chris Henshilwood til Sør-Afrika."
Chris Henshilwood peker på den nye, svært presise dateringsmetoden som er brukt i dette tilfellet, såkalt optisk stimulert luminescens (OSL).
- Enkelt forklart vil det si at vi har stimulert sandkornene som omga gjenstandene med et spesielt lys i laboratoriet, slik at de avgir den energien de tok opp i seg da de var utsatt for sollys. Ved å måle denne energien kan vi fastslå temmelig presist at sandkornene har vært begravd i 75 000 år. Tusenvis av individuelle korn har vært undersøkt, forteller Henshilwood, som blant annet har samarbeidet med Karen van Niekerk, som er masterstudent ved UiB.
