Lærer politiet arkeologiske metoder

For første gang har norske politietterforskere, kriminalteknikere og andre interesserte anledning til å lære arkeologiske metoder. Rogalandspolitiet tror kunnskapen kan bli nyttig i etterforskningen. 

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Arkeologer er ikke bortskjemte på funn, og arbeider veldig ofte med små objekter som frø og kullrester.

Det er Arkeologisk museum i Stavanger og UiS Pluss som tilbyr kurset, som altså er det første i sitt slag i Norge.

– Jeg er overbevist om at politiet har noe å lære av arkeologene, sier Ernst Rossabø, politiinspektør ved Felles etterforskningsenhet ved Rogaland politidistrikt.

– Det finnes mange paralleller mellom arkeologi og vårt fagområde, vi søker  årsakssammenhenger ved hjelp av spor og gjenstander.

Det er allerede meldt stor interesse for kurset som avholdes 5. og 6. mai. Samtlige i den kriminaltekniske avdelingen til Politihuset i Stavanger er påmeldt og etterforskermiljøer i Sverige ønsker også å bli med.

Nytt tilbud i Norge

Soldemaskinen blir tatt i bruk ved arkeologiske utgravinger, og sorterer ut små objekter i jorden.

– Det er første gang et slikt kurs i det hele tatt blir tilbudt i Norge. Det har vært et utmerket samarbeid mellom mange parter for å få dette til, sier rådgiver Merete Løland ved UiS Pluss.

UiS Pluss og Arkeologisk museum har ikke tidligere tilbudt etter- og videreutdanningskurs, men drar nå i gang et helt nytt kompaniskap med et innhold på tvers av profesjonsgrupper.

– Vi fikk umiddelbart positive signaler fra politiet om at dette var noe de ville være med på. Lignende kurs er utbredt i Storbritania og i USA, og amerikanske serier som CSI og Bones har nok bidratt til at interessen for ulike etterforskningsmetoder har økt, sier Bitten Bakke, avdelingsleder for konservering på Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.

Ulike tidsperioder

– Det er viktig å dele på erfaringer. I hovedsak skal arkeologer vise og lære bort teknikker og framgangsmåter. Men arkeologene vil selvfølgelig også lære av politiets metoder, på samme måte som politiet har noe å lære av våre metoder, sier Bakke.

– Det er i hovedsak tidsperspektivet som skiller de to fagområdene. Arkeologisk museum arbeider med tiden før reformasjonen i 1536, politiet etterforsker vanligvis nyere hendelser.

Georadaren gir 3D-bilder av strukturer under bakken.

– Arkeologer er ikke bortskjemte på funn, og arbeider veldig ofte med små objekter som frø og kullrester. Vi leter etter gjenstander som en gang har vært der - og som nå mest sannsynlig har forvitret.

– Våre metoder har nok likhetstrekk, men vi er drevne på områder som kan ha stor nytteverdi for etterforskere, sier Bakke, og utdyper:

– Georadaren gir 3D-bilder av strukturer under bakken. Soldemaskinen, som er utviklet av botaniker Sverre Bakkevig på Arkeologisk museum, kan skille ut de minste fragmentene i en jordhaug. Og malerikonservatorer kan avsløre falske malerier - for å nevne noe.
 
Nyttig for politiet og andre faggrupper

– Vi håper på sikt å få avtaler med Arkeologisk museum om å låne mannskap og utstyr som georadar og lignende, slik at vi kan anvende arkeologiske metoder i saker hvor dette er hensiktsmessig, sier politiinspektør Rossabø.

Forskjellene mellom fagområdene ligger nok i metodevalg. Arkeologer søker systematisk og nivellerer i tredimensjonelle formater, politiet måler og bruker kart.

– Dette vil nok bli nyttig for oss, det er alltid lærerikt å se hvordan beslektede faggrupper arbeider. Vi håper jo også at arkeologene kan lære litt av oss, da spesielt med tanke på metoder som vi bruker på nyere funn, sier Rossabø.

– Men kurset er ikke forbeholdt politiet, andre faggrupper er også velkomne.
Fra Stavanger Universitetssykehus har patologer og rettsmedisinere meldt seg på, sier Bakke – som tror kurset vil bli starten på et godt samararbeid mellom UiS Pluss, politiet i Rogaland og Arkeologisk museum.

Powered by Labrador CMS