– Jeg syns det er trist å se et landskap som er i så stor endring, sier Espen Finstad.

Han er en av brearkeologene som leder sikringsprogrammet Secrets of the Ice i Innlandet fylkeskommune.

Siden 2006 har Finstad gjort feltarbeid i Jotunheimen og Breheimen og funnet spektakulære ting fra fortiden som smelter ut av isen. Men det er ikke bare gøy å finne Norges eldste klesplagg og Norges eldste sko.

– Jeg hadde aldri forestilt meg så kjappe endringer og så stor smelting som det har vært. Det er helt ekstremt.

Vanligvis legger arkeologene i Secrets ut entusiastiske innlegg på sosiale medier om alt de finner i fjellet. Men i går var det tapet av en isfonn som fikk oppmerksomheten. En sammenligning av Glittertinden fra 1910 og 2023 viser hvordan det som en gang var det høyeste fjellet i Skandinavia, etter tap av isen har måttet innta andreplassen.

«Glittertinden gir oss et innblikk i en fremtid der isen i fjellene våre er borte. Det kommer til å være en veldig annerledes verden…», skriver arkeologene.

14 prosent mindre breer

I en omfattende kartlegging av isbreer i Norge i fjor, utført av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), kom det fram at det totale brearealet i Norge har minsket med 14 prosent siden forrige kartlegging, som var basert på satellittbilder fra 1999-2006. 20 isbreer i Nord-Norge har forsvunnet helt.

Bresmeltingen har økt i takt siden 2000, fortalte isbreforsker Liss Marie Andreassen fra NVE til NRK.

– Det er helt klart store endringer når vi er ute og måler nå, sa Andreassen.

Ifølge andre beregninger vil Skandinavia miste 60-80 prosent av isen sin før år 2100, selv uten ytterligere oppvarming.

Sjekker nye plasser der ingen har vært

Når sommeren har gjort jobben med å smelte snø og is, og høsten snart står for tur, har brearkeologene et lite vindu der de kan komme seg opp i fjellet og gjøre feltarbeid.

Årets tur ble først utsatt av ekstremværet Hans.

– Vi ble stoppet noen dager og måtte gjøre masse omkjøringer på grunn av ras på veier, så det forsinket starten, forteller Finstad.

– I fjellet er det permafrost som binder ting sammen på en annen måte, men det er løsmasser her også, og bakken blir vannmetta. Vi merker godt hvor mye mer ustabilt ting blir i høyfjellet når det kommer så mye nedbør. Det er et mye mer urolig terreng.

Men arkeologene kom seg opp til slutt, til helt nye steder som de aldri har sjekket før.

Her fant de dessverre ingenting. Men å ikke finne noe er også interessant, ifølge Finstad.

– Vi har blitt veldig mye klokere på hva vi kan forvente og er godt fornøyde med den jobben. Vi hadde ikke forventa å finne lokaliteter som bugner av funn heller. Dette er starten på en utforskningsoppgave som vil vare i flere år.

Så langt har brearkeologene oversikt over rundt 70 plasser med funn på isen i fjellene i Innlandet. Men det er 150 steder til som de kunne tenke seg å sjekke ut.

– I år har vi begynt å gå systematisk inn i områder der vi ikke har vært før, forteller Finstad.

– Vi kommer til å gradvis sjekke ut dette over de neste årene og avklare at det ikke ligger masse funnsteder her som vi ikke har oversikt over.

Hundrevis av skremmepinner og gjerder

Mot slutten av forrige uke gikk ferden til en kjent plass. Fire dager på Styggebreen ga hundrevis av funn – de fleste av typen skremmepinner. Slike pinner, som hadde et flagg festet i toppen, ble brukt for å manipulere reinsdyr til å bevege seg i ønsket retning.

– De har satt opp gjerder og skremmepinner her som er usedvanlig store, forteller Finstad.

Arkeologene tror formålet har vært å hindre dyra i å smette gjennom en passasje i fjellet.

– Det ser ut som man har ønska å sperre dyrene for å holde dem rundt den nordre delen av fjellet. De har lagt mye energi på at dyrene ikke skal trekke ut av området.

Dateringer vil kunne si noe om man har holdt på her i noen hundre eller noen tusen år.

I videoen herunder viser en av Secrets-arkeologene et av de store flaggene til skremmepinnene de fant ved Styggebreen i Jotunheimen. 

Store forventninger til Lendbreen

Denne uka er det Lendbreen som står for tur for brearkeologene. Det er her flere av de gjeveste funnene har blitt gjort opp gjennom årene.

– Lendbreen er på en måte en ekstrem lokalitet, her har vi funnet Norges eldste klesplagg, døde hester, en hund, piler, lærsko – her har det vært fangst og ferdsel og gud vet hva som ikke er der, forteller Finstad.

– Vi var der og sjekka for halvannen uke siden, der også er det stor smelting i enkelte områder, så vi har store forventninger. Det blir åpenbart mye å gjøre der i år.

Noen tiår på å få jobben gjort

Det hele startet i 2006, et år med enorm smelting i fjellet som ga et helt unikt funn. Norges eldste sko, en 3500 år gammel sko fra bronsealderen, ble funnet av fjellvandrer og hobbyarkeolog Reidar Marstein i Jotunheimen.

– Da trykket vi på den røde knappen, sier Finstad.

– Nå må vi ut og se, så vi dro opp i fjellet på flere steder den høsten og så at det var ekstremt mye funn overalt. Så fikk vi med oss fylket og Kulturhistorisk museum på at nå har vi noen tiår til å gjøre en innsats og jobbe litt med disse tingene.

Et av stedene med funn er Juvfonne ved foten av Galdhøpiggen i Jotunheimen.

– Her har fronten trukket seg tilbake mellom 50 og 70 meter og er under halvparten i volum siden 2006, sier Finstad.

– Lendbreen har kanskje blitt enda mer borte. Dette er to eksempler på fonner som vi har fulgt. Så det gjengse er at det skjer ekstremt fort. Det går opp og ned, så klart. Men trenden som vi har sett er tydelig.

les også

Om få dager vil de 7.000 år gamle fiskefellene være dekket av vann – arkeologene jobber på spreng

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.