I disse dager undersøker Tromsø Museum et steinbrudd i Melsvik utenfor Alta. Det er datert til 6-8000 f.Kr.

Det er første gang arkeologer avdekker steinbrudd av en slik størrelse i Nord-Norge.

Dette gir unik kunnskap om hvordan steinaldermenneskene gikk fram for å utvinne det viktige steinråstoffet som har gitt navn til tidsperioden.

Et område i stadig endring

I snart tre uker har arkeologer fra Tromsø Museum jobbet med å avdekke et rundt 6000 kvadratmeter stort område ved Larshaugen i Melsvik vest for Alta.

Det som i dag er et stille og fredelig område, bevokst med glissen bjørkeskog vil om et par år bli fullstendig endret når den nye traseen for E6 blir lagt her.

- Men også i eldre steinalder, i tidsperioden arkeologene kaller mellom-mesolittikum (6500-8000 f.Kr.), var området annerledes, forteller prosjektleder for arkeologiske utgravinger ved Tromsø Museum, Anja Roth Niemi.

Havet stod da mange meter høyere enn i dag, og bak Larshaugen gikk det et smalt eide med strandterrasser som skrånet ned mot havet både i nord og sør.

- Midt på eidet lå det et lite tjern, og rett ovenfor dette tjernet ligger i dag en bergrygg hvor det er påvist omfattende spor etter hugging i berg.  Omfanget av steinutvinningen viser at dette området nok var viktig over lang tid i eldre steinalder, sier Niemi.

Nord-Norges svar på flint

- I dette berget finner vi årer av en spesielt finkornet steinsort som kalles chert. Dette var Nord-Norges svar på flint, som vi ikke finner naturlig i den norske berggrunnen.

Chert har samme kvaliteter som flinten, og ble brukt i mange tusen år til ulike redskaper. Gjennom spesielle huggeteknikker kunne man framstille tynne og lange blad med svært skarpe skjæreegger.

Disse kunne bearbeides videre til blant annet pilspisser, kniver og skrapere. Også enkle steinfliser kunne slås av råstoffblokker for å brukes der og da til kutting og skjæring av kjøtt, planter, skinn og bein.

Omfattende kontakt

Den fine cherten spesielt finnes i området mellom Alta og Kvænangen. Både som råstoff og ferdigeredskaper har cherten blitt funnet på steinalderboplasser over hele det nordlige Nordkalotten, hundrevis kilometer mot øst, vest og sør.

Arkeologene mener dette viser at det var ganske omfattende kontakt mellom folk i steinalderen.

Kanskje var det gjennom ekteskapsnettverk og gavebytte at chert bredte om seg som steinråstoff. Slik ble kanskje kunnskapen om hvordan det skulle bearbeides også overført.

- Vi har lenge visst at det måtte ligge minst et stort steinbrudd i Altafjord-området. Tidligere har det vært registrert fire mindre brudd, men vi har aldri tidligere undersøkt steinbrudd der det har vært utvinning av et slikt omfang som vi ser her i Melsvika.

- Store hauger med avfall etter grovtilhugging av råstoffblokker ligger nedenfor berget, og viser at man her har hentet ut tonnevis med stein, sannsynligvis over en periode på mange hundre år, sier Niemi.

Attraktivt område

Lokaliteten er foreløpig datert ut fra funn av spesielle redskaper og bruken av visse huggeteknikker. Men gjennom radiologisk datering av trekullrester vil man få en ganske nøyaktig alder på når steinalder-ildstedene sist ble tent i Melsvika.

- Bak Larshaugen i Melsvik lå et skjermet sted som samtidig hadde god utsyn over fjorden, med fjellets og havets ressurser rett i nærheten og lett tilgjengelige, sier Niemi.

- Dette var i seg selv gode nok grunner til å besøke boplassene igjen og igjen. Når det i tillegg var rikelige mengder chert av god kvalitet i berget er det ingen tvil om at dette må ha vært særdeles attraktivt område den gangen.

Mange spørsmål

Arkeologene håper at undersøkelsene skal kunne brukes til å få økt kunnskap om steinaldersamfunnene i Nord-Norge.

Like i nærheten av steinbruddene ligger nemlig flere store flater med omfattende bosetningsrester etter de som var her for å hente ut cherten.

- Bosetningssporene kan fortelle oss om hvem det var som kom hit for å hente ut chert. Var det etniske grupper fra Alta-området som muligens hadde en eksklusiv rett til bruken av området og ressursene her, eller var dette et møtested for folk fra ulike og mer fjerntliggende områder?

- Var det spesialiserte grupper som dro hit ens ærend for å hente stein? Eller kanskje det var større grupper med kvinner, menn, barn, gamle og unge? Vi håper at studier av bosetningsområdenes sammensetning og av måten steinen ble bearbeidet kan kanskje besvare noen av disse spørsmålene, sier Niemi.

Neste år fortsetter utgravingene i Melsvika. Forhåpentligvis vil man da komme litt nærmere et svar på gåten om hvem som hugde steinen i berget 6-8000 f.Kr.