«I år er et arkeologisk uår», skrev magasinet Forskerforum tidligere i desember.

Dårligere økonomi betyr færre utbygginger, som igjen betyr færre utgravinger.

Også Det Norske Arkeologmøtet opplevde at færre funn ble meldt inn til konferansen enn før, som leder Ingar Mørkestøl Gundersen fortalte forskning.no.

Og likevel. Det har blitt gravd. Og funn har fått overskrifter. Noen funn fra tidligere år har blitt mer interessante etter at analysene har blitt publisert.

Forskning.no har spurt arkeologer og landets universitetsmuseer om hva som er de flotteste funnene i året som har gått. Dette svarte de, i tilfeldig rekkefølge.

Barnegravene i Østfold

Arkeologene skulle egentlig undersøke noen boplasser fra steinalderen ved et pukkverk utenfor Fredrikstad.

Men så fant de en hel masse steinsirkler på mellom en og to og en halv meter i diameter. Det var graver, hele 41 stykker, med kremerte beinrester i midten.

Gravfeltet ble avdekket i 2023, men det var først i år at arkeologene fant ut mer om hvem som lå gravlagt her. Analysene viste at de fleste av gravene inneholdt levningene etter små barn. 16 av de begravde var nyfødte, andre var mellom tre og seks år gamle.

- Det spesielle her er at barna har fått sitt eget gravfelt. Vi kjenner til svært få lignende funn, sa Guro Fossum, arkeolog ved Kulturhistorisk museum og leder for utgravingen, til forskning.no.

Arkeologene hadde ikke forventet å finne et gravfelt, og i hvert fall ikke et barnegravfelt.

- Dette er et viktig funn på mange måter, sier Marianne Moen ved Kulturhistorisk museum.

- Da det ble avdekket, visste vi umiddelbart at vi sto ovenfor noe spesielt, og da analysene senere kom, som viste at det var nesten utelukkende barn gravlagt på feltet, understreket det hvor unikt det er. Det reiser umiddelbart spørsmål og vekker følelser blant både arkeologer og publikum, og fremhever arkeologiens relevans for mange i dagens samfunn.

Gravene er fra tidsrommet mellom 800 til 200 år f.Kr.

Mange ble opprørt over at barnegravfeltet ble fjernet etter utgravingen, og det ble debatt i blant annet Fredrikstad Blad.

En sølvskatt fra vikingtiden

Da en bonde i Årdal i Ryfylke i Rogaland ville bygge ny traktorvei, tok han først kontakt med arkeologene så de kunne sjekke om det var noe der å ta vare på før han begynte.

Det var det.

For her, viste det seg, lå det på 900-tallet en stor og mektig vikinggård.

Og under det som en gang var huset til trellene, fant arkeologene intet mindre enn en nedgravd sølvskatt.

Fire kraftige armringer i sølv med unik utsmykning lå gjemt rundt 20 centimeter nede i jorda.

– Dette er definitivt det største jeg har opplevd i min karriere, sa Volker Demuth ved Arkeologisk museum i Stavanger.

Oftest finnes slike verdifulle gjenstander i jorder som har blitt pløyd. Det som gjør vikingskatten i Årdal ekstra spesiell, er at den ligger der noen en gang bevisst gjemte den, for over 1.000 år siden. Kanskje fordi de måtte flykte fra gården sin?

Myklebusthaugen og flaskeposten fra fortiden

Mot slutten av året skapte utgravingen av Myklebusthaugen på Nordfjordeid overskrifter.

Her visste vi at det lå et skip. For her gravde arkeologpioneren Anders Lorange for 150 år siden og sikret spor etter det mange lurer på om kan være Norges største vikingskip.

Rundt en fjerdedel av haugen er gravd ut, resten skal få ligge – og er en viktig del av Norges forsøk på å få vikingtidsarven på verdensarvlisten til UNESCO.

Kanskje får vi etter hvert også vite mer om hvor stort skipet faktisk var, når arkeologene kommer i gang med analyser av det de nå har hentet ut.

– Disse skipsnaglene vil gi oss kunnskap om hva slags type skip dette var, hvor langt det var, hvilken funksjon det hadde. De er helt vesentlige for en ny forståelse av dette skipet, som en høvding ble begravet i for over 1.200 år siden, sa Morten Ramstad, prosjektleder for utgravingen og seksjonssjef ved fornminneseksjonen ved Universitetet i Bergen (UiB), til forskning.no.

Og så fant arkeologene noe mer, da. En 150 år gammel flaskepost, fra arkeolog Lorange. Her glemte han å skrive om noen av de viktigste funnene, men han husket å hylle kjæresten sin.

Funnet ble stemt frem av norske arkeologer som årets funn, under Det Norske Arkeologmøtet.

Tre rike kvinnegraver fra vikingtiden

Funn fra metalldetektorister førte til utgravinger på gården Skumsnes i Fitjar på Vestlandet.

Også her fant arkeologene et gravfelt. Kanskje er det så mange som 20 graver her. Tre av dem ble utgravd i høst og tilhørte kvinner som bodde her under tidlig vikingtid, i første halvdel av 800-tallet.

Arkeologene har funnet flotte smykker, sjeldne mynter og gjenstander knyttet til tekstilproduksjon.

- Det er spesielt å finne et gravfelt med så flotte, bevarte gjenstander, sa arkeolog Søren Diinhoff fra Universitetsmuseet i Bergen til forskning.no.

Morten Ramstad, seksjonssjef ved fornminneseksjonen ved Universitetet i Bergen, kaller funnene i de tre kvinnegravene spektakulære og trekker frem at gravene ikke var synlige på overflaten.

- Dette understreker at vi ikke bare finner gjenstander som viser rikdom, makt og vidstrakte kontaktlinjer i de store gravhaugene, men også i mindre synlige graver, sier han.

- Funnet på Skumsnes viser forbindelser til Danmark, England, Irland og så langt sør som det karolingiske riket i dagens Frankrike. Dette gir innsikt i sosiale og økonomiske forhold i vikingtiden fra områder av Vestlandet vi tidligere ikke har hatt så mye kunnskap om.

Mannen i brønnen

Ifølge Sverres saga ble en mann kastet i brønnen på Sverresborg i Trondheim i 1197.

Baglerne skal ha gjort det for å forgifte drikkevannet til birkebeinerne.

I 1938 ble et skjelett oppdaget i nettopp denne brønnen.

I 2016 ble det hentet opp.

Men først i år ble en vitenskapelig artikkel med resultatene av analysene av skjelettet publisert, i tidsskriftet iScience.

- Det er ikke ofte man får anledning til å sammenligne fysiske levninger fra arkeologiske undersøkselser med bestemte personer fra sagafortellinger, sa Anna Petersén fra NIKU, prosjektleder for utgravingen av skjelettet.

Så hvem var mannen?

Han var i slutten av 30-årene da han døde og var antagelig mellom 175 og 180 cm høy. Det var en betydelig høyde i hans tid, ifølge arkeologene, og kan tyde på at han har hatt gode oppvekstvilkår.

Han hadde markert nese og kraftig panneparti og hadde ryggplager og lungesykdom.

DNA-analyser fra en tann viser at han var blond og blåøyd, og fra Agder.

Var han ikke birkebeiner likevel, da, slik man har trodd? Eller fantes det birkebeinere som ikke var fra Trøndelag? Kanskje han bare var steinhugger på borgen? Et tilfeldig offer? Om det er det bare å fortsette å spekulere.

1.000 år gammelt tunanlegg i Nordland

Arkeolog Stine Grøvdal Melsæther oppdaget tunanlegget på datamaskinen sin, der hun satt og studerte kart over området for en ny kraftlinje i Alsvåg i Øksnes kommune i Nordland.

– Et lite stykke unna traseen vi jobber med, så jeg noe som skilte seg veldig fra det naturlige terrenget rundt. Jeg kunne se at det var strukturer som lignet hustufter som lå i en slags ringformasjon på en liten høyde, fortalte Melsæther til NRK.

Det viste seg å være et tunanlegg fra jernalderen. Arkeologene tror det er steder der folk kom for å gjøre viktige ting, kanskje et sted der de fattet viktige beslutninger i jernaldersamfunnet.

Det nye tunanlegget består av åtte hustufter og 20 kokegroper. Arkeologene har tatt to jordprøver, men ellers vil anlegget få ligge i fred. Dateringer fra trekullprøvene viser at tunanlegget med stor sannsynlighet var i bruk i perioden 500-600 e. Kr. 

Rundt 30 tunanlegg er funnet i Norge, 12 av dem i Nordland, skriver NRK.

Norges første steinkirke på Selje?

Øya Selja i Stad kommune i Vestland var en gang et av middelalderens viktigste og eldste helligsteder.

Her har arkeologene gravd og undersøkt mengder av bygningsrester siden 1800-tallet.

Ifølge mytene drev Sankt Sunniva i land her en gang på slutten av 900-tallet og led martyrdøden i en hule. Olav Tryggvasson skal ha funnet levningene hennes i 996 og bygget en kirke til henne.

Men ruinene av Sunnivakirken er tidfestet til 1068. Nye undersøkelser avdekket imidlertid i år at det ligger en eldre steinkirke under Sunnivakirken – med trekk som er karakteristiske for angelsaksisk byggetradisjon.

«Bygningen må ansees som en av de første murte steinbygningene i landet – og kanskje den første steinkirken!» skriver NIKU i en sak om funnet.

Det er foreløpig ikke mulig å tidfeste den nyoppdagede kirken til et bestemt år eller tiår.

Men kanskje kan den følges tilbake til Olav Trygvassons og Olav Haraldssons erfaringer i det angelsaksiske England, spekulerer NIKU i artikkelen om funnet.

- Den eneste kommentaren jeg har nå, er rett og slett wow. Om dette virkelig stemmer, er det jo helt fantastisk, sa Anne Irene Risøy, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, til NRK.

- Dateringen av denne bygningen er fortsatt preget av usikkerhet. Det kan være en angelsaksisk stil, slik det er antydet, sa professor Visa Aleksis Immonen ved Universitetet i Bergen.

- Dette stemmer godt overens med det vi vet om den tidlige kristendommen i Norge. Men det viser også at det fortsatt er mye å forske på når det gjelder Selja.

 To flotte gullringer fra metallsøking

Før 2010 kom det inn under 100 funn fra privatpersoner til Kulturhistorisk museum i året. I 2020 fikk museet inn 1.300 funn – fra Innlandet fylke alene. Totalt fikk de inn litt over 3.000 funn det året, som er et foreløpig toppår.

Metallsøkere bistår arkeologene i utgravinger, og ofte er det funn de har gjort som fører til store utgravinger.

I 2024 har metallsøkerfunn for første gang fått sin egen utstilling ved Kulturhistorisk museum (KHM), og KHM sendte da også bilde av to flotte gullringer da forskning.no spurte hva de mente burde på lista over årets funn.

Den første gullringen er sannsynligvis fra folkevandringstid, altså fra tidsrommet cirka 400–550. Den ble funnet i Bamble kommune i Vestfold og Telemark. Den kan ha vært brukt som fingerring eller som betalingsring. Den veier rundt 46 gram.

Den andre er en fingerring av gull med stein av ametyst. Den er fra middelalderen og ble funnet i Stange kommune i Innlandet.

Ringene er godt bevarte, og selv om det kommer inn gullgjenstander regelmessig, så er det ikke vanlig. Middelalder-fingerringer med bevarte og intakte smykkesteiner er sjeldne.

Ringtypene er kjente fra før. Derfor er det relativt lett for arkeologene å datere dem, selv om de ikke vet noe mer om stedet der de er funnet.

LES OGSÅ

Disse restene etter et vikingskip er kåret til årets arkeologi-funn i Norge

Her finner de grunnlaget for at bøndene ble vikinger

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev