– Så kan man jo diskutere om en flaskepost fra 1800-tallet er faglig sett mer viktig enn sølvringer fra vikingtiden. Men arkeologer må også selge budskapet sitt, og der kom vi godt forberedt og gjorde en god jobb, sier Diinhoff.
Om skipet i Myklebusthaugen er det største vi har funnet i Norge, er han imidlertid ikke opptatt av. Vikingtida er vanskelig å formidle, mener arkeologen. Det blir så fort feil.
– Den uken vi var i media, ble skipet til Norges største. Så ble det verdens største.
Men det største vikingskipet som er funnet så langt, er et skip fra Roskilde på rundt 36 meter.
At Myklebustskipet var stort, er det imidlertid ingen tvil om. Med nye analyser vil vi komme litt nærmere et svar på omtrent hvor langt.
– Vi vil kunne si om skipet ble brent i graven eller ikke. Og hvis vi kan få slått fast hva slags tre det ble bygget av, så vil vi kanskje kunne se om vi er oppe i 30 meter eller ikke, sier Diinhoff.
Annonse
Kjent funn, nye metoder
Ingar Mørkestøl Gundersen er leder for Det Norske
Arkeologmøtet, som hadde sin årlige samling i Oslo.
Han tror Myklebusthaugen kom på topp av to årsaker.
– Det ene er at det viser potensialet ved nye
undersøkelser av velkjente og tidligere utgravde kulturminner, sier Gundersen.
Nye metoder og ny kunnskap gjør at arkeologene kan finne
helt ny informasjon i dag, sammenlignet med første gangen Myklebusthaugen ble
åpnet, i 1874.
– I tillegg så har vi i dette tilfellet kommet
veldig tett inn på vår egen faghistorie. Flaskeposten til Anders Lorange gir
oss et sjeldent og litt pikant innblikk i livet til en av pionerene i norsk
arkeologi. Det er klart det engasjerer.
Færre utgravinger, færre funn
De rundt 200 arkeologene kunne stemme på sju forskjellige funn. Det var færre funn som virkelig utmerket seg i år, sammenlignet med i fjor, ifølge Gundersen. Det var også færre funn meldt inn til konferansen.
– Det kan nok reflektere en viss lavkonjunktur i
feltvirksomheten i år, tror han.
Gundersen har ikke tall som kan bekrefte om det har vært
færre utgravinger i år enn før.
– Men de store infrastrukturprosjektenes tid er
forbi. Dermed er det færre flerårige prosjekter enn det vi har blitt vant med
tidligere på 2000-tallet. Utbyggingspresset i Gamlebyen og det gamle
havneområdet i Oslo begynner også å avta. Her har svært mange arkeologer fått
jobb de siste 20 årene og går nå usikre tider i møte.