I Jelling i Syddanmark står to runesteiner.

Den lille og den store Jellingsteinen er selve symbolet på det som i dag er Danmark.

På den lille Jellingsteinen brukes navnet Danmark for første gang. På den store Jellingsteinen har danskene også blitt kristne.

Teksten på den store steinen lyder:

«Kong Harald bød gjøre disse kumler etter Gorm sin far og etter Thyre sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne.»

Det står på steinen at den er laget på bestilling av kong Harald Blåtann.

Det betyr i så fall at den ble laget i siste halvdel av 900-tallet.

Men er det sant bare fordi det står skrevet?

Utfordreren

Arkeolog Håkon Glørstad er ikke så sikker på det.

I siste nummer av Viking, Norsk arkeologisk årbok, argumenterer han for at steinen i stedet ble bestilt av en biskop på 1100-tallet. Som et ledd i nasjonsbygging på den tiden.

Det er litt som om en dansk arkeolog kom og sa at Osebergskipet ikke er et vikingskip.

Glørstad tror da heller ikke at danske kollegaer kommer til å omfavne hans nye teori. «Å mene noe om Jelling, er å mene noe om Danmark som nasjon», skriver han i artikkelen. 

– Jeg tror at veldig mange kommer til å være ganske uenige og synes at det er unødvendig eller provoserende. Og at mange vil tilbakevise det, sier Glørstad til forskning.no.

– Men jeg tenker at det som er viktig med forskning, er å ikke sitte og bekrefte hverandre. Jeg har gått inn og prøvd å se på materialet med et annet blikk enn det som er vanlig.

En helt unik stein

Egentlig er det steinalderen som er Glørstads spesialområde. Men som daværende direktør for Kulturhistorisk museum, kjempet han for et nytt vikingtidsmuseum. Da koronaen kom, leste han seg opp på vikingtiden. Og festet seg ved en bok om Jelling.

Først var det rørende, syntes han. Arbeidet som ble lagt ned i å lage en fortelling om dansk historie, ut fra dette stedet og disse steinene.

– Men så ble det litt rart. Det var mye jeg ikke fikk til å henge sammen.

For det er mye som er uvanlig med den store Jellingsteinen, skriver Glørstad i artikkelen sin.

Ingen andre steiner fra perioden ligner, og den er den første i sitt slag som gjør både det ene og det andre, ifølge Glørstad.

For eksempel står teksten på steinen slik vi skriver tekst i dag, rett bortover.

– Det var ikke en vanlig måte å lage runesteiner på i vikingtiden. Da skrev man på høykant, sier Glørstad.

Innholdet er også uvanlig for vikingtida, mener han.

– Teksten minner mye mer om gravplater fra 1100-tallet som har denne oppsummerende og skrytende fortellingen om bedriften til den døde.

Bergarten stemmer heller ikke med vikingtidens valg av stein til slike formål, ifølge Glørstad. 

Måten dekorasjonen og figurene er hugd ut på, er heller ikke typiske, mener han.

Dessuten - på Harald Blåtanns tid hadde man ikke den intellektuelle kapasiteten som skulle til for å lage en så komplisert stein. 

Jesus og løven

I tillegg til selve teksten, så har den store Jellingsteinen et stort bilde av et dyr – mest sannsynlig en løve. Og et bilde av Jesus.

Motivene er uvanlige i vikingtidssammenheng, ifølge Glørstad.

Bildet av Jesus er det eneste i sitt slag fra vikingtiden, påpeker han.

Og løver, det var kjempepopulært – på 1100-tallet.

– Mange har påpekt at denne løven ser ut som et emblem. Og det var veldig populært å bruke løven som et sånt symbol på 1100-tallet. Flere norske og danske konger gjorde det, forteller Glørstad.

For steinen er egentlig bare unik hvis man tror at den er fra vikingtiden, mener han.

Derimot stemmer den ganske godt inn i det som i Danmark kalles Valdemartiden og som starter i 1157.

Den populære vikingtiden

Danmark skulle samles som stat, og det ble viktig å skape en felles dansk historie. Kongene var opptatt av vikingkongene, overklassen lærte seg runer.

Det er her Glørstad finner biskopen Absalon, kongen Valdemar den stores nære venn og rådgiver. Som hadde sin egen personlige nordiske steinhugger.

– Absalon var opptatt av å bygge Danmark på en historisk plattform for å legitimere Danmarks plass i Europa og verden, sier Glørstad.

De sammenblandede stilene, motivene og steinvalg som ikke stemmer – og så språket. Språket er mer alderdommelig enn på den mindre Jellingsteinen, som ble laget før den større.

Dette peker ikke mot Harald Blåtann, han ville trolig ikke laget steinen sånn, mener Glørstad.

Det ville derimot en biskop under Valdemartiden, som tok inspirasjon fra sånn man husket «gamle dager» på den tiden, ifølge forskeren.

– Det er etter min mening sannsynlig at det er erkebiskop Absalon som er bestilleren, skriver Glørstad i artikkelen.

– Han hadde klare motiver for å reise en slik stein på Jelling og nok ressurser til å gjennomføre det.

Harald prøvde, men fikk det ikke til 

Et av de sterkeste argumentene for teorien er resultatene fra arkeologiske utgravinger, ifølge Glørstad.

For det har blitt gravd rundt og under Jellingsteinene ved flere anledninger.

Og under steinene finner arkeologene middelalderen. De finner spor etter middelaldergraver og middelalderfundamenter.

– Steinen er dessuten fundamentert på en måte som minner om måten man bygget steinkirken som ligger ved siden av på, og som er fra 1100-tallet, sier Glørstad.

Så er det fortellingene fra krønikerne. Både Saxo og Svein Aggesen skriver om en stor stein som Harald Blåtann mislyktes med å føre frem til graven til sin mor, dronning Thyra.

Harald tvinger hæren til å slepe steinen frem mot Jelling, men det blir opprør, og Harald må flykte fra landet.

Hvis den store runesteinen faktisk sto der i deres tid, så ville Saxo og Svein nevnt dette, mener Glørstad. I stedet for å skrive om det mislykkede forsøket.

– Det tyder jo på at det på den tiden var en stor tradisjon og at Harald prøvde, men ikke fikk det til, sier Glørstad.

– Det kan ha vært fristende for biskop Absalon å få den reist for å bekrefte fortellingen og samtidig bekrefte den historiske forankringen av Danmarks enhet.

Mener de vet hvem som risset runene

Moren til Harald Blåtann het altså Thyra.

For litt over ett år siden hevdet danske arkeologer at vikingdronningen Thyra nok var mektigere enn man tidligere har trodd.

Navnet hennes er risset inn på hele fire runesteiner – deriblant den lille og den store Jellingsteinen. Forskerne konkluderte med at det var snakk om samme Thyra på alle steinene.

Men ikke nok med det – de visste hvem som hadde risset runene på dem, en Ravnunge-Tue.

Glørstad kjenner til forskningen. Men han er skeptisk til konklusjonen.

Uten mer kunnskap om hva forskerne har valgt å ha med og hva de har valgt å utelate fra analysen, så er det vanskelig å vurdere dette arbeidet, ifølge Glørstad.

– De burde tilgjengeliggjort mer av bakgrunnsmaterialet for analysen, mener han.

Glørstad og arkeolog Lisbeth Imer, som står bak denne forskningen, er dessuten uenige om en detalj.

På den store Jellingsteinen står det Thyre, ikke Thyra.

Imer mener det er fordi språket på den store steinen er formelt. Glørstad tror det er fordi steinen er fra en annen tid.

Skriften i steinen

Helt i starten av Jellingsteinens historie, på 1830-1850-tallet, kom det noen forslag om at den ikke var fra Harald Blåtanns regjeringstid, forteller Glørstad.

– Men de fleste har forholdt seg til teksten når de skal tolke steinen, sier han.

Dette vil Glørstad pirke litt i.

– Historievitenskapen er veldig servil overfor skriften og det skrevne ord, og har en tendens til å tolke og ordne andre kilder under det skriften sier. Men det hender jo at vi skriver hvordan ting bør være, og ikke hvordan de er, kommenterer han.

– I dette tilfellet har teksten fullstendig lagt beslag på vår forståelse av steinen og dens plass i historien.

Fortsatt en runestein fra vikingtiden

– Det er alltid interessant når det kommer en ny vinkling og inngang til dette materialet, sier Adam Bak.

Han er museumsinspektør på Kongernes Jelling, formidlingssenteret som omfatter blant annet Jellingsteinene, som er en del av Nationalmuseet i Danmark.

Men den nye teorien står seg ikke, mener han.

– Umiddelbart synes jeg ikke at artikkelen gir meg grunn til å endre den tolkning vi har i dag.

Harald Blåtanns hoff hadde kunnskapen

– Det er fint å få en diskusjon, og han argumenterer for sin sak. Men det er en del som kan diskuteres, sier også Anne Pedersen, seniorforsker ved Nationalmuseet i København og ekspert på temaet.

Hun er blant annet ikke enig i Glørstads konklusjon om at kongedømmet på Harald Blåtanns tid ikke hadde den intellektuelle kunnskapen til å lage en stein som den store Jellingsteinen.

– Det er ikke riktig, slår Pedersen fast.

Hun henviser til flere forhold som viser at Harald Blåtanns hoff hadde den intellektuelle kapasiteten til å få oppført en så spesiell stein:

• Verksteder som produserte avanserte gullsmedarbeider som Hiddenseeskatten fra Rügen i Nordtyskland
• Sølvmynter som knyttes til kongen, som viser kristne motiver, blant annet av korsfestelsen
• Geometrisk kunnskap som måtte til for å lage de store monumentene som ble bygget på Jelling på den tiden
• Det var sannsynligvis folk med kunnskap om latinsk ved hoffet
• En dansk delegasjon ble sendt på møte i Det ottoninanske riket i 973, ifølge skriftlige kilder

– I det øyeblikket kongemakten er på et sånt nivå at man sender en delegasjon til et møte i Det ottonianske riket, så har man nok den intellektuelle kapitalen som skal til for å lage den store Jellingsteinen, sier hun.

Gjenstander fra 900-tallet med like symboler

Argumentet om at historieskriverne kun skriver at Harald prøvde, men ikke fikk til å sette opp steinen holder, heller ikke, mener Pedersen.

– Det er like sannsynlig at de ikke nevner den fordi de ikke selv har vært der og sett den, sier hun.

Pedersen viser også til at det finnes gjenstander datert til 900-tallet med slangedyr av samme karakter som på Jellingsteinen.

– Glørstad argumenterer inngående for en senere datering, men han gir ikke samme vekt til en analyse av konteksten på 900-tallet, mener Pedersen.

– En artikkel som denne får en til å tenke. Hvor er våre argumenter, holder de fortsatt? Og da syns jeg at ja, de gjør det. Det er gode kulturhistoriske argumenter for at den store Jellingsteinen ble reist på det tidspunktet som de fleste er enige om at den ble reist.

Absalons runestein åpenbart ikke fra vikingtiden

Laila Kitzler Åhfeldt er en av forskerne bak studien som mener å ha funnet ut hvem som risset den store Jellingsteinen.

Kitzler Åhfeldt jobber ved det svenske riksantikvariatet og er arkeolog og runolog – altså spesialist på runer.

– Min første reaksjon på Glørstads teori er forundring, sier Kitzler Åhfeldt.

I Skåne står det en runestein som faktisk ble oppført av biskop Absalon, på slutten av 1100-tallet, forteller runologen. Det er lett å se på skriften til denne runesteinen at den ikke er fra vikingtiden, mener hun.

Den store Jellingsteinen, derimot, er mest sannsynlig fra vikingtiden, ifølge Kitzler Åhfeldt.

Ikke undervurdere vikingtidens runeristere

Glørstad mener at Kitzler Åhfeldt og kollega Lisbeth Imer ikke har tilgjengeliggjort nok informasjon rundt sine analyser av hvem som risset den store Jellingsteinen.

Det er mulig at flere data kunne vært inkludert i vedlegget, svarer Kitzler Åhfeldt. 

Men det er ikke så spesielt som det kanskje høres ut som at forskerne har identifisert den som har risset den store Jellingsteinen, mener hun. I Sverige finnes det flere kjente runerissere og en metode for å gjenkjenne dem som er beskrevet utførlig i andre publikasjoner. Analysene av danske runesteiner bygger videre på dette arbeidet. 

– Det gjør meg glad at han viser så stor interesse for detaljer i forskningen vår. Og nysgjerrig på om han har forslag til videre analyser, sier Kitzler Åhfeldt.

Også hun mener Glørstad tar feil når han tror at det ikke fantes et intellektuelt miljø som kunne ha laget den store Jellingsteinen under vikingtiden.

– Flere runeristere hadde kompetanse ut over det vanlige, og mange av dem var mer lærde enn sine omgivelser. Vi bør ikke undervurdere dem.

LES OGSÅ

Vikingdronningen Thyra var langt mektigere enn tidligere antatt, viser studie av runesteiner

Funn av smykker og unik mynt: Her ble tre kvinner begravet under vikingtiden

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev