Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

På Skumsnes i Fitjar på vestlandet har arkeologer gravd ut tre rike kvinnegraver fra vikingtiden. Men de tror at det totalt kan være snakk om 20 graver på denne plassen.

(Foto: Universitetsmuseet i Bergen)

Funn av smykker og unik mynt: Her ble tre kvinner begravet under vikingtiden

På en liten bergknaus i Fitjar på Vestlandet har arkeologene avdekket et rikt gravfelt fra vikingtiden.

Ida Irene Bergstrøm Journalist

Publisert 29.11.2024 - 00:01

En mynt og en draktspenne med tekstilrester.

Det var det metalldetektoristene fant da de søkte på gården Skumsnes i Fitjar på Vestlandet i fjor.

Nå kan arkeologer fra Universitetet i Bergen bekrefte at gjenstandene kom fra et gravfelt fra vikingtiden. De tror det kan være snakk om rundt 20 graver.

– Mange av de gravlagte har fine smykker på seg. Det er spesielt å finne et gravfelt med så flotte bevarte gjenstander, sier arkeolog Søren Diinhoff fra Universitetsmuseet i Bergen.

– Forskningsmessig er det en liten gullgruve her.

Tre av gravene ble utgravd nå i høst.

Tre kvinner fra en stor gård

Gravene tilhørte tre kvinner som bodde her under tidlig vikingtid, i første halvdel av 800-tallet.

Den gangen lå det en stor gård på Skumsnes. Den tilhørte trolig en lokal eller regional konge på Vestlandet.

– På nivået under kongsgårdene finner vi de strategiske gårdene som Skumsnes, sier Diinhoff.

Plasseringen langs kysten har antagelig gjort stedet attraktivt for reisende som har trengt en trygg havn å søke ly i.

– På vegne av kongen har man gitt ly til forbipasserende skip, og det har nok skapt ekstra inntekt, tror Diinhoff.

Det forklarer hvorfor gravene er rikere enn det som er vanligere å finne.

En gang et flott smykke bestående av over 40 perler og 11 sølvmynter. Sølvmyntene her er karolingiske, fra første halvdel av 800-tallet.

46 glassperler er mye, ifølge arkeolog Unn Pedersen som er ekspert på smykker fra vikingtiden. Etter hvert som folk fikk bedre økonomi under vikingtiden, fikk de også råd til å skaffe seg mer smykker. De mest populære smykkene ble masseprodusert i de store byene.

<a href="https://www.sciencenorway.no/archaeology-viking-age-vikings/new-viking-age-jewellery-find-delivered-to-archaeological-museum-on-a-platter/2055396">Mosaikkperler og andre perler fra hele verden ble solgt i vikingtidsbyer </a>som Birka, Hedeby, Ribe og Kaupang. — Mosaikkperler og andre perler fra hele verden ble solgt i vikingtidsbyer som Birka, Hedeby, Ribe og Kaupang.

46 glassperler og 11 sølvmynter

Den ene kvinnen var gravlagt i en naturlig sprekk i fjellet, som så var dekket til med steiner.

Ikke en uvanlig måte å begrave folk på under vikingtiden ute ved kysten, ifølge arkeolog Søren Diinhoff.

Hun ble begravet med draktsmykker og skålspenner, de karakteristiske ovale spennene som kvinner under vikingtiden festet på selekjolene sine.

Flere av smykkene kom fra England eller Irland.

Den andre kvinnen var av høyere rang.

I graven hennes lå det steiner som formet en båt. Innenfor steinene lå det båtnagler.

En fire meter lang båt hadde kvinnen fått med seg til etterlivet.

Også her var det skålspenner, andre draktsmykker og et halskjede laget av 46 glassperler og 11 sølvmynter.

Det flotteste funnet

En av myntene er en meget sjelden variant fra de danske vikingbyene Hedeby eller Ribe. Den ble laget i Syddanmark i første halvdel av 800-tallet.

– Den mynten er kanskje det flotteste funnet herfra, sier Diinhoff.

– Jeg skal få den tatovert i løpet av vinteren.

De andre myntene ser ut til å være karolingiske sølvmynter. Også disse er fra første halvdel av 800-tallet, men fra Frankerriket. Kvinnen hadde altså forbindelser til kontinentet.

– Begge disse kvinnene har kontakter utover Norge. Det er nok ikke tilfeldig. Kanskje de kom utenfra og var giftet inn, spekulerer Diinhoff.

Ifølge arkeolog Søren Diinhoff er denne mynten det flotteste funnet så langt fra kvinnegravene på Skumsnes.

Tekstilprodusenter

Men kvinnen i båtgraven hadde ikke bare flotte smykker.

Hun kom også utstyrt med ullsaks, linhekle, spinnesten og vevsverd – ting som trengs for å produsere tekstiler. Arkeologene tenker seg at hun var leder for dette arbeidet ved gården.

– Tekstilproduksjon var prestisjefylt. Gårder som lagde flotte klær, hadde høy status, forteller Diinhoff.

Til slutt hadde kvinnen en bronsenøkkel med seg i graven.

– Dette viser også at hun har hatt en rolle som leder av husholdet.

Nøkler er også funnet i mannsgraver, påpeker arkeolog Unn Pedersen. Så det var ikke bare husfruer som hadde sånt. Samtidig signaliserer en nøkkel at man administrerer noe, man har noe å låse inn, det sier noe om velstand.

Hvorfor bar hun ikke smykkene i graven?

Ingen av gravene har rester etter levninger i seg.

– Det er problemet med Vestlandet. Beinrestene blir spist av jorda her, sier Diinhoff.

Glassperlene og myntene som har dannet et halssmykke i denne kvinnegraven, lå oppå en mørk organisk masse. Arkeologene lurer på om de har ligget i en lærpung.

Men hvorfor hadde hun ikke smykkene på seg da hun ble lagt i graven?

Kan det faktisk hende at hun aldri ble lagt i graven? Arkeologene lurer på om graven kan være et kenotaf – en tom grav som fungerer som et minnesmerke.

For det er en ting til.

– Det er en liten detalj, men det er sinnssykt interessant, sier Diinhoff.

Midt i båtgraven lå det en stein som markerer masten til båten. Da arkeologene snudde den rundt så de at den så ut som en «vulvasten» – steinen så altså ut som det kvinnelige kjønnsorganet.

Båtgraven sett ovenfra. Steinene ligger i båtformasjon. I midten ligger en større stein som symboliserer masten. Og kanskje også kvinnen selv.

Dette er steinen i båten som arkeologene kaller en vulvasten.

– At den steinen ligner en kvinne er ikke tilfeldig. Den er så tydelig, sier Diinhoff.

Er den lagt der for å symbolisere kvinnen som kanskje ikke lå i graven?

Teorien er en mulig forklaring til hvorfor gjenstandene her ikke lå på skjelettet.

Mer enn forventet

Den tredje graven er ikke skikkelig utgravd. Arkeologene fant rett og slett for mye i de to første, og gikk tom for tid.

Men de sikret en rekke gjenstander, deriblant 20 perler og rester av et smykke med sølvbelegg.

De har også identifisert to graver til, men tror altså at det kan være opp mot 20 graver her. For det er utslag på metalldetektorene både her og der.

– Gravfeltet ligger like under torva. Vi kan nesten se hvor skålspennene ligger, så mye utslag er det, sier Diinhoff.

En trekantet spenne med glassmosaikk og gullemalje fra Irland eller England ble funnet i graven i fjellsprekken. Denne graven hadde vært åpnet tidligere. Rester av gravgodset ble funnet utenfor og rundt graven.

Metalldetektoristene finner gravene

Foruten de tre gravene på Skumsnes har arkeologene ved Universitetsmuseet i Bergen også gravd ut fire vikingtidsgraver ved Berstad i Stad kommune.

– På ett år har vi gravet flere vikingtidsgraver enn vi normalt gjør på ti år, sier Diinhoff.

Noe av det er tilfeldig, men mye er takket være metalldetektoristene.

For egentlig burde det vært flere slike utgravinger enn det er, ifølge Diinhoff.

Graver fra vikingtiden er ekstra lette å finne fordi de inneholder gjenstander.

– Men når folk finner dem på sine jorder, så holder de ofte munn. Det skjer uhyggelig ofte, hevder han.

Om 50 år er mange av dem borte

– Når vi så er ute, så får vi vite at for noen år siden ble det funnet en grav, men den ble bare pløyd ned. Vi mister uendelig mange av disse gravene.

Det er en misforståelse der ute om at det koster masse penger å få slike ting undersøkt – for det koster ingenting, forsikrer Diinhoff. Staten betaler.

Arkeolog og prosjektleder for utgravingen, Søren Diinhoff, i ferd med å forsiktig få sølvmyntene opp av jorda.

På den ene siden er det fint hvis noen av dem blir liggende, mener Diinhoff. For om 50 år så vil vi ha bedre metoder enn i dag og kan finne ut enda mer enn det vi kan i dag.

Samtidig er det mange av gravene som ikke vil være der om 50 år fordi de ikke er særlig dype og gjerne ligger rett i utkanten av dyrket areal.

– Metalldetektorene tvinger oss noen ganger til å grave graver vi ville ha vernet. Men mye av det vi finner med metalldetektor har vi bare få år til å finne før de er ødelagt.

Mynter som pynt og penger

Hedebymynten er et spennende myntfunn, bekrefter arkeolog Unn Pedersen ved Universitetet i Oslo.

Hun er ekspert på vikingtiden og har blant annet forsket på smykker, håndverk og pyntegjenstander fra perioden.

– En sånn sølvmynt på et perlekjede viser at vikingtiden er en brytningstid, sier Pedersen.

En ny form for handel var underveis, men fremdeles var det gaveutveksling som hovedsakelig fant sted i Skandinavia. Derfor finner vi sølv fra perioden i mange ulike former.

– For hun som er gravlagt her hadde det kanskje større verdi som et smykke. Det kan ha båret med seg en fortelling om hvem hun var, og hva slags nettverk hun var knyttet til, sier Pedersen.

– Det er en pågående forhandling om hva dette sølvet er. En mynt ble her et smykke og forsvant i en grav. Men det kunne også blitt klippet opp og blitt til betalingssølv.

Treflikete draktspenner var populære under vikingtiden. Den som ble funnet i gravene på Skumsnes var omgjort fra et karolingisk sverdbeltebeslag.

Typiske rike kvinnegraver

Også et av de andre smykkene i graven var egentlig noe annet. Et karolingisk sverdbeltebeslag har blitt omgjort til et trefliket draktsmykke.

– Her har du omforming av militærutstyr fra Frankrike, som blir til et draktsmykke i Skandinavia, forteller Pedersen.

– Først brukte man beslagene og gjorde dem om, sånn som det er gjort her. Men så begynte man å produsere smykker som så sånn ut.

Treflikete draktspenner ble populære blant kvinner under vikingtiden. De første hermet etter planteornamentikken fra de opprinnelige karolingiske beslagene, så begynte man å lage dem med dyreornamentikk som var mer populært i Norden.

Gravene på Skumsnes er typiske for rike kvinnegraver fra vikingtid, ifølge Pedersen, med sin kombinasjon av smykker og tekstilredskaper.

– Om ikke elite, så var disse kvinnene høyt oppe i det sosiale og økonomiske hierarkiet, sier Pedersen.

Tekstilredskaper og smykker viser til en kvinnerolle, men også til en realitet, påpeker arkeologen. Økt handel med og etterspørsel etter seil og tekstiler ga kvinner en mulighet.

– Gjennom tekstilarbeid kunne kvinner opparbeide seg formuer i tidlig vikingtid.