Vikingkongen Gorm den gamle og sønnen hans Harald Blåtann regnes som de første kongene over et samlet Danmark. De var to viktige historiske skikkelser i dansk historie.

Men startet historien egentlig der, eller startet den med kona til Gorm og moren til Harald, dronning Thyra? Hva hadde de egentlig fått til, Gorm og Harald, uten henne?

Ifølge en ny studie av blant annet den ikoniske, store Jellingsteinen – en av verdens mest kjente runesteiner – er det Thyra vi bør feste blikket på.

Tror han var konge på grunn av Thyra

– Jeg tror ikke at hennes sønn, Harald, hadde hatt mulighet til å samle det danske riket uten hennes innblanding, sier runolog Lisbet Imer til dr.dk. Hun er seniorforsker ved Nationalmuseet i Danmark og står bak den nye studien.

Museumsinspektør Adam Bak på vikingmuseet Kongernes Jelling går ett skritt lenger.

– Det var ikke bare Gorm som var konge. Jeg tror han var konge fordi han var gift med Thyra, sier han til TV-kanalen.

Ja, det er samme Thyra

At navnet Thyra er nevnt på flere runesteiner fra vikingtiden, er kjent. Den lille Jellingsteinen ble reist av Gorm for å minnes sin kone, Thyra. Den store Jellingsteinen ble reist av Harald Blåtann til minne om hans foreldre, Gorm og Thyra.

Navnet Thyra er også å finne på en stein som kalles Bækkesteinen 1 og på Læborgsteinen. På sistnevnte er det risset inn at «Ravnunge-Tue hugget disse runene etter Thyra, sin dronning».

Men er det samme Thyra? Om det har de lærde stridet.

For Thyra var et vanlig navn under vikingtiden. Og dronning kunne også bety frue eller herskerinne.

Ved å studere runene på sju ulike runesteiner, mener danske og svenske forskere at svaret er ja, det er vikingdronningen Thyra som er omtalt på hele fire runesteiner.

To av steinene er nemlig risset av samme person, ifølge studien – nevnte Ravnunge-Tue.

Dronningens runerister

I alt har forskerne altså studert sju runesteiner.

Ved hjelp av 3D-scanning har de gjort detaljstudier av hoggespor og risningsteknikk på utvalgte deler av runene. Premisset er at en profesjonell runerister ville ha utviklet en egen personlig stil og teknikk som kan gjenkjennes. Forskerne har også sett på språklige trekk som bruk av formuleringer og rettskriving.

Metoden er utviklet i Sverige av blant andre Laila Kitzler Åhfeldt, som også står bak denne nye studien. Norge har få runesteiner, kanskje 50-60 stykker fra vikingtiden. Danmark har flere hundre. Sverige har flere tusen. I dette materialet er det flere aristokrater som har navnet sitt på mange steiner og flere runeristere som går igjen.

Blant de sju runesteinene i den nye studien fant forskerne en kobling mellom to: Den store Jellingsteinen og Læborgsteinen ser ut til å ha blitt risset av samme person, nemlig Ravnunge-Tue.

– Det er en helt utrolig oppdagelse at vi nå kjenner navnet på runeristeren bak Jellingsteinen, sier Lisbet Imer i en pressemelding.

– Men det som gjør oppdagelsen enda mer spektakulær, er at vi nå vet hvem som var Ravnunge-Tues sjef. Det er dronning Thyra fra Jelling, altså Harald Blåtanns mor. Det kan det ikke lenger være særlig tvil om, sier hun.

En svært mektig kvinne

Runesteiner var maktsymboler, skriver forskerne i studien. De store steinene som gjerne ble malt i sterke farger og plassert på sentrale steder, viste status.

Gorm den gamle er kun nevnt på én runestein, den store Jellingsteinen, sammen med sin dronning Thyra. Heller ikke Harald Blåtann kan skryte på seg fire runesteiner, slik som moren sin.

Alt peker altså mot at Thyra var en svært mektig kvinne som eide land og hadde makt og stor innflytelse, ifølge forskerne. Kanskje var det nettopp hennes posisjon som gjorde at dette kongedynastiet fikk makt.

– Det betyr at Dronning Thyra var langt mer betydningsfull enn vi hittil har tilskrevet henne. Hun kom antagelig fra en finere og eldre familie enn Gorm den gamle, som vi ellers pleier å betegne som Danmarks første konge, og det er jo utrolig interessant i forhold til å forstå maktforholdet og hvordan Danmark dannes som nasjon helt i begynnelsen, sier Imer i pressemeldingen.

De fire runesteinene som nevner Thyra, er alle i Sydjylland, så forskerne tror at hun hadde sin maktbase her, mens Gorm den gamle kan ha hatt sin tilknytning til andre deler av landet.

Nye diskusjoner om den gamle historien

Det er en spennende studie, mener Kristel Zilmer, professor i runologi ved Kulturhistorisk museum i Oslo.

– Å bruke denne metodikken på noen av de mest kjente danske runesteinene, som har en såpass viktig posisjon i historisk, runologisk og arkeologisk forskning, har gitt nye argumenter, sier hun.

– Fagmiljøet vil diskutere dette videre, så får vi se hvilke konsekvenser funnene får for Danmarks framtidige historieskriving.

For selv om forskerne har presentert funnet sitt som rimelig sikkert i media, så er alle usikkerhetsmomentene nevnt i selve studien.

Kan de virkelig være sikre på at det er samme runerister? Kunne det i stedet være et verksted med ulike personer som har jobbet sammen, under veiledning av en rister? 

les også

Vikingenes mytiske blodørn-straff var fysisk mulig å gjennomføre, ifølge forskere

Metodikken er grundig, men noen av innskriftene er svært slitte etter å ha vært utsatt for vind og vær i tusen år. Den lille Jellingsteinen var for eksempel for slitt til at forskerne kunne konkludere. 

Hvor representativt er materialet? Sju runesteiner utgjør et lite utvalg. 

Og til slutt - Jellingsteinene kan vi datere, for de omtaler historiske personer. Nøyaktig datering av noen av de andre steinene er mer usikker.

– Jeg er alltid forsiktig av mitt vesen som forsker, det bor tvil i en forskersjel, sier Zilmer.

– Her er det flere momenter å ta med i bildet. Jeg vil si at studien kommer med en interessant og relevant hypotese om runeristeren bak den store Jellingsteinen og om dronning Thyras rolle som vi må diskutere videre. Så får vi se hvor det fører oss. 

Minifortellinger fra vikingtiden

Zilmer påpeker også at runesteiner ikke bare var symboler på status og makt.

– Når skikken med runesteiner blomstrer opp utover 900-tallet i Danmark, setter vi det gjerne i tilknytning til kongemakt og eliten i samfunnet. At det handler om nettverk, maktforhold og viktige relasjoner, sier runologen.

Samtidig er runesteinene et uttrykk for en utbredt minnetradisjon – det blir tydelig når de mange runesteinene i Sverige fra 1000-tallet er med i analysen.

– Det er også familie og slekt som reiser steiner til minne om en avdød slektning. Ut over makt og status, kan ulike interesser forklare bakgrunnen til runesteinstradisjonen.

Men den nye studien viser at nye måter å nærme oss materialet på, kan gi ny innsikt. Og at å kaste nye blikk på runesteinene kan være fruktbart.

– Det spesielle med runesteinene er at de gir oss et direkte innblikk i vikingtiden, sier Zilmer.

– Vi har begrenset med ekte, bevarte skandinaviske skriftlige kilder fra vikingtiden. Runesteinene gir oss korte, men autentiske tekster, hogget i stein. De kan inneholde interessante opplysninger og navn på ulike personer. Steinene er som minifortellinger om menneskene som levde i vikingtiden. Til tross for sine korte innskrifter, kan disse steinene fortelle oss mye.

Ikke overraskende

Arkeolog Marianne Moen ved Kulturhistorisk museum har også fått med seg nyheten om at vikingdronningen Tyra muligens var mektigere enn tidligere antatt.

– Dette er kjempespennende og veldig gøy, sier Moen, men legger til at det egentlig ikke er så overraskende.

– Vi ser at mer og mer av materialet vi har fra vikingtiden, altså de faktiske objektene vi finner fra denne tida, forteller en annen historie enn det vi har trodd. Det er mulig å fortelle mange ulike historier når vi dykker ned i dette materialet.

For selv om historieskrivingen ofte har fokusert på de mektige mennene og historiene som fortelles bredt er dominert av mannsskikkelser, så viser arkeologien veldig tydelige spor av kvinner med makt, ifølge Moen.

– I Oseberggraven er det jo to kvinner, for eksempel, sier hun.

– Mange mener at vi må omskrive historien for å gi kvinner makt i vikingtiden, men faktisk er historien omskrevet for å skrive dem ut.

I møte med de mektige kvinnene skynder mange seg å påpeke at vanlige kvinner hadde lite makt.

– Men dette gjelder jo mennene også. Vanlige menn hadde heller ikke makt, påpeker Moen.

Hun mener det er sannsynlig at Gorm ble konge fordi han var gift med Thyra og ikke omvendt.

– Dette vil man aldri kunne slå fast, sannheten er variabel. Men forskning er gøy, da. Når man kan komme med ny kunnskap og nye tolkninger.

LES OGSÅ

Vikinger tagget runer på den store løven i Venezia

Nå vet vi hvem vikingene fikk barn med

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!