Den 164.000 år gamle jekselen fra en liten denisova-jente ble funnet i en grotte i Laos i Sørøst-Asia.
Den 164.000 år gamle jekselen fra en liten denisova-jente ble funnet i en grotte i Laos i Sørøst-Asia.

En jeksel fra menneske­arten denisova er funnet i en uventet del av verden

Det endrer forståelsen vår av denisova-menneskets geografiske utbredelse, sier professor Eske Willerslev.

Lenge har det sett ut til at den nyoppdagede menneskearten denisovaen bare levde i Sibir og Himalaya.

Men det stemte ikke.

For i en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications viser forskere at en jeksel som ble funnet i en grotte i det nordlige Laos i 2018, høyst sannsynlig stammer fra en denisova-jente.

Det betyr at denisova-mennesket hadde en sjelden evne til å tilpasse seg ulike miljøer. Noe man trodde var en egenskap som bare moderne mennesker hadde.

En denisova er en av menneskets forfedre i slekten Homo, som vi vet veldig lite om.

Kunne tilpasse seg ekstreme miljøer

– Før oppdagelsen vår visste vi ikke at denisovaer også levde i Sørøst-Asia. Vi hadde alltid trodd at de stammet fra Kina, og bare beveget seg til Sibir – og altså levde i høyden og kalde regioner, sier Fabrice Demeter. Han er paleoantropolog og forsker ved Københavns Universitet.

Han forteller videre at etter at de fant jekselen i Sørøst-Asia, vet de at denisova-arten er i stand til å tilpasse seg ekstreme miljøer.

– Vi har en tendens til å se de tidligere mennesketypene som veldig primitive. Og så langt har vi trodd at denisovaer var kuldetolerante, men så finner vi dem plutselig i tropene. Så de har altså hatt evnene til å tilpasse seg. De har absolutt ikke vært dumme, sier professor Eske Willerslev ved Cambridge University og Københavns Universitet.

Om denisova-mennesket

DNA-analyser har vist at denisova-mennesket er en del av slekten Homo og nært beslektet med neandertalerne.

– Man kan si at det er en asiatisk utgave av neandertalerne. Dagens aboriginer, den filippinske negritobefolkningen, samt urbefolkningen på Melanesia har fem prosent av DNA-et til felles med denisova-mennesket. Til sammenligning har en danske mindre enn 0,001 prosent av DNA-et sitt til felles med denisova-mennesket og to prosent med neandertalerne, sier Fabrice Demeter.

– Denne kunnskapen kan vi blant annet bruke til å forstå hvorfor nålevende mennesker kan være ulike hverandre. Noen av folkene som lever i Himalayafjellene i dag, er for eksempel flinkere til å tilpasse seg høydeforholdene. Det er kanskje fordi de har mer DNA til felles med denisova-mennesket.

Vet lite om hvordan de levde

– Så snart det handler om denisovaer, blir det spennende fordi vi vet så lite om dem, sier forsker i forhistorisk arkeologi, Trine Kellberg Nielsen, ved Aarhus Universitet.

Hun forteller at denisova-forskningen er som neandertaler-forskningen på 1900-tallet.

– Vi vet det er en menneskeart, men vi vet ikke hvordan de levde. Vi har funnet noen få knokler og tenner som begynner å vise bilder av utbredelsen, men vi har ikke noe bilde av livsstilen. Hvert funn gir ny informasjon. Nå er vi i Laos, der vi tidligere ikke fant denisovaer. Det er veldig spennende.

Fant jeksel i 2018

Fabrice Demeter og kollegene hans har forsket i det nordlige Laos de siste 20 årene. Men det var i begynnelsen av 2018 at de fant en hel tann blant flere tannfragmenter fra dyr.

– Vi lette etter Homo erectus, så vi var ikke forberedt på å finne denisovaer. Ved første øyekast visste jeg at den var fra et menneske. Og jeg visste at den var gammel fordi den lå her i grotten, sier Fabrice Demeter.

Selv om overflaten var ru, var det tydelig at den lille tannen stammet fra et menneske. Demeter tok jekselen med tilbake til København, der han sammen med kollegaer startet med å analysere den. En jobb som tok tre år.

– På grunnlag av studiene kunne vi konkludere med at det var en jeksel fra en denisova-jente som levde for omkring 164.000 til 130.00 år siden, sier Demeter.

Tilhører et barn

– Fordi tannen fortsatt ikke hadde brutt fram og derfor ikke slitt ned, kunne vi med stor sikkerhet si at jenta var omkring fire–seks år gammel.

Eske Willerslev har forsøkt å gjennomføre en DNA- og proteinanalyse for å sammenligne jekselen med for eksempel neandertalere eller de andre tidligere funnene av denisovaer. Det lyktes imidlertid ikke.

– Proteinet er for nedbrutt til at vi kan si noe mer enn at det stammer fra Homo. I stedet har de sammenlignet tannen med mange andre forhistoriske tenner fra ulike mennesketyper og dermed kommet fram til hvilken den ligner mest, sier Trine Kellberg Nielsen.

– Vi kan ikke utelukke at jekselen stammer fra en neandertaler, men Laos er langt utenfor deres kjente utbredelsesområde. Det er en usikkerhet helt til vi kan gjennomføre en såkalt ikke-destruktiv DNA-analyse. Hvis DNA er bevart i tannen.

Grotten ligger i Laos i Sørøst-Asia, der Fabrice Demeter, som har tatt selfien nede til høyre, sammen med kolleger har forsket i 20 år.
Grotten ligger i Laos i Sørøst-Asia, der Fabrice Demeter, som har tatt selfien nede til høyre, sammen med kolleger har forsket i 20 år.

Tidligere spor av denisovaer

Det er fortsatt ikke så mye arkeologene vet om denisova-mennesket.

De første sporene dukket opp i 2010, da forskere fant restene av en fingerknokkel som var omkring 40.000 år gammel i Altajfjellene i Sibir. De var fra en ung fortidskvinne.

DNA-analyser viste at hun skilte seg ut genetisk fra både neandertalere og Homo sapiens, men representerte en ukjent type menneske.

Og i 2019 avslørte en forskergruppe at en kjeve en buddhistisk munk hadde funnet i Baishiya Karst-grotten i den nordlige delen av Himalaya-fjellene i 1980, stammet fra en denisova. Den var minimum 160.000 år gammel. Grotten ble det andre stedet i verden der det er funnet et denisova-fossil.

Men hvorfor har denisovaer i den sibirske grotten en spesiell genetisk variant som gjør kroppen i stand til å overkomme hypoksi, en tilstand av oksygenmangel som kan oppstå i økende høyder?

Det har lenge vært en gåte for forskerne.

Grotten i Sibir ligger bare 700 meter over havnivå, så der har de ikke trengt den evnen. Men funnet av kjevefossilet gir denisovaenes evne til å tilpasse seg høyden ganske god mening.

Den er nemlig funnet i en grotte 3280 meter over havets overflate i Tibetplatået.

Denisova-tann: Fotografier av tannen fra ulike vinkler.
Denisova-tann: Fotografier av tannen fra ulike vinkler.

Oppgjør med myte: Utrolig tilpasningsdyktige

Forhistoriske mennesker – som neandertalere og denisovaer – har ikke blitt regnet som så tilpasningsdyktige som nåtidsmennesker.

Men med disse tre funnene viser det seg at denisovaer faktisk var utrolig tilpasningsdyktige.

– Vi begynner å bygge opp bilder, et grunnleggende fundament av kunnskap vi kan bruke når vi skal komme videre. For hvem var de? Det vet vi ikke enda, men de små brikkene bidrar til å få puslespillet til å gå opp, sier Trine Kellberg Nielsen.

Referanse:

Fabrice Demeter mfl.: A Middle Pleistocene Denisovan molar from the Annamite Chain of northern Laos. Nature Communications, 2022. DOI: 10.1038/s41467-022-29923-z

Om analysemetoden

På grunn av den høye alderen av prøven og det veldig varme og fuktige området der den kommer fra, har ikke forskerne forsøkt å trekke ut DNA foreløpig.

Forskerne har i stedet analysert proteiner, og kan bekrefte at tannen tilhører slekten Homo, og at den er fra et kvinnelig individ.

Tannens indre form ble studert ved mikroCT-skanning. Det viste at tannen så ut som neandertaleres og denisovaers. Neandertalere har imidlertid aldri blitt funnet i det fjerne Østen. Forskerne mener derfor at tannen tilhører søstergruppen av neandertalere – som i Asia er denisovaene.

Ulike metoder har blitt kombinert for å datere stedet. Selve sedimentet som inneholdt tannen, dyrerestene og den øverste delen som dekker sedimentet, har blitt datert.

Det er alle disse metodene som til sammen tok tre år.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS