Baishiya Karst-hulen hvor kjevebeinet ble funnet. Alle flaggene er der fordi hulen også er et hellig buddhistisk sted. (Bilde: Dongju Zhang, Lanzhou University)
Forskere har funnet fossil fra mystisk urmenneske på Tibetplatået
Kjevebeinet stammer fra en denisovaner - en menneskeart som tidligere bare har blitt funnet i en hule i Sibir.
Denisovanerne er en sjelden menneskeart, i hvert fall hvis man teller antall fossiler som forskere har avdekket. Til nå har de bare dukket opp i Denisova-hulen i Sibir, hvor det ble funnet fragmenter av blant annet et fingerbein.
Denne fingeren skal ha sittet på et levende urmenneske for rundt 30 000 til 50 000 år siden.
Ingen visste hva slags menneske ingeren tilhørte, men forskere ved det tyske Max Planck-instituttet klarte å trekke ut DNA-informasjon fra disse levningene, og det viste seg å være snakk om en helt ny menneskeart - en slags søsterart til neandertalerne, som forskerne kaller det.
Nå har sannsynligvis det første denisovaner-fossilet utenfor hulen i Sibir blitt funnet. Det er snakk om et kjevebein som har dukket opp i i en hule i Kina - oppå det Tibetanske platået. Hulen ligger nesten 3300 meter over havet.
Men hvordan fant forskerne ut at det er snakk om en denisovaner ut fra en del av et kjevebein?
I stedenfor har de måttet bruke uran-thorium-datering, som går ut på å måle forholdet mellom uran og thorium-isotoper i mineraler som har bygget seg opp over mange tusen år på selve fossilet.
Forskerne måtte lete hardt etter noe på kjevebeinet å ta en DNA-prøve av, men de mener selv at de kom i mål. Forskerne fant et svært ødelagt, men fortsatt målbart protein i den ene tannen i kjevebeinet. Forskerne mener materialet er godt nok til å faktisk kunne si at det er snakk om en denisovaner.
Dette er kjevebenet som forskerne har identifisert. Selve kjevebenet ble funnet i 1980, men det er først nå det har blitt undersøkt for DNA (Bilde: Dongju Zhang, Lanzhou University)
Lever videre i dag
De eldste levningene etter moderne mennesker på platået er rundt 30 000 til 40 000 år gamle, ifølge studien, som er publisert i tidsskriftet Nature.
En rekonstruksjon av kjevebenet. (Bilde: Jean-Jacques Hublin, MPI-EVA, Leipzig)
Når forskerne kan etablere at det levde mennesker her for 160 000 år siden, betyr det at menneskearter har taklet høydeforholdene på platået i lang tid.
DNA-undersøkelsene av denisovanerne fra hulen i Sibir avslørte at denne menneskearten bar på en spesiell tilpasning til å leve i høyden. Nå mener forskerne å ha funnet bevis for at denisovanere levde i høyden lenge før det fantes moderne mennesker på det tibetanske platået.
Disse genene har blitt funnet igjen hos moderne mennesker i Himalaya - gener som sannsynligvis er arvet fra denisovanerne.
Genetiske studier tyder på at det har vært utvekslet gener mellom både denisovanere, neandertalere og tidlige moderne mennesker. De genetiske studiene av densiovanerne sier at de skilte lag med neandertalerne for mer enn 400 000 år siden, mens neandertalerne og Homo sapiens skilte lag i en periode for rundt 800 000 til 400 000 år siden. Neandertalerne i Europa forsvant for rundt 30 000 år siden.
Noen hevder at neandertalerne egentlig aldri døde ut, men at de lever videre i oss, som du kan lese mer om i denne kommentaren.
Referanser:
Hublin mfl: A late Middle Pleistocene Denisovan mandible from the Tibetan Plateau, Nature, 2019. DOI: 10.1038/s41586-019-1139-x. Sammendrag
