Det var i 2010 at forskere først kom på sporet av denisovanerne – en helt egen gren av menneskeheten som kan ha bodd i Sibir og Sør-Asia fram til for så sent som 50.000 år siden.

De nye funnene etter denisovanere er trolig hele 200.000 år gamle. Dermed er dette de aller eldste til nå.

Mor og far fra ulike menneskearter

Denisovanerne er genetisk forskjellige fra både neandertalere og moderne mennesker (homo sapiens).

I Denisova-grotten er det også funnet spor etter neandertalere. Og ikke bare det: Grotten har tidligere brakt for dagen knokkelrester etter ei jente som kan ha hatt neandertaler-mor og denisovaner-far.

• Les mer: Ur-jente hadde far og mor fra ulike menneskearter

Inne i grotten

De aller nyeste funnene i Denisova-grotten ble gjort av en gruppe forskere fra Østerrike, Tyskland og Russland.

Inne i den 270 kvadratmeter store grotten sto forskerne overfor en formidabel utfordring.

Den inneholder nemlig flere hundre tusen beinfragmenter. De aller fleste av dem er etter dyr som antakelig er blitt tatt med inn av mennesker.

Det var da forskerne gikk gjennom det de mener må være de aller eldste beinrestene i grotten – fra 200.000 år tilbake – at de klarte å plukke ut til sammen tre bein fra denisovanere.

De to denisovanerne som tidligere er blitt funnet i grotten, er anslått til å være mellom 122.000 og 194.000 år gamle.

I haugen med 3791 beinfragmenter så fant forskerne fem bein som hadde tilhørt mennesker.

Det viste seg at tre av disse helt sikkert er etter denisovanere.

Et var fra en neandertaler. Ett av beinene er forskerne usikker på.

Til sammen seks denisovanere

Forskerne brukte en ny metode kjent som peptid-fingeravtrykk, en slags molekylær signatur, for å plukke ut de fem beinfragmentene som er etter mennesker.

– Hadde vi funnet bare ett nytt menneskebein, så hadde det vært kult.

– Men å finne fem stykker overgikk våre villeste drømmer, sier forskeren Samantha Brown i en pressemelding fra Max Planck-instituttet.

Med disse tre nye funnene av denisovanere har forskere nå funnet rester etter til sammen seks mennesker tilhørende den fram til nylig ukjente menneskearten.

Fem deisovanere er funnet i grotten i Sibir. Ett funn er blitt gjort i en hule i Tibet nesten 3300 meter over havet.

• Les mer: Forskere har funnet fossil fra mystisk urmenneske på Tibetplatået

– Vi ble lamslått

– Vi ble helt lamslått da vi forsto at vi i så gamle lag inne i grotten hadde funnet bein som inneholder intakte biomolekyler fra mennesker, sier forskeren Katerina Douka fra Universitetet i Wien.

Biomolekyler er kjemiske forbindelser som finnes i levende organismer. Arvestoffet DNA er et biomolekyl.

Fra fire av denisovanerne i Denisova-grotten har forskerne nå lyktes med å hente ut nok DNA til å rekonstruere individenes genom.

Dermed er dette noe av det aller eldste arvestoffet vi har etter mennesker.

Fra to mellomistider tilbake

Disse eldste menneskene i Denisova-grotten kan ha bodd der for hele to mellomistider tilbake.

Mellomistidene er de varme periodene på rundt 10 000 år mellom hver av de cirka 100 000 år lange istidsperiodene.

Under mellomistiden for cirka 200 000 år siden tror forskerne at klimaet rundt Denisova-grotten i Altai-fjellene i det sørlige Sibir kan ha vært omtrent så varmt som det er i dag.

Neandertalere kan ha dukket opp ved Denisova-grotten for 130 000 – 150 000 år siden.

Med funnene etter ytterligere tre denisovanere har forskerne fått enda mer denisovaner-DNA å forske på.

Det kan gi oss flere svar om denne mystiske menneskearten som levde samtidig med neandertalerne.

Kilder og referanser:

«Molecular Analysis Reveals the Oldest Denisovan Fossils Yet», pressemelding fra Max Planck Instituttet, 26. November 2021. Pressemeldingen.

Samantha Brown m.fl: «The earliest Denisovans and their cultural adaptation», Nautre Ecologu and Evolution, 25. november 2021. Sammendrag.