Rett før jul fant arkeologene Solveig Thorkildsen og Ingeborg Hornkjøl, begge fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), to sjeldne gjenstander. Et runebein og en runepinne dukket opp med noen dagers mellomrom under utgravninger i Middelalderparken i Oslo.

Tidligere i desember ble et unikt knivskaft fra middelalderen funnet på samme sted.

Funnene er gjort omtrent halvveis i utgravningene.

Runer sto øverst på ønskelista

– Jeg fikk hjertebank. Øverst på ønskelista mi for denne utgravningen var å finne runer, uttaler Solveig Thorkildsen i en artikkel på niku.no. Thorkildsen fant runebeinet - et stort ribbein med innskrift på begge sider.

Runepinnen ble funnet av Ingeborg Hornkjøl. Den lå i en dyp grøft med stadig innsig av vann. Vannet hadde vasket frem en trebit, og Hornkjøl syntes den så spesiell ut.

– Jeg tenkte «det kan ikke være sant, det kan ikke være sant, dette er ikke sant». Men det var sant! sier hun til niku.no.

Runepinnen er et trestykke med innskrift på tre sider. Både på norrønt og latin.

– Interessante funn

NIKU ba Kristel Zilmer om å tolke runene på de to gjenstandene. Zilmer er professor i skriftkultur og ikonografi ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

– Dette er to interessante funn som utvider vår kunnskap om runekyndighet, skrift- og språkbruk i middelalderbyer, sier hun til niku.no.

Ofte er sammenhengen rundt innristningene ukjent. Det fortalte runolog Karen Langsholt Holmqvist til forskning.no tidligere i desember. Ettersom sammenhengen ofte har mye å si for betydningen, kan runene fra middelalderen være vanskelige å tolke i 2021.

Kristel Zilmer skriver i en e-post til forskning.no at runeinnskrifter som er bevart, gjerne er korte tekster. Det er en del typiske utsagn og uttrykk som går igjen i flere innskrifter.

– Selve gjenstandstypen gir oss i tillegg noen muligheter til å lete etter tolkningsnøkler, forklarer hun. Runebeinet som ble funnet av NIKU er et eksempel på det.

– Derfor er nok ikke arbeidet med runeinnskrifter i 2021 automatisk så umulig som det kanskje kan høres ut.

– Vi har størst vansker der innskriftene er skadet, runetegn vanskelige å tyde eller der innskriftene virker språklig meningsløse. Men ellers kan vi hente ut en god del forskjellig informasjon fra innskriftene, gjenstandene og funnkonteksten.

Ingen sikker tolkning ennå

Gamle gjenstander er ofte preget av tidens tann. Runepinnen er skadet, og trolig har noen runer gått tapt.

Zilmer har likevel klart å tolke flere ord.

På den ene bredsiden er det to ord på latin: manus og Domine eller Domini.

Manus betyr «hånd» og Dominus «herre, Gud», og ordene finnes i en kjent latinsk bønneformel: «In manus tuas, Domine, commendo spiritum meum». Det betyr «I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd» og er kjent som Jesu ord på korset, ifølge Zilmer.

Vanskelig uten mikroskop

Kortsiden kan være en fortsettelse av bønnen, forklarer Zilmer. Den første runen er vanskelig å bestemme uten mikroskop. Den kan enn så lenge leses på flere måter.

Usikkerhetsmomentene handler om at Zilmer ikke har fått undersøkt dem med mikroskop foreløpig.

Det blir lettere å konstatere hva som er mer eller mindre sannsynlig når det blir mulig, forklarer hun.

Det kan stå «det er sant». I så fall ligner bønnen på en innskrift i Urnes stavkirke: «Holde den hellige Herre hånd over Brynjolvs ånd. Det være sant».

Kvinnenavnet Bryngjerd er også nevnt. Kanskje handler denne runepinnen om at Bryngjerd har overgitt seg i Guds hender.

– Mange runeinnskrifter fra middelalderen inneholder enkle religiøse sitater som uttrykte sentrale budskaper i et kristent samfunn, forklarer Zilmer.

Trolig fra stort husdyr

Runebeinet er trolig fra et stort husdyr som hest eller ku, ifølge det NIKU vet foreløpig. Men beinet skal gjennom flere undersøkelser før de vet sikkert.

Ifølge Kristel Zilmer er det ristet inn «basmarþærbæin». Hun mener to ulike tolkninger er sannsynlige. Den første er at innskriften er et navn eller et kallenavn på en person. Den andre er at runen beskriver selve beinet på en eller annen måte.

De fire siste runene - bæin - viser i alle fall at ordet "bein" er med i innskriften.

• Under finner du 3d-animasjoner av de to objektene. Du kan undersøke dem ved å zoome og rotere dem som du vil.

Forteller oss om middelalderens oslofolk

Kristel Zilmer mener runefunnene i Oslo kan lære oss mer middelalderens osloborgere.

Karen Langsholt Holmqvist fortalte til forskning.no at vi vet en del om hva folk i middelalderen tenkte, følte og var opptatt av takket være gamle sagaer.

Sagaene ble skrevet i klostre av folk som var langt mer skrivekyndige enn gjennomsnittet. Runene ble derimot ristet av et bredere snitt av befolkningen.

Innskriftene er fra middelalderen. Det viser blant annet karakteristiske runeformer, forklarer Zilmer.

Spørsmålet er om den arkeologiske funnkonteksten etter hvert kan gi oss en nærmere datering av gjenstandene.

Når det gjelder figuren som ble funnet for noen uker siden, var det hårsveisen som avslørte alderen.

• Les også: Fant kongelig figur fra 1200-tallet i middelalderparken i Oslo

Saken ble oppdatert 29. desember klokken 10.23 med innspill fra Kristel Zilmer.