Her ser vi kammen som arkeologene har funnet i Ribe i Danmark. (Foto: Søren Sindbæk)
Her ser vi kammen som arkeologene har funnet i Ribe i Danmark. (Foto: Søren Sindbæk)

Unike runer fra vikingtiden funnet i Danmark

En kam som noen har skrevet ordet «kam» på, høres kanskje ikke så oppsiktsvekkende ut. Men det er den.

Published

To tidligere funn i Ribe

Arkeologer har gravd i Ribe i varierende grad siden 1970-tallet. Bare to ganger tidligere har det dukket opp funn med runeinnskrifter:

En plate som kanskje har blitt brukt til å glatte klær på, og et kranium med navnet «Odin» risset inn. Sistnevnte har etter alt å dømme vært brukt som amulett, kanskje til å fordrive hodepine eller migrene.

Hva betyr runene?

  • Lisbeth Imer gjetter på at tekststykket på beinplaten dekker over et navn. Kanskje Tobi.
  • Kammen er lettere å lese: På den ene side har runeristeren valgt å skrive at det var snakk om en kam. På den annen side står antagelig ordet «kjemme».

Kilde: Lisbeth Imer, seniorforsker og runolog.

Ribes dramatiske historie

I 2014 fant arkeologene ut at Ribe ble til en by allerede i begynnelsen av 700-tallet, og statusen som Skandinavias første egentlige by ble slått grundig fast.

Senere, i 2015, sto det klart at byen måtte ha startet med et brak. Da fant man nemlig importert keramikk som stammet helt fra Frankerriket og var innført i byens første år.

I 2016 oppdaget arkeologene, via funn av bebyggelse og en stor befestning, at det var en markant endring i byen i en periode omkring 900-tallet, da man tidligere trodde det ikke bodde noen der.

Ordet «kam» er nemlig skrevet på kammen med runer, og kammen stammer fra tidlig vikingtid, omkring år 800, som er en periode arkeologene bare har en håndfull runeinnskrifter fra.

Kammen er funnet på det som en gang har vært markedsplass i vikingtidens Ribe.

I tillegg til kammen har forskerne også funnet en liten plate av bein eller hjortetakk med runeskrift på, og til sammen er de to funnene med på å fylle ut et helt avgjørende hull i historien, forteller arkeolog og utgravingsleder Søren Sindbæk.

– Dette er disse runene runologene har manglet. Det er noe vi har ventet på i generasjoner, sier Sindbæk, som er professor ved Aarhus Universitet i Danmark.

Utvider forståelsen av hva runer ble brukt til

Arkeologene vet at runene forandret seg veldig mye i begynnelsen av vikingtiden. Men de mangler konkrete funn som kan fortelle dem hvor standardisert språket og skriften var, og hva folk brukte det til.

Med de to nye funnene har forskerne fått fordoblet antallet runer fra Ribe, som var et maktsentrum i den tidlige vikingtiden og antagelig Skandinavias første by. Runene har dukket opp i forbindelse med en stor utgraving av byens markedsplass.

– På denne tiden forandrer runene seg raskt. Det at vi nå har to nye innskrifter, utvider forståelsen av hva de har blitt brukt til, sier Sindbæk.

Det er for eksempel stor forskjell på å skrive et brev og å skrive navnet på en gjenstand. Skrift kan også brukes i handel og i religiøse handlinger.

Runene tilhørte en bronsestøper

Det var Søren Sindbæk selv som fant beinplaten med runer på da han gravde ut et lite hus som har vist seg å ha tilhørt en bronsestøper. I første omgang visste han ikke hva han hadde støtt på.

– Det er så fint risset inn at det er vanskelig å se, men av en eller grunn falt tanken meg inn: Hva om det er en innskrift? Men så tenkte jeg, nei nå er du for optimistisk. 

Likevel kunne han ikke helt slippe tanken. Han endte med å stå og kikke på den lille platen, på fire gange to centimeter, i flere minutter, før han kom fram til at det ikke bare var fantasien som spilte ham et puss.

– Til slutt fikk jeg overbevist meg selv om at det måtte være runer. 

Og ganske riktig. Ved nærmere studier fremgikk det tydelig at noen hadde risset inn en tekst på den lille platen.

Selv etter å ha blitt børstet forsiktig, er det vanskelig å skille skrammene på den lille beinplaten, som både har blitt brent og selvfølgelig brutt ned av å ligge i jorden i over 1000 år. Platen er bare 3,8 centimeter ganger 1,8 centimeter. (Foto: Søren Sindbæk)
Selv etter å ha blitt børstet forsiktig, er det vanskelig å skille skrammene på den lille beinplaten, som både har blitt brent og selvfølgelig brutt ned av å ligge i jorden i over 1000 år. Platen er bare 3,8 centimeter ganger 1,8 centimeter. (Foto: Søren Sindbæk)

Ristet med sikker hånd

Skriften på platen var vanskelig å tyde fordi begge endene mangler. Arkeologene vet derfor ikke hvor stor platen opprinnelig var, eller hvilken kontekst den har inngått i – men de gjetter på at den var en del av skrin, forteller Sindbæk.

Skriften mangler også de tegnene som vanligvis markerer slutten på ett ord og begynnelsen på et nytt. Litt som hvis vi i dag skrev enlangsetningutenmellomrom. Deterikkeumulig, men det er vanskelig å lese.

Det var imidlertid ikke uvanlig at man hoppet over bokstaver eller tegn. Men denne runeristeren har ikke slurvet med runene.

Runene er risset med sikker hånd og med flotte detaljer, og noe tyder på at det har vært en erfaren håndverker.

Her et utsnitt av det ene stedet på kammen der det er runer. På den ene side ser vi ordet «kam» – på den annen side «kjemme». Kanskje med to ulike håndskrifter. (Foto: Søren Sindbæk)
Her et utsnitt av det ene stedet på kammen der det er runer. På den ene side ser vi ordet «kam» – på den annen side «kjemme». Kanskje med to ulike håndskrifter. (Foto: Søren Sindbæk)

Gammelt runealfabet utkonkurrerte seg selv

Arkeologene var spesielt interessert i å finne ut om skriften på kammen og platen var skrevet med det «nye» runealfabetet, som kom på begynnelsen av vikingtiden.

Før det var et annet, mer komplisert alfabet, en futhark, i bruk. Ordet futhark er en sammenskriving av de første seks bokstavene i alfabetet.

Det gamle alfabetet utkonkurrerte imidlertid nærmest seg selv, forteller seniorforsker og runolog Lisbeth Imer, som arbeider ved Nationalmuseet.

– Det var bygget opp slik at hver rune hadde sitt eget navn og anga den lydverdien som den hadde. Men i og med at språket utviklet seg, endret navn og lyder seg også, og til slutt ble det for vanskelig å huske, og det ble for stor usikkerhet når beskjedene skulle frem. 

– I hvert fall bestemte man seg på et tidspunkt for at nå gikk det ikke lenger, forteller Lisbeth Imer, som har blitt invitert til Ribe for å undersøke de to nye funnene. Hun kunne konstatere at det var snakk om runer fra det nye alfabetet.

Byer var kanskje arnested for det nye alfabetet

Runologene vet at det kom et nytt alfabet fordi de kan følge runenes utvikling på runesteinene, som finnes fra hele vikingtiden. Runesteinene var de mektigste vikingenes forsøk på å skrive seg inn i historien og viser enda en måte språket ble brukt på.

Samtidig utgjør de en unik tidslinje over runene og illustrerer tydelig omtrent når det nye alfabetet kom til – og at det faktisk levde og ble brukt.

Forskerne har lenge ment at det nye alfabetsystemet kan ha oppstått, eller i hvert fall utviklet seg raskt, i de tidlige vikingtidsbyene. Det skjer nemlig en merkbar utvikling med runene ved starten av vikingtiden, da de første byene begynner å oppstå.

Det er nesten ingen konkrete funn som støtter den teorien.

– Hvis det ikke var for runesteinene, ville vi nesten ikke hatt noen funn fra 800-tallet. Det er altså slike litt sekundære beviser som forteller oss at det kommer et nytt alfabet, og at det blir brukt, forteller Lisbeth Imer.

Derfor finner vi så få runer

Runesteiner er laget av stein, men runer ble også risset på organisk materiale – for eksempel bein, som den lille platen fra Ribe. Organisk materiale brytes som regel raskt ned, og det kan være årsaken til at vi i dag finner så få runeinnskrifter.

Hvis det nye runealfabetet har vært så utbredt, som arkeologene tror, er de aller fleste runeinnskriftene forsvunnet over tid.

– Det nye alfabetet ville ikke blitt utviklet hvis ingen hadde bruk for det. Jeg tror vi mangler tusenvis av innskrifter fra vikingtiden, sier Lisbeth Imer.

Det er imidlertid ikke overraskende at de nye runeinnskriftene dukker opp i Ribe, legger hun til. Byene har bedre bevaringsforhold, blant annet fordi det er mer organisk materiale samlet på ett sted – og organisk materiale har en tendens til å «passe på» hverandre rent bevaringsmessig. Jo mer organisk materiale som ligger sammen, jo bedre bevares det.

– Ribe er Ribe

Dessuten har Ribe vært et knutepunkt i begynnelsen av vikingtiden.

– Det er ikke overraskende et funnene ble gjort nettopp her, rett og slett fordi Ribe er Ribe. Der mange mennesker har kontakt med hverandre, vil det være mer utvikling og språklig kontakt. Når det er sagt, blir vi alltid euforiske når vi finner runeinnskrifter fra en periode der vi ikke har særlig mye kunnskap fra før, sier Imer.

– Det er veldig spennende med slike funn. Det har faktisk sittet noen og skrevet dette for 1200 år siden. Det er ganske utrolig å tenke på. 

Utgravingen er en del av forskningsprosjektet «Northern Emporium», som er økonomisk støttet av Carlsbergfondet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.