Fra sagaene kjenner vi haller som steder hvor vikingtidens elite viste fram sin makt og posisjon. Likevel er det gjort få arkeologiske funn av denne type bygg i Norge.

Borre er godt kjent som et sentralt område i norsk jernalder og vikingtid, og har vært gjenstand for arkeologiske undersøkelser helt siden midten av 1850-tallet.

Til sammen er det funnet over 50 gravhauger og gravrøyser i området, inkludert to skipsgraver. Det er ingen tvil om at Borre har vært et sted av betydning i skandinavisk historie.

Oppdagelsen av tre haller fra sen jernalder eller vikingtid setter likevel Borre i et helt nytt historisk lys.

Undersøkelser med georadar førte til funn

I 2007 utførte Immo Trinks fra det svenske Riksantikvarieämbetet i samarbeid med Vestfold fylkeskommune en undersøkelse med georadar i Borre, og oppdaget tydelige spor etter to store bygninger.

I 2013 var områdene rundt Borreparken på nytt i fokus. Det ble gjennomført flere geofysiske undersøkelser der i forbindelse med et internasjonalt forskningsprosjekt i regi av Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology (LBI ArchPro), NIKU og Vestfold fylkeskommune.

I denne runden ble det utført en rekke nye undersøkelser ved bruk av forskjellige typer georadarutstyr.

En georadar har antenner som sender og mottar elektromagnetiske pulser i jordsmonn. Dette apparatet kan monteres foran på et traktorlignende kjøretøy. Når arkeologer kjører over et jorde blir en del av signalene reflektert tilbake fra gjenstander i bakken, mens resten av energien fortsetter ned til større dyp. Ved å måle data fra radar-signalene kan forskerne analysere objektene under bakken.

Georadar-undersøkelsene førte til oppdagelsen av en tredje, enda større bygning.

– Det er kun stolpehull som er igjen av bygningene, men dette kan vi likevel tolke en hel del ut fra. Georadaren fanger opp tydelige forskjeller mellom naturlig undergrunn og fyllmassene i stolpehull og kan dermed kartlegge grunnplan av bygningene, forteller arkeolog Erich Nau, som er av forskerne som har tolket dataene fra georadarundersøkelsene i ettertid.

Tolket mot tidligere funn

Dataene fra georadarundersøkelsene blir samlet inn og analysert av en gruppe arkeologer og forskere fra Vestfold og Telemark fylkeskommune, LBI ArchPro i Østerrike og NIKU.

Forskerne tolket så disse resultatene opp mot både skriftlige kilder og arkeologiske funn fra andre steder i Skandinavia.

Resultatene av undersøkelsene ble nylig publisert i arkeologitidsskriftet Antiquity.

Christer Tonning fra Vestfold og Telemark fylkeskommune er hovedforfatter av artikkelen, som er en del av hans doktogradsavhandling.

– De tre bygningene skiller seg ut både i størrelse, plassering og konstruksjon fra annen type bebyggelse fra samme periode. Derfor har vi konkludert med at det må være snakk om haller, forteller Tonning.

Viktig sted i jernalder og vikingtid

Analysene av funnene får forskerne til å anta at Borre må ha vært et viktig område i skandinavisk jernalder og vikingtid

De tre bygningene som er funnet har en lengde omtrent 33, 40 og 63 meter.

Den største bygningen ser ut til å ha hatt to ovale åpne inndelinger i bygget, og ligner ikke på noe annet som er funnet i Skandinavia. Totalt har bygningen et gulvareal på minimum 340 kvadratmeter.

Teorien om at dette er haller forsterkes også av at det ikke er funnet spor etter bosetninger i området, slik som verksted eller bålsteder.

Bygningene var også plassert på høyder med utsikt over Oslofjorden. Haller er myteomspunnede bygg, og blir ikke funnet ofte i Norge.

– Hallbygninger er kjent fra sagaene som samlingspunkt for å vise fram makt og var bygd for å imponere. I både eldre og yngre Edda nevnes de for eksempel som steder brukt av den skandinaviske eliten, sier Tonning.

Funnet av hallbygningene løfter Borre til et maktsentrum i vikingtiden, sidestilt med Lejre i Danmark og Uppsala i Sverige.

Referanse:

Christer Tonning mfl.: Halls at Borre: the discovery of three large buildings at a Late Iron and Viking Age royal burial site in Norway. Antiquity, 2020. (Sammendrag) Doi.org/10.15184/aqy.2019.211

Artikkelen er produsert og finansiert av NIKU

Norsk institutt for kulturminneforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIKU?

Georadar er i ferd med å endre arkeologien

Har funnet spor av et vikingskip i Østfold

Arkeologisk funn fra middelalder-Oslo: Vanlige folk bygde også hus i stein