Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - les mer.

Rekonstruksjon: Dette er Gildehallen på Midgard vikingsenter i Borre som ble bygget i 2013 for å gjenskape vikingtiden. Forskere sier nå at sporene av de tre hallene som er funnet, tyder på at Borre var et særdeles viktig sted.
Rekonstruksjon: Dette er Gildehallen på Midgard vikingsenter i Borre som ble bygget i 2013 for å gjenskape vikingtiden. Forskere sier nå at sporene av de tre hallene som er funnet, tyder på at Borre var et særdeles viktig sted.

Dette var møtestedet til eliten i vikingtiden

Oppdagelsen av tre haller under bakken i Borre i Vestfold beviser at området har vært enda viktigere i skandinavisk historie enn det forskerne allerede visste.

Fra sagaene kjenner vi haller som steder hvor vikingtidens elite viste fram sin makt og posisjon. Likevel er det gjort få arkeologiske funn av denne type bygg i Norge.

Borre er godt kjent som et sentralt område i norsk jernalder og vikingtid, og har vært gjenstand for arkeologiske undersøkelser helt siden midten av 1850-tallet.

Til sammen er det funnet over 50 gravhauger og gravrøyser i området, inkludert to skipsgraver. Det er ingen tvil om at Borre har vært et sted av betydning i skandinavisk historie.

Oppdagelsen av tre haller fra sen jernalder eller vikingtid setter likevel Borre i et helt nytt historisk lys.

Undersøkelser med georadar førte til funn

I 2007 utførte Immo Trinks fra det svenske Riksantikvarieämbetet i samarbeid med Vestfold fylkeskommune en undersøkelse med georadar i Borre, og oppdaget tydelige spor etter to store bygninger.

I 2013 var områdene rundt Borreparken på nytt i fokus. Det ble gjennomført flere geofysiske undersøkelser der i forbindelse med et internasjonalt forskningsprosjekt i regi av Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology (LBI ArchPro), NIKU og Vestfold fylkeskommune.

Borre ligger i nærheten av flere andre velkjente funnsteder i Oslofjordområdet.
Borre ligger i nærheten av flere andre velkjente funnsteder i Oslofjordområdet.

I denne runden ble det utført en rekke nye undersøkelser ved bruk av forskjellige typer georadarutstyr.

En georadar har antenner som sender og mottar elektromagnetiske pulser i jordsmonn. Dette apparatet kan monteres foran på et traktorlignende kjøretøy. Når arkeologer kjører over et jorde blir en del av signalene reflektert tilbake fra gjenstander i bakken, mens resten av energien fortsetter ned til større dyp. Ved å måle data fra radar-signalene kan forskerne analysere objektene under bakken.

Georadar-undersøkelsene førte til oppdagelsen av en tredje, enda større bygning.

– Det er kun stolpehull som er igjen av bygningene, men dette kan vi likevel tolke en hel del ut fra. Georadaren fanger opp tydelige forskjeller mellom naturlig undergrunn og fyllmassene i stolpehull og kan dermed kartlegge grunnplan av bygningene, forteller arkeolog Erich Nau, som er av forskerne som har tolket dataene fra georadarundersøkelsene i ettertid.

Tolket mot tidligere funn

Dataene fra georadarundersøkelsene blir samlet inn og analysert av en gruppe arkeologer og forskere fra Vestfold og Telemark fylkeskommune, LBI ArchPro i Østerrike og NIKU.

Forskerne tolket så disse resultatene opp mot både skriftlige kilder og arkeologiske funn fra andre steder i Skandinavia.

Sammenligning av de 18 ulike bygningsfunnene i Skandinavia som er tolket som haller.
Sammenligning av de 18 ulike bygningsfunnene i Skandinavia som er tolket som haller.

Resultatene av undersøkelsene ble nylig publisert i arkeologitidsskriftet Antiquity.

Christer Tonning fra Vestfold og Telemark fylkeskommune er hovedforfatter av artikkelen, som er en del av hans doktogradsavhandling.

– De tre bygningene skiller seg ut både i størrelse, plassering og konstruksjon fra annen type bebyggelse fra samme periode. Derfor har vi konkludert med at det må være snakk om haller, forteller Tonning.

Dybdeskive fra georadar og tegning hvor funnene er tolket. Her vises bygningen som er om lag 33 meter lang og 11 meter bred.
Dybdeskive fra georadar og tegning hvor funnene er tolket. Her vises bygningen som er om lag 33 meter lang og 11 meter bred.

Viktig sted i jernalder og vikingtid

Analysene av funnene får forskerne til å anta at Borre må ha vært et viktig område i skandinavisk jernalder og vikingtid

De tre bygningene som er funnet har en lengde omtrent 33, 40 og 63 meter.

Den største bygningen ser ut til å ha hatt to ovale åpne inndelinger i bygget, og ligner ikke på noe annet som er funnet i Skandinavia. Totalt har bygningen et gulvareal på minimum 340 kvadratmeter.

Teorien om at dette er haller forsterkes også av at det ikke er funnet spor etter bosetninger i området, slik som verksted eller bålsteder.

Bygningene var også plassert på høyder med utsikt over Oslofjorden. Haller er myteomspunnede bygg, og blir ikke funnet ofte i Norge.

– Hallbygninger er kjent fra sagaene som samlingspunkt for å vise fram makt og var bygd for å imponere. I både eldre og yngre Edda nevnes de for eksempel som steder brukt av den skandinaviske eliten, sier Tonning.

Funnet av hallbygningene løfter Borre til et maktsentrum i vikingtiden, sidestilt med Lejre i Danmark og Uppsala i Sverige.

Kart over Borre som viser tidligere gravhauger på området og de tre bygningen (Hallene A, B og C). Legg også merke til at kystlinjen endres rundt år 800.
Kart over Borre som viser tidligere gravhauger på området og de tre bygningen (Hallene A, B og C). Legg også merke til at kystlinjen endres rundt år 800.

Referanse:

Christer Tonning mfl.: Halls at Borre: the discovery of three large buildings at a Late Iron and Viking Age royal burial site in Norway. Antiquity, 2020. (Sammendrag) Doi.org/10.15184/aqy.2019.211

Powered by Labrador CMS