Marinarkeologer i Trondheim har trolig funnet det som var Norges lengste bru i middelalderen. Den gikk over Nidelva og var hele 150 meter lang.
NTNU
ToveEivindsenkommunikasjonsleder ved NTNU Vitenskapsmuseet
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Slik lå stokken i elva ved Elgeseter bru. (Foto: Øyvind Ødegård)
Langt nede i Nidelva, der den slynger seg rundt Midtbyen i Trondheim, ligger en del gammelt tømmer i det grunne vannet, lett synlig fra Elgeseter bru og fra elvebreddene i nærheten.
Nå har marinarkeologer ved NTNU Vitenskapsmuseet fått datert tømmeret, som viser seg å være fra 1260-tallet.
Alt tyder på at det stammer fra ei trebru som i sin tid var den eneste brua inn til Nidaros. Den gikk over Nidelva der Elgeseter bru går i dag.
Steinfylte fundamenter
Marinarkeolog Morten Sylvester på vei opp med en prøve fra Nidelva. (Foto: Tove Eivindsen)
– Vi har funnet tre trekantformede stein- og tømmerformasjoner, som vi mener er steinfylte brukar, altså fundamenter for brua, forteller marinarkeolog Morten Sylvester, som sammen med kollega Øyvind Ødegård har gjennomført undersøkelsen i elva.
– I tillegg har vi funnet flere løse deler, og vi tror også det kan finnes flere konstruksjonsspor nede i sedimentene på elvebunnen.
– Med god dokumentasjon kan vi danne oss et godt bilde av hvordan brua så ut i middelalderen, forteller Ødegård.
Kanskje enda eldre?
Det var middelalderarkeolog Øystein Ekroll fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider som satte Vitenskapsmuseets folk på ideen om å undersøke tømmeret.
I forrige uke kom resultatet av den første dateringsprøven fra Nidelva. Ved hjelp av dendrokronologi (årringsanalyse) kunne førsteamanuensis Terje Thun ved NTNU Vitenskapsmuseet tidfeste tømmeret til cirka 1263.
– Hogståret er kort tid etter 1263, men det er litt råte ytterst, så det kan mangle noen årringer, forteller Thun.
– Det betyr at tømmeret kan være litt yngre, altså fra litt senere på 1260-tallet.
– Det var veldig spennende å finne ut at tømmeret faktisk var så gammelt, sier marinarkeolog Øyvind Ødegård.
– Brua ble første gang nevnt i skriftlige kilder fra 1170-tallet, så vi har jo kommet ganske nær. Veldig optimistisk kan en jo også tenke seg at noen prøver kan være enda eldre.
– I datering kan en få litt kjedelige overraskelser, men det skjedde absolutt ikke i dette tilfellet. Her ble det full klaff, supplerer Sylvester.
Siden funnet nå er bekreftet som eldre enn reformasjonen, er det automatisk fredet etter Kulturminneloven.
Lange bruer i Trøndelag
Annonse
Middelalderens Elgeseter bru lå omtrent der den ligger i dag, fra 1100-tallet og fram til 1680-årene. Da ei ny bru ble bygd lenger øst i forbindelse med etableringen av Kristiansten festning.
(Foto: Øyvind Ødegård)
Trebrua var trolig nærmere 150 meter lang, noe som gjorde den til Norges desidert lengste bru i middelalderen.
Begge de to lengste norske bruene i middelalderen fantes faktisk i Trøndelag. Den nest lengste gikk ut til Steinvikholmen.
Ringen er sluttet
Som eneste bru inn til Nidaros i flere hundre år var brua et viktig knutepunkt. Blant annet skal kong Sverre Sigurdsson ha utkjempet et slag på brua på 1190-talet, da han prøvde å sikre seg kontrollen over Nidaros.
Det kan også nevnes at kong Sverre i 1179 beseiret Erling Skakke på Kalvskinnet. I dag er det her du finner NTNU Vitenskapsmuseet – i Erling Skakkes gt. 47 - 300 meter fra restene av det som var Norges lengste bru.