En gårdbruker hadde gjort helt uvanlige funn under pløying. Førstekonservator Gerd Stamsø Munch mottok beskjeden på telefonen fra Kåre Ringstad på Vestvågøy i 1982.

- Amatørarkeolog Kåre Ringstad er en ildsjel som har klart å få folk til å bli interessert i sin egen fortid slik at de melder fra om funn, sier arkeologen, som nå har gått over i pensjonistenes rekker.

Sammen med sin kollega, professor Olav Sverre Johansen ved Universitetet i Tromsø og professor Else Roesdahl fra Universitetet i Århus har hun redigert boka som er kommet ut på Tapir Academic Press. Den er første bind i Arkeologisk Skriftserie som utgis av Lofotr, Vikingmuseet på Borg.

Fra prøvegravinger til nordisk prosjekt

Året etter at de første funnene dukket opp, var Gerd Stamsø Munch og Olav Sverre Johansen på befaring, og i 1983-4 foregikk det prøvegravinger. Hensikten var å undersøke og frigi stedet til videre dyrking. Slik ble det ikke. Da prøvegravingene var avsluttet, ble Borg-undersøkelsen organisert som et forskningsprosjekt. Forskere og studenter fra Danmark, Sverige og Finland deltok i arbeidet.

- En slik utvikling var naturlig. Funnene var spesielle og meget viktige, også i skandinavisk og nordeuropeisk sammenheng, sier Gerd Stamsø Munch.

- I kulturlagene fant vi blant annet skår av glass og keramikk som vi aldri før hadde sett her i nord, gjenstander som vitnet om rikdom og lang forbindelse med andre himmelstrøk.

Kjente fagfolk

I tillegg til de to Tromsø-forskerne, satt fagets grand old lady og mangeårige leder av utgravingene på Kaupang, førstekonservator emeritus Charlotte Blindheim, i styringsgruppen.

Fra Sverige kom professor Birgit Arrhenius, leder for det arkeologiske forskningslaboratoriet ved Universitetet i Stockholm, og fra Danmark professor Else Roesdahl fra Universitetet i Århus.

Ulike perspektiver

Fire av medlemmene i styringsgruppen er blant de 22 bidragsyterne i boka, hvor de ulike faglige aspektene ved en stor og sjelden utgraving belyses - fra symbolske tolkninger av funn til kjemiske analyser av jordsmonn. Her blir grunnleggende spørsmål om Borg i et lokalt, skandinavisk og europeisk perspektiv diskutert.

- Sjøl om artiklene er vitenskapelige, har mange av dem allmenn interesse, sier Gerd Stamsø Munch, som sjøl har bidratt med flere artikler. Forskerne har valgt å publisere stoffet samlet i en bok, og det har tatt sin tid.

Fortsetter

I dag kan publikum beskue resultatet av utgravingen som tok til i 1983 og ble avsluttet i 1989.

Fremdeles er det aktivitet på Borg. Ikke bare gjennom formidling fra det flotte Vikingmuseet, en rekonstruksjon av det største huset som er funnet. Det arkeologiske arbeidet er heller ikke fullført. Ennå skjuler grunnen på Vestvågøy mange hemmeligheter som kan avdekkes. Et hus på Borg er allerede utgravd etter at det store, nordiske prosjektet ble avsluttet.

Hvem bodde på Borg?

Hvem var det som bodde på Borg? Tidlig ble den store, rike gården tolket som en høvdinggård, og det har den allerede vært da det første huset ble reist i folkevandringstida.

Lenge trodde forskerne at Tore Hjort fra Lofoten kunne ha levd på Borg. Eller kanskje Olav Tvennumbruni? Ottar har ikke bodd her. Han bodde «lengst nord av alle nordmenn», ikke usannsynlig på Bjarkøy.

- Men vi kan tenke oss at Ottar har besøkt Borg, sier Gerd Stamsø Munch.

På Vestvågøy har det sikkert vært mange mektige høvdinger, og på Borg har arkeologene funnet spor av kontinuerlig bosetting fra sein romertid, det vil si fra ca 200 etter Kristus til slutten av 900-årene - og for så vidt helt fram til i dag. Fram mot år 1000, da det foregikk store sosiale endringer i Norden, synes høvdinghuset å ha blitt forlatt.

Mennesker fortsatte imidlertid å bo på en vanlig bondegård like ved siden av. Kirken på Borg er kjent så langt tilbake som 1335. Den har sikkert ligget her - lengst øst på høyderyggen - siden tidlig middelalder.

- Utgraving av feltene Borg I-III dekker en periode fra år 200 til 1300 e.Kr., mens ingen gjenstander eldre enn det 18. århundre ble funnet på feltet Borg IV, forteller Stamsø Munch.

Ottars beretning

- Borg er et konkret eksempel på at Ottars beretning fra slutten av 800-tallet ikke er overdrevet. Det er ikke uten grunn at beretningen er trykket i boka, sjøl om Ottar ikke har bodd på Borg. Hele den siste tida før de nordiske landene ble samlet til egne riker, fantes det mektige høvdinger som ble sett opp til og fryktet.

To hus

Arkeologene fant to store hus, det ene over det andre, i feltet som ble best undersøkt. Det første huset stammer fra 4-500-tallet, som kalles folkevandringstida, og det andre huset ble reist i merovingertida, på 600-700-tallet.

Det eldste huset er 64 meter langt og sju - åtte meter bredt, målt innvending. Det ble revet på 600-tallet for å gi plass til et enda større hus på nøyaktig samme sted. Målt innvendig var det nye huset 80 meter langt og 7,5 - 9 meter bredt. Dette huset ble ødelagt i siste havdel av 900-tallet.

Begge husene var treskipet med to rader av store, kraftige stolper som har vært takbærende. Mellom stolpene og treveggen var det en bred pall eller benk. Utenfor treveggen var en kraftig torvvoll.

- Et så langt hus fra vikingtida var aldri funnet tidligere. At huset er nesten like langt som Nidarosdomen sier noe om dimensjonene. Et slikt funn nord for polarsirkelen vedrører hele Skandinavia og det nordeuropeiske vikingområdet, sier Gerd Stamsø Munch.

Rommene

I den ene enden av begge husene har det vært rom for dyr. Det var vanlig i folkevandringstidas hus. Vikingtidas hus i Nord-Norge har vi liten kjennskap til, men lengre sør i Skandinavia var de enkelte hus tilpasset de forskjellige funksjoner, forteller arkeologen.

Analyser av fôrplanter tyder på fjøs for kyr og småfe og stall med hester nettopp i den delen som er tolket som fjøs/stall.

I begge husene har det vært et inngangsrom med dør i begge ender. I det eldste huset danner gangen skille mellom bolig og stall, og i det yngste huset er gangen skillet mellom boligrommene. I det siste huset er det flere innganger i den ene langveggen.

- Inngangsrommet er meget interessant, med stolper ved inngangen og vegg mellom gårdens produksjonsdel og boligdel. En terskelstein tyder på at det har stått en dør her, forteller arkeologen.

Hallen

Et vesentlig poeng er at husene ligger på det høyeste stedet hvor det er rimelig å bygge på høyderyggen, og hallen ligger aller høyest. I det yngste huset har man sørget for å plassere den nye hallen direkte over den gamle.

I vikingsamfunnet kunne hallen ligge i høvdingens gård på denne måten, eller den kunne være en frittstående bygning. Hallen ble brukt til vanlig oppholdsrom mesteparten av året, og blant annet var det her veven sto. Men det var også her de store festene ble holdt.

Her har høvdingen tatt imot fint besøk av andre høvdinger fra fjern og nær, og her har det vært feiret bryllup og andre begivenheter. I hallen har nok høvdingen til visse tider av året stått for blotene.

Ingressfoto: Lofotr - Vikingmuseet på Borg. (Foto: To-Foto Harstad)