«Fester skulle være underholdende. De som hadde hovedansvar for dette, var skaldene. Skalden måtte både være ordrik og ha et godt politisk skjønn. Da Magnus den gode og Harald Hardråde styrte sammen fra 1045 til 1047, møttes de stadig i festlig lag. For skaldene var dette rene helvetet. Kongene var konkurrenter som benyttet enhver anledning til å spotte hverandre.»

Festene i middelalderen kunne være nervepirrende, og en kjip kveld kunne skaffe deg nye fiender. Ifølge sagaene kunne du fornærme noen dødelig ved å gni gress i håret på dem til de slapp en fjert.

Dette er blant fortellingene du kan lese i den nye nettportalen Norgeshistorie.no. Der har Universitetet i Oslo (UiO) samlet et utvalg historier og bilder om samfunn og kultur fra de siste 10 000 årene.

Valgflesk i steinalderen

Sagaene var nok litt overdrevne, men fagfolk setter dem i kontekst.

Historikere og arkeologer forteller i mer enn 500 artikler med snurrige titler som «Da spytting kunne være dødelig» og «Slemme pikers ungdomsopprør».

De handler om alt fra steinalderpolitikk til hva nordmenn spiste under andre verdenskrig.

Allerede i steinalderen visste innbyggerne her trolig verdien av politisk valgflesk. Som bokstavelig talt kunne være flesk fra jaktbyttet.

Embetsmenn stjal fra kassa

Og visste du at korrupsjon var vanlig i embetsverket på 1700-tallet, men også etter at vi ble en selvstendig stat i 1814?

Ofte manglet det penger i kassa fordi embetsmannen hadde lånt litt til seg selv. Han mente kanskje å betale tilbake, men underskuddet ble gjerne oppdaget først etter at han var død.

Slike lån ble ikke sett på som en forbrytelse, men etter hvert begynte det å demre for folk at dette ikke var en helt riktig måte å drive en stat på.

Rakk ikke grunnlovsjubileet

Innholdet i nettportalen er kvalitetssikret og kan trygt brukes for å lære mer om historien vår, forsikrer fagredaktør Øystein Idsø Viken på UiOs nettsider.

Norgeshistorien på nett skulle være en gave til det norske folk til grunnlovsjubileet i fjor. Men prosjektet ble forsinket.

– Vi har veldig god trening i å lage norgeshistorie på papir, men å formidle på nett er annerledes. Det har vist seg å være mer utfordrende enn vi hadde forståelse for, sa prosjektansvarlig Tor Egil Førland til studentavisa Universitas da det ble klart at prosjektet ikke kom i havn til jubileet likevel.

Stiftelsen Fritt Ord støttet prosjektet med millioner av kroner, og direktør Knut Olav Åmås syntes det var leit at det ikke ble ferdig i tide.

– Det er klart det er litt ergerlig at det ikke kommer ut i jubileumsåret, sa Åmås til Universitas.