På en tusen år gammel runestav står det «Åle er pult i ræva». Dermed er Åle stemplet som en ragr, en mann som tar rollen som kvinne. Den andre parten slipper unna med æren i behold, men Åle, den passive, bør skamme seg. Å bli stemplet som en ragr var ekstremt skamfullt i norrøn æreskultur.

Med kristendommens ankomst til Norge blir sex mellom to menn forbudt. I Christian Vs lov av 1687, som delvis er bygd på bibelens moselov, straffes sodomi med bål og brann. Men Aron Åsulsen fra Kragerø slipper i 1693 unna med brennmerking, piskeslag og forvisning. Kanskje fordi de heller ville dysse ned det han har gjort, og ikke gi det for mye oppmerksomhet.

Jens var egentlig født som Marie, en gang på slutten av 1700-tallet. Under granskningen, fordi han som kvinne ikke kunne være gift med en annen kvinne, ble han spurt om han var mann eller kvinne. Begge deler, svarte Jens.

Normer i endring

Skeivt arkiv, som nylig lanserte nettportalen www.skeivtarkiv.no, samler inn og dokumenterer historien til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt). Men historien handler om mer enn livet som minoritet.

‒ Det handler om hvordan normer for kjønn og seksualitet har forandret seg gjennom historien, sier Runar Jordåen, historiker og prosjektleder for Skeivt arkiv ved Universitetsbiblioteket i Bergen.

‒ Det handler om kjærlighet mellom to av samme kjønn, om overskridelser, og om forventinger til femininitet og maskulinitet.

‒ Skeiv historie er noe som angår hele samfunnet på en veldig fundamental måte, og har gjort det gjennom hele vår historie, understreker Tone Hellesund, professor i kulturvitenskap og initiativtaker til Skeivt arkiv.

‒ Grensene for akseptabel seksualitet og akseptable måter å være mann og kvinne er ikke noe som angår en liten gruppe, men er noe hele befolkningen aktivt har forholdt seg til.

Favner bredt

Det er derfor det heter Skeivt arkiv, og ikke lhbt-arkiv. Det skal samles inn materiale om alt som bryter med vanlige forestillinger om kjønn og seksualitet

‒ Hvor drar dere linja for hva som skal inkluderes - hva med kvinnehistorie eller generell historie om seksualitet?

‒ Det finnes ikke noe klart svar på det. Men det er selvfølgelig mange berøringspunkter mellom kvinnehistorie og skeiv historie. Lesbisk kvinnebevegelse var veldig viktig i 1970-tallets kvinnekamp, sier Hellesund.

‒ I bred forstand tenker vi at alt som havner utenfor heteronormen, utenfor familienormen, er interessant for oss, supplerer Jordåen.   

Samler skeive historier på et sted

Historiene i innledningen er eksempler på nåler i den berømmelige høystakken. Ola Teige, historikeren som fant saken om Aron Åsulsen, jobber egentlig med en bok om Kragerøs historie. Tilfeldigvis kjente han til Skeivt arkiv og tok kontakt da han fant en sak av interesse for dem.

Lignende spor etter skeiv historie finnes i for eksempel strafferegister, pasientjournaler og kirkebøker, og i diverse arkiver og private samlinger rundt om i landet. Med skeivt arkiv får de spredte historiene et hjem.

‒ Det er viktig å minne kollegaene våre om å holde øynene oppe, sier Hellesund.

‒ Bare den lille saken som Teige har funnet gir oss plutselig helt ny kunnskap om dette på 1600-tallet.

Private samlinger

Foreløpig består størstedelen av arkivet av folks private samlinger.

Da det mye omtalte arkivet til Kim Friele skulle fraktes fra Geilo til Skeivt arkiv i Bergen, ble det en nyhet på Dagsrevyen. Friele var leder og generalsekretær for Det norske forbundet av 1948, som var forløperen til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, fra 1967-1989.

Frieles arkiv er katalogisert, og mye av det er gjort tilgjengelig på nettportalen. Her ligger blant annet alle Frieles leserinnlegg og foredrag, medlemsblader fra homobevegelsens start på 1950-tallet og frem til 1970-tallet, og en samling jakkemerker.

Særlig kampen mot kriminalisering av homofili er grundig dokumentert av Friele, som sto i front og lenge var Norges eneste åpne homofile.

‒ Det forteller en historie om en grunnleggende rettighetskamp. Arkivet hennes inneholder helt unike dokumenter om denne kampen, forteller Jordåen.

Fortsatt skjuler det seg skatter i Friele-arkivet, tror han.

‒ Det ligger lydopptak fra møter der, som vi knapt har begynt å høre på.

Haster å intervjue de gamle

Et annet viktig prosjekt for Skeivt arkiv er å samle inn historiene til de som fortsatt lever, med minner langt tilbake i tid. 

‒ Det handler om å hente ut privat materiale og historier fra folk som tidligere har blitt så forsømt at de ikke tenker på at livet deres har noen historieverdi, sier Hellesund.

I Sverige og Danmark ble det gjort intervjuer med eldre skeive om deres liv på 1980- og 90-tallet, forteller Jordåen. De har dermed livshistorier helt tilbake til 1930-tallet.

‒ I Norge har vi kommet sent i gang, og nå haster det. Hvis vi ønsker å intervjue folk som kan ha et minne som går tilbake til 1940- og 50 tallet så er det absolutt siste sjans nå, sier prosjektlederen.

• Les også: Gamle homser snakker ut

Trenger penger

Arkivet fikk nylig avslag på midler til dokumentasjonsarbeid blant eldre skeive privatpersoner. 

Selve arkivet står heller ikke på trygg økonomisk grunn. Som del av spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen har de prosjektstøtte i noen år fremover. Arkivet har også fått støtte fra Fritt Ord, Nasjonalbiblioteket og Kulturrådet.

Målet er å komme inn på statsbudsjettet. Foreløpig har imidlertid sittende regjering med kulturminister Widvey i spissen antydet at det ikke er et nasjonalt ansvar å sørge for finansiering av Skeivt arkiv, men at det er opp til Universitetet i Bergen å sørge for videre drift innenfor sitt budsjett.

Vet lite om skeive liv

Jordåen forteller om en student ved et norsk universitet som nylig ønsket å skrive masteroppgave om et tema fra skeiv historie. Hun fikk beskjed av veilederen sin at den historien allerede var skrevet.

‒ Noen tror at fordi det finnes en avhandling om kriminalisering av homofili, så har vi dekket hele homohistorien.

I realiteten mener han og Hellesund at det knapt er skrevet eller forsket noe på feltet.

‒ Det er nesten blankt. Uansett hvor du går inn, så er det lite vi vet, sier Hellesund. ‒ Vi vet lite fordi historien om skeive liv er noe både privatpersoner, familier, og nasjoner aktivt har jobbet for å skjule.

De som selv har identifisert som skeive har gjerne ikke spart mye dokumentasjon om en tilstand som kunne sende dem til konsentrasjonsleire under andre verdenskrig, var kriminelt i Norge frem til 1972 og en sykdomsdiagnose frem til 1982. 

Det er heller ikke sånn at det å studere skeiv historie har vært topp for karrieren, før nå.

For der kvinnehistorikere på 1970-tallet møtte aktiv motstand og måtte kjempe for viktigheten av å også forske på og skrive om kvinner i historien, har Skeivt arkiv stort sett blitt tatt imot med åpne armer.

‒ Tiden er veldig moden for dette, sier Hellesund.

Venter på forskerne 

Jordåen og Hellesund står selv for viktige bidrag til det lille som finnes av skeiv historie: Jordåen med sin doktorgrad om homofili i norsk psykiatri, og Hellesund med sin avhandling om peppermøene, kvinnene som aldri giftet seg.

Ønsket om å inspirere til og bidra til mer forskning er en av drivkreftene bak arkivet, og en kjapp brainstorming en dag resulterte i en liste med over 30 forslag til masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger de mener bør skrives. 

For eksempel: Homoseksualitet i norsk presse – ulike tidsperioder, medisinhistorie: hermafroditisme i dansk og norsk medisin 1700-1900, jentegutter, guttejenter, homsepornoens historie, oralsexens historie i Norge, sexhjelpemidlenes historie i Norge, lesbiske i pornografi beregnet for menn, lesbisk identitet på 1950- og 1960-tallet – og så videre.

Hellesund er selv i oppstarten med forskning på lesbisk kvinnebevegelse på 1970-tallet, et forsømt området til tross for mye forskning på politiske bevegelser fra denne tida. Hun jobber også med å opprette en forskningsgruppe på seksualitetshistorie ved Universitetet i Bergen.