I forbindelse med Oslos sakprosafestival har de ti mest betydningsfulle bøkene om andre verdenskrig blitt kåret. Dette er bøker som er skrevet i etterkrigstiden, og som juryen har bedømt som spesielt viktige.

Bøkene er ikke rangert, men listen begynner med den eldste utgivelsen.

Fange i Ravenbrück av Lise Børsum, utgitt i 1946

Lise Børsum var en vestkantfrue som ble motstandskvinne under krigen. Hun gjemte jøder og var med i grupper som transporterte dem til Sverige, ifølge Norsk Biografisk Leksikon (NBL). Børsum ble arrestert i 1943, og satt i fangenskap på Grini og så i konsentrasjonsleiren Ravenbrück, nord for Berlin.

Hun slapp ut i 1945, og skrev boken «Fange i Ravensbrück» om erfaringene derfra.

Fra juryens begrunnelse:  «Resultatet er en fortrolig og nær tekst, som også problematiserer livet som norsk - og dermed på mange måter begunstiget - fange i Ravensbrück, noe få andre norske skildringer av livet i konsentrasjonsleirene har gjort like gjennomført.»

• Les også: Mer og mer nyansert om krigen

6te kolonne – Om den norske storindustriens bidrag til Nazi-Tysklands krigføring av Helge Krog. Utgitt i 1946

Boken bygget på en pamflett som hadde blitt gitt ut under krigen under et pseudonym, og beskrev hvordan deler av norsk industri samarbeidet med nazistene.

Fra juryens begrunnelse: «Selv om Krogs bok har hatt klassikerstatus i krigslitteraturen, tok det lang tid før den ble fulgt opp, i dag er studier av næringslivets virksomhet under krigen tema for årvisse utgivelser»

Menn i mørke av Asbjørn Sunde, utgitt i 1947

Asbjørn Sunde (1909-1985) var motstandsmann og spion, ifølge NBL. Han deltok i den spanske borgerkrigen og ledet etter hvert Osvaldgruppen i Norge under krigen.  Osvaldgruppen utførte mange sabotasjeaksjoner, blant annet sprengte de arbeidskontoret i Oslo den 21. april 1943, ifølge lokalhistoriewiki.no.

Fra juryens begrunnelse: «Menn i mørke er en spennende bok, formet som en dokumentarroman, barsk i tonen, knapp i stilen, den handler om tragiske og fryktelige kjensgjerninger og har likhetstrekk med Max Manus’ Det vil helst gå godt og Det blir alvor og Sigurd Evensmos Englandsfarere.»

• Les også: Svenskenes krigsoppgjør

Striden om okkupasjonsstyret i Norge fram til 25.september 1940 av Magne Skodvin, utgitt i 1956.

Boka tar for seg begynnelsen av krigen i Norge, og skal være en grundig fortelling om de første dagene.

Fra juryens begrunnelse: «Boka som med et bredt, tålmodig innsamlet materiale, og med varsomme men kildefaste slutninger, blir stående i tiår etter tiår som det vitenskapelige verket om hva som egentlig skjedde den 9.april 1940.»

Det angår også deg av Herman Sachnowitz og Arnold Jacoby. Utgitt i 1976.

Sachnowitz var en norsk jøde som satt i Auschwitz med sin familie under krigen. Han ble senere overført til Bergen-Belsen, og beskriver hvordan fangene ble behandlet i de fryktede konsentrasjonsleirene.

Fra juryens begrunnelse: «Fortellingen om fangenskapet er gruvekkende og åpenhjertig, og bokas tittel vitner om at den ble skrevet i en tid da bevisstheten om Holocaust var i ferd med å bryte gjennom i Norge.»

Det utrolige døgnet av Bjørn Bjørnson, utgitt i 1977.

En annen bok om begynnelsen på krigen i Norge. Fortellingen inneholder intervjuer med mange forskjellige nordmenn , blant annet Arne Arnardo som senere startet Sirkus Arnardo.

Fra juryens begrunnelse: «Som Arnardo er Bjørn Bjørnsen en strålende balansekunstner, han trekker store og små mennesker over hele landet inn i sin fortelling, og driver det hele framover med fast grep og brodd.»

Hverdagsliv, Bd. 5, Norge i krig. Fremmedåk og frihetskamp 1940-1945 av Guri Heltnes, utgitt i 1987.

Heltnes beskriver hverdagslivet i Norge i okkupasjonsårene.

Fra juryens begrunnelse:  «Matauk og tøy-snuing blir like viktig som heroisme og motstandskamp i denne sosialhistorien, for hverdagen er alltid grå; men måten den var det på under krigen, blir spesiell og spennende under denne forfatters behandling.»

• Les også: Nazistene straffet tysk-norsk homofili hardere

Gutten fra Gimle, Et NS-barns beretning av Eystein Eggen, utgitt i 1993.

Foreldrene til Eystein Eggen (1944-2010) var aktive i NS, og han beskriver blant annet sin egen oppvekst.

Fra juryens begrunnelse: «Boka er et sjeldent vitnesbyrd, hensikten er å skildre krigens langtidsvirkning, bokas botemiddel mot å bli hjemsøkt av fortiden var å bekjempe hemmelighold og fortrengninger.»

Det var noen annet under krigen. 2. verdenskrig i norsk kollektivtradisjon av Anne Eriksen, utgitt i 1995

Fra juryens begrunnelse: «I dette pionerarbeidet viser hun hvordan Kongens nei, Hjemmefronten og hverdagsliv, det å klare å skaffe mat og klær på alternative måter, er blitt sentrale signaler i den store mytiske fortellingen om nasjonalt samhold og felleskap»

Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945, Antall, organisering og repatriering av Marianne Neerland Soleim, utgitt i 2009.

- Til tross for et høyt antall fanger og det faktum at dette er et viktig tema for folk flest, har det til nå ikke foreligget noe sammenfattende arbeid om disse krigsfangene, sa Soleim da doktorgradsavhandlingen hennes var ferdig i 2005. Senere kom boka som forteller historien om de 100 000 sovjetiske soldatene som var tvunget til slavearbeid i Norge.

Fra juryens begrunnelse: «I Den røde armé var det forræderi å la seg ta til fange. Marianne Neerland Soleim bok avkrefter at de fleste ble drept etter hjemkomsten, med hennes grundige bok blir det umulig å betrakte de sovjetiske krigsfangenes skjebne i Norge som et forhold mellom tyske okkupanter og sovjetiske krigsfanger. Boka viser at krigsfangene og deres skjebne er en del av norsk historie. »

Juryen besto av Espen Søbye, Hans Fredrik Dahl og Synne Corell. De har jobbet siden i vår med å lage den endelige listen, som blir lagt fram på Litteraturhuset i Oslo på lørdag 24. oktober, klokken 12.