Forskere har undersøkt restene fra en grav markert som nummer 63 på en gravplass fra 900-tallet. 

De kan nå bekrefte at dette er den første kjente kvinnen i Ungarn som er begravet med våpen i den perioden. 

Kvinnen var begravet med gjenstander som var typisk for både kvinne- og mannsgraver. Hun hadde skader på skjelettet som ligner dem som er funnet hos folk gravlagt med hesteutstyr og våpen. 

Det kan tyde på at hun levde som kriger, men forskerne kan ikke slå det fast. 

Bueskyttere til hest

Graven øst i Ungarn ble funnet i forbindelse med arkeologiske utgravinger nær tettstedet Sárrétudvari tidlig på 1980-tallet. 

Der ble det funnet en stor gravplass med 263 mennesker som levde på 900-tallet. 

Dette var perioden da ungarere kom inn fra steppene i øst og erobret områder på Den pannoniske slette. Det er et slettelandskap rundt elvene Donau og Tisza i Ungarn og sju naboland, ifølge Store norske leksikon. 

Erobringen ledet til etableringen av Ungarn som et kristent kongedømme i år 1000.

Ungarske bueskyttere til hest var fryktede krigere på 800- og 900-tallet, ifølge den nye studien. De deltok i stridigheter og dro på egne angrepstokter videre ut i Europa. 

Perler og bue

På den gamle gravplassen er 52 kvinner og 69 menn kjønnsbestemt ved å se på formen til bekkenet. 

Grav 63 så ut til å være for en kvinne, men hun var begravet med gjenstander som var typiske for både manns- og kvinnegraver. 

Nå kan forskerne bekrefte med DNA-analyse og skjelettundersøkelse at hun var en  voksen kvinne. 

Sammen med henne ble det funnet rester av en bue og en pilspiss laget for å trenge gjennom rustning. I graven lå det også jerndeler til et kogger, som er en beholder til piler. 

Buen var plassert i graven som om hun grep rundt den. 

Hun hadde også en ring til håret, pynteknapper og en snor med perler. Gravgodset var nokså enkelt. 

Slitasje på skjelettet

Forskerne fant tegn til benskjørhet hos kvinnen. Det er mest vanlig blant eldre kvinner. De så også tre større skader og annen slitasje. 

Ingen av funnene var direkte bevis for at kvinnen red hester, kjempet eller skjøt med pil og bue. 

Forskerne så slitasje i ledd og på steder der muskler festes til bein. Disse endringene var mest utbredt på høyre side, på øvre del av kroppen. 

Det er funnet lignende endringer hos folk som er begravet med hesteutstyr og våpen, oppsummerer phys.org. Det kan bety at kvinnen var aktiv på samme måte som disse mennene. 

Forskerne kan likevel ikke konkludere med at hun var en kriger. 

De nevner blant annet at det i lignende grupper var vanlig at kvinner lærte å forsvare seg selv og buskapen. De var ikke nødvendigvis krigere. 

– Nyanserer 

Marianne Moen er sjef ved arkeologisk seksjon ved Kulturhistorisk museum og forsker blant annet på kjønn og identitet i vikingtiden. 

Hun synes den nye studien er interessant.

– Det kommer stadig mer spennende resultater fra denne typen studier. Det er det gøy å følge med på, sier Moen. 

Nye måter å analysere skjeletter på åpner flere dører, slik at man kan sjekke tidligere antagelser, sier Moen. 

– Denne typen studier nyanserer de veldig binære tankene vi har hatt om kjønnsroller i lang tid. 

– Fortiden er ikke så enkel som at menn var begravet med våpen og kvinner med smykker, og ferdig med det. Det finnes mer variasjon og individuelle uttrykk. 

Moen legger til at hun synes det interessant at forskerne konkluderer med at de ikke kan bevise at kvinnen var en kriger. 

– Hvis det hadde vært et mannlig individ, er det ingen som hadde tenkt på at det måtte bevises.

Mannsgraver med kjøkkenutstyr

Var det kvinnelige krigere rundt i Europa på denne tiden? 

– Det er det vanskelig å svare på, men vi har mange nok kilder som indikerer at det var en realitet, sier Moen. 

– At det var veldig vanlig, har vi ikke nok grunnlag til å si. Men at det var kjent og godtatt, det tror jeg vi må kunne si.

Moen har tidligere gått gjennom innholdet fra 218 vikinggraver i Vestfold. 

Da fant hun ut at menn like ofte var begravet med kjøkkenutstyr som kvinner. Det var også omtrent like vanlig å få med seg hesteutstyr og vanlige redskaper. 

Menn var imidlertid oftere begravet med våpen og kvinner oftere med tekstilredskaper.

– Kommer an på hvem du spør

Er det gode bevis for at vikingkvinner deltok i krig? 

– Det kommer an på hvem du spør, sier Moen. 

- Jeg mener at det er det. 

Men grunnlaget er ikke veldig sterkt, sier Moen. 

Kvinnegraver fra vikingtiden med våpen er ikke uvanlig, hvis man kategoriserer økser som våpen, sier Moen. Det gjør ikke alle.

– Det finnes også en del høystatuskvinnegraver med skjoldbuler. Er det våpen? Det kommer an på hvordan man kategoriserer.

Skjoldbuler er en jerndel på skjold som ikke har råtnet vekk.

 Noe av problemet er at vi har ganske lite skjelettmateriale, sier Moen. 

– Nå kommer det stadig mer raffinerte metoder. Jeg vil tro at om ti år har vi et litt annet bilde.

Referanse: 

Balázs Tihanyi, m. fl.: «‘But no living man am I’: Bioarchaeological evaluation of the first-known female burial with weapon from the 10th-century-CE Carpathian Basin», PLOS One, 26. november 2024.

LES OGSÅ

Funn av smykker og unik mynt: Her ble tre kvinner begravet under vikingtiden

Også vikingmenn hadde kjøkkenutstyr med seg i graven

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev