– Jeg mener vi må bevege oss bort fra en tydelig deling mellom menn og kvinner i vikingtida. Det var ikke så mange forskjeller som vi liker å tro, sier Marianne Moen ved Universitetet i Oslo.

Hun har tatt doktorgraden i arkeologi om kjønn i vikingtida og funnet ut at kvinner og menn i overklassen stort sett er begravd med lignende ting.

Moen har gått gjennom innholdet fra 218 graver i Vestfold og sortert det etter type gjenstander.

De rikt utstyrte gravene er fylt med alt fra kopper og kar til hester og andre husdyr.

Ikke bare husfruer

Arkeologer har ofte ment at vikingkvinnene holdt seg til hus og hjem. Menn var derimot handelsmenn og krigere.

Men i gravene i Vestfold er både vanlige verktøy og gjenstander knyttet til hjemmet ganske jevnt fordelt mellom kjønnene.

– Nøkkelen er et kremeksempel. Det har vært framholdt som symbolet på husfrua, sier Moen til forskning.no.

Likevel: Nesten like mange mannsgraver som kvinnegraver har nøkler.

– Da må vi kanskje endre den historien litt.

Menn er begravd med kjøkkenutstyr like ofte som kvinner. Ti graver med kokekar tilhører menn, åtte er kvinners.

Det synes Moen er gøy. For det kan bety at også menn laget mat, tror hun.

– I min tolkning viser kjøkkenutstyr evnen til å tilby gjestfrihet. Det var nok kjempeviktig i vikingtida.

Men andre tolker det annerledes, forteller hun.

Unnskylder mennene

Det store Gokstadskipet er stilt ut på Vikingskipshuset i Oslo. Mannen som en gang ble gravlagt om bord hadde med seg masse kjøkkenutstyr i døden.

– Slike funn blir ofte unnskyldt med at mennene måtte lage sin egen mat når de var på langferd, sier Moen.

At menn fikk kokekar med på ferden til dødsriket, betyr ikke nødvendigvis at de sto på kjøkkenet, mener arkeolog Frans-Arne Stylegar. Han er tidligere fylkeskonservator i Vest-Agder og jobber nå med kulturminner og samfunnsplanlegging i selskapet Multiconsult.

– Det er vanskelig å overføre den ideelle personen som du ser uttrykt i gravskikken, til den faktiske forhistoriske virkeligheten. Det blir nesten et filosofisk spørsmål, sier han.

Moen mener også at det er et stort sprang fra liv til død.

– Men vi regner med at det er en viss forankring i virkeligheten.

Hun minner om at redskaper ikke bare er noe vikingene ble gravlagt med. De finnes også i husene deres, uten at arkeologene kan si hvem som brukte dem der.

Bønder og overklassefolk

Stylegar synes at doktoravhandlingen er grundig og godt gjennomført og at Moen argumenterer overbevisende for at det ikke var så store forskjeller mellom hvordan overklassens vikingmenn og -kvinner ble gravlagt.

Han har selv undersøkt flere vikinggraver i Vestfold tidligere, og blir ikke særlig overrasket over konklusjonen.

– Jeg har hatt et inntrykk av at det er sånn, men hun viser det veldig tydelig.

I arbeidet med Vestfold-gravene syntes han å se at storbøndene var mer opptatt av å markere kjønn i gravene sine enn det overklassen var. Men dette har han ikke forsket på, understreker han.

Det finnes likevel noen tydelige skiller blant eliten. Det er flest menn som har våpen med i graven og kvinner som har smykker og tekstilredskaper, viser opptellingen til Moen.

Pynt hos begge kjønn

Men de har mer til felles enn det som skiller dem, synes Moen.

Mer enn 40 prosent av mannsgravene inneholder for eksempel personlig pynt som brosjer eller perler.

En kollega av Moen fant også likheter i fortida. Både kvinner og menn ble gravlagt med håndverksredskaper og drikkekar på 300-tallet, ifølge en doktoravhandling som forskning.no tidligere har skrevet om.

Mennene fra 300-tallet hadde dessuten med seg det som kan ha vært toalettsaker i graven. Pinsett og barberkniv ble sannsynligvis brukt til kroppspleie.

Tolker fortida med moderne briller

Moen spør seg om hvor oppfatningen om en klar kjønnsdeling kommer fra.

Andre forskere har påpekt at mange av gjenstandene ble hentet opp fra gravene tidlig på 1900-tallet og tolket med datidas blikk.

På samme måte som Moen ser dem fra sitt perspektiv.

Hun kaller seg kjønnsarkeolog og vil gjerne utfordre arkeologenes tolkning av vikingene.

Moen er ikke den første som har prøvd på det. Siden 1980-tallet har forskere stilt spørsmål ved kunnskapen om fortida.

Gamle oppfatninger henger likevel igjen blant fagfolkene, mener hun.

– Skepsis treffer jeg mye av. Det er mange som er ganske godt forankret i kjønnsdelingen i arbeidsoppgaver, sier arkeologen.

– Det er mye lettere å forholde seg til en historie som passer med våre egne forventninger, en historie der kvinner og menn har atskilte roller.

Gjenstander bestemmer kjønn

Problemet er at ingen vet helt sikkert hvem som ligger i de norske gravene. Mange graver mangler en eier.

Det finnes få levninger å ta prøver av, både fordi vi har dårlige bevaringsforhold her til lands og fordi skjeletter kanskje ikke ble tatt vare på da gravene ble åpnet for lenge siden.

Menneskene er rett og slett kjønnsbestemt ut fra tingene de er begravd med.

Er det smykker, særlig ovale spenner, i graven? Da er det sikkert en kvinne som ligger der.

Gravfunnene blir i neste omgang brukt som argument for at det stort sett var kvinner som ble gravlagt med smykker.

Slik blir det en interessant sirkulær tenkning, mener Moen.

– Vi har veldig lite bevis. Vi må kanskje være mer åpne om at vi ikke har så mye konkret kunnskap.

Kjønnsløse graver

Moen mener likevel at hun har gode argumenter for konklusjonen sin. Arkeologen støtter seg på gravfunn fra Sverige og Danmark. Der har de nemlig skjeletter som de kan ta prøver av for å bestemme kjønnet.

Og disse gravene viser det samme mønsteret: Det er hovedsakelig kvinner som ligger begravd med smykker og tekstilredskaper og menn som har våpen.

Men når det gjelder andre typer gjenstander, er det altså få kjønnsforskjeller mellom gravene som arkeologene har stadfestet at tilhører kvinner og menn.

Forskerne i Norge får problemer med å kjønnsbestemme gravene som mangler et tydelig skille i våpen, smykker og tekstilredskaper. Hver fjerde grav i Vestfold er kjønnsløs.

Arkeologene bør løfte blikket og unngå å fokusere på spenner og sverd som om det var de aller viktigste gjenstandene, skriver Moen i doktoravhandlingen sin.

– Tilfeldig sammenraskede funn

Frans-Arne Stylegar forteller at arkeologer tidligere mente at det var mange flere mannsgraver enn kvinnegraver i Norge.

Mange av de eldre analysene er basert på gjenstander som folk har levert inn til museene, ikke fullstendige funn som arkeologene selv har gravd ut. Og da vet ikke arkeologene om de har hele bildet, forklarer han.

– Det var ofte litt tilfeldig sammenraskede funn.

Nyere utgravinger konkluderer oftere med at det ligger en kvinne i graven.

– Vi graver på en annen måte i dag, sier Stylegar.

Flere runder med gravlegging

En dansk studie der arkeologene gikk systematisk til verks og gravde lag for lag, viste at gjenstander kan bli lagt ned i graven i ettertid.

– Kanskje symboliserer det noe ved giveren, ikke den døde. Det kan kanskje forklare graver der man finner både antatt kvinnelige og mannlige gjenstander i samme grav, sier han.

– En del av Kaupang-gravene i Vestfold som ser ut til å være kvinnegraver, har et spyd eller en øks stukket ned i bakken. Det er ikke lagt sammen med den døde.

Det er viktig å diskutere om gravgods symboliserer den avdøde eller de etterlatte, svarer Moen. Men hun synes ikke det endrer poenget hennes om at vi bør tolke funnene innenfor de samme rammene uavhengig av kjønn.

– Jeg ser ikke at en stekepanne i en kvinnegrav skal symbolisere noe annet enn den samme gjenstanden i en mannsgrav.

Våpengraven viste seg å tilhøre en kvinne

Arkeologene trodde typisk nok lenge at en vikinggrav i Birka i Sverige tilhørte en mann fordi det var mye våpen der.

DNA-analyser avslørte at det lå en kvinne i graven. Funnet skapte stor debatt.

Om dette betyr at kvinner kriget eller ikke, strides arkeologene.

Flere våpengraver i Norge tilhører også sannsynligvis kvinner, ifølge Moen. Men de er ikke DNA-testet.

Kulturhistorisk museum i Oslo løfter i disse dager fram en kvinne gravlagt med sverd, spyd, stridsøks og piler i utstillingen Vikingr, og skriver på nettsidene sine at «kvinnen fra Solør kan ha vært en kvinnelig kriger, men våpnene kan også ha vært symboler på hennes rolle i familien eller lokalsamfunnet.»

Uansett er det ikke belegg for å hevde at kvinner ikke kriget, mener Moen. Både gjenstandene i gravene, skriftlige kilder og bilder forteller den samme historien.

Edda-diktene beskriver voldelige kvinner. En bysantinsk nedtegnelse fra den tida skildrer kvinner på slagmarken som tydeligvis hadde slåss.

Sikre er arkeologene likevel aldri på tolkningene sine.

– Men generelt innenfor vikingtidsstudier blir gravgods tolket som tilknyttet den avdøde. Da bør ikke dette endres i de tilfellene hvor gravgodset ikke passer med moderne forventninger til hva en mann eller kvinne burde ha med seg i graven.

Referanse:

Marianne Moen: Challenging Gender. A reconsideration of gender in the Viking Age using the mortuary landscape. Doktoravhandling ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, 2019.

Les også

Vikingtiden:
I nesten 150 år trodde eksperter at det var en mann som lå i krigergraven i Birka. Det var feil.