Snart blir Aukra i Møre og Romsdal det viktigste og største gassfeltet i Norge. Det innebærer også at kulturminner må vike plassen for gassrør og industri.

Vitenskapsmuseet i Trondheim skal sikre at viktige kulturskatter og informasjon ikke går tapt. 34 steder skal endevendes og analyseres av arkeologene. I et møte denne uka gikk Riksantikvaren inn for at det gigantiske arbeidet settes i gang allerede i mai i år.

Trenger studenter

- Dette er det største prosjektet Vitenskapsmuseet noen gang har hatt. Vi kommer til å ha bruk for både hovedfagsstudenter og nyutdannede til arbeidet. Flesteparten av dem finner vi her i Trondheim, men vi vil også hente noen fra resten av landet og i utlandet, sier førsteamanuensis Hein Bjerck ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Kulturminnene spenner fra hele perioden det har vært mennesker i Norge. Flesteparten av stedene er fra steinalderen. I tillegg er det enkelte gravhauger fra jernalderen og bosettinger fra jern- og bronsealderen.

Stort tidspress

Konsesjonssaken som vil avgjøre akkurat hvor gassen skal føres i land, skal behandles av Stortinget neste år. Norsk Hydro ønsker å sette i gang arbeidet så snart som mulig etter behandlingen. Innen den tid håper Bjerck det arkeologiske arbeidet skal være ferdig. Det betyr full fres hele veien.

- Vi kommer til å grave i hele vinter, hvis det er mulig. Tidspresset er stort, så for første gang vil vi bygge opp et eget funnmottak i tilknytning til utgravingsstedene. Der skal det parallelt med feltarbeidet føres detaljerte lister for alle funnene, forklarer Bjerck.

1,2 millioner gjenstander

Prøveutgravinger som er gjort tyder ikke på at det vil bli gjort veldig oppsiktsvekkende funn underveis. Ifølge Bjerck ligger verdien først og fremst i at stedene er veldig typiske, og dermed sier noe om hvordan folk flest levde for rundt 9 500 år siden.

Kulturminnene fra steinalderen dekker 13 000 kvadratmeter. Vitenskapsmuseet vil grave opp rundt tredjedelen av dette området. Prøvene antyder at det kan finnes 1,2 millioner gjenstander under jorda. Opptil 90 prosent av dette er søppel, men ikke ubrukelig for det.

Godt bevart under torv

- Slike funn sier mye om hvordan steinalderfolkene tilvirket sine gjenstander. Det spesielle med enkelte av boplassene, er at de ligger under tykke torvlag. Dermed er de mindre forstyrra enn om de hadde ligget i dyrka mark. Vi kan se detaljerte mønster, som forteller oss hvordan boplassene var etablert og om de sosiale strukturene, forklarer Bjerck.

Kulturminnenes plassering fører også til at det ikke er synlige og lett tilgjengelige attraksjoner som går tapt, understreker han.