- Verdens eldste kjernefamilie

Det var neppe tidsklemma som tok livet av det forskere mener er er verdens eldste kjernefamilie. Snarere dreide det seg om et angrep fra fiendtlige naboer.

Publisert
Familien i graven, med de to sønnene med ansiktene vendt mot foreldrene. (Foto: Haak et al. 2008)
Familien i graven, med de to sønnene med ansiktene vendt mot foreldrene. (Foto: Haak et al. 2008)

Lenge før noen fant opp velkjente, elskede og utskjelte begreper som tidsklemme og kjernefamilie, kan altså noen mennesker ha levd i slike små enheter. Det antyder i hvert fall nye DNA-undersøkelser av tyske graver.

Både analyser av funnene, samt en rekonstruksjon av hva som skjedde med disse menneskene, presenteres av en forskergruppe i den nyeste utgaven av Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Uten å ta i alt for mye, kan vi regne med at den lille familien slet med helt andre problemer enn at barna ville ha lørdagsgodter hele uken og se barne-tv fra morgen til kveld.

- Eldste bevis

Forskernes undersøkelser baserer seg på levninger i til sammen fire graver fra yngre steinalder, som alle ble oppdaget i 2005 i Eulau i delstaten Sachsen-Anhalt.

- Ved å få bekreftet den genetiske forbindelsen mellom de to voksne og barna som lå i den ene av gravene, har vi fastslått tilstedeværelse av den klassiske kjernefamilie i en forhistorisk kontekst i Sentral-Europa.

- Så langt vi kjenner til, er dette det eldste genetiske bevis hittil, sier førsteforfatter på studien, dr Wolfgang Haak ved University of Adelaide, Australia.

Haak mener at den enheten de utgjør i graven, også peker mot at de var en enhet, en kjernefamilie etter dagens målestokk, mens de levde.

- Likevel; dette er ikke en bekreftelse på at en slik familiestruktur var den universelle modell, eller den eldste institusjon i menneskesamfunn, sier forskeren i et presseskriv fra University of Bristol.

Ansikter mot hverandre

De 4600 år gamle gravene inneholdt til sammen 13 voksne og barn. Mange av dem var stedt til hvile med ansiktene vendt mot hverandre. Alle var langt i gravene samtidig, mener forskerne.

- Dette er en uvanlig praksis i neolittisk kultur, påpeker forskerne i presseskrivet fra det engelske universitetet.

Graven fra yngre steinalder med mannen, kvinnen og de to sønnene på 8-9 år og 4-5 år, som viste seg å være en familie. Foto: Landesamt für Denkmalpflege und Archäologie Sachsen-Anhalt/Juraj Lipták.
Graven fra yngre steinalder med mannen, kvinnen og de to sønnene på 8-9 år og 4-5 år, som viste seg å være en familie. Foto: Landesamt für Denkmalpflege und Archäologie Sachsen-Anhalt/Juraj Lipták.

I en av gravene lå altså kvinnen, mannen og de to barna - hvis analyser av arvematerialet slår fast at de utgjorde en famile. Forskerne antar for øvrig at guttene kan ha vært 4-5 og 8-9 år da døden inntraff.

 

Ingen unge voksne

Gravfunnet vekker ellers oppsikt av flere grunner enn at det skal være snakk om en kjernefamilie.

Alle de døde er pleid og stelt nøye med, og plasseringen deres ser ut til å speile relasjonen til andre i gravene. Flere av likene var lagt mot hverandre to og to, mens armer og bein var føyd sammen i flere tilfeller.

Det var ellers barn i alle gravene, fra spedbarnnstadiet og opp til 10-års alderen. De voksne tror forskerne at var i 30-årene eller eldre. Det var imidlertid ingen ungdommer eller helt unge voksne i gravene.

Angrepet

Mange viste tegn til skader som følge av et angrepsraid fra andre mennesker. En av kvinnene hadde et merke fra et steinprosjektil i en ryggvirvel, ifølge presseskrivet.

Det er altså i en artikkel i denne ukens utgave av PNAS, at forskerne har rekonstruert denne tragedien fra steinalderen, ved å benytte det ypperste innen genetikk, isotopteknikker, fysisk antropologi og arkeologi.

Kunstnerisk framstilling av hvordan forskerne antar familiemedlemmene så ut. Foto: Landesamt für Denkmalpflege und Archäologie Sachsen-Anhalt/Karol Schauer.
Kunstnerisk framstilling av hvordan forskerne antar familiemedlemmene så ut. Foto: Landesamt für Denkmalpflege und Archäologie Sachsen-Anhalt/Karol Schauer.

Ved siden av å påvise den biologiske relasjonen, har forskerne også maktet å kaste lys over sosial organisering ved å analysere strontium-isotoper.

Strontium (Sr) er et grunnstoff, et jordalkalimetall, og finnes i mineralene celestin og strontianitt.

Kvinnene giftet ut

- Vi målte strontium-isotoper i tennene for å få en indikasjon på hvor disse menneskene befant seg i barndommen. Strontium fra maten de spiste ble tatt opp i tennene etter hvert som disse vokste.

- Vi kan relatere størrelsesforholdet mellom ulike strontium-isotoper til regioner med forkjellige typer bergarter, og deretter peke på området hvor en person vokste opp, sier doktorgradsstudent Hylke de Jong ved University of Bristol i presseskrivet.

- Analysen viser at kvinnene tilbrakte barndommen sin i et annen område enn mennene og barna på stedet. Dette er en indikasjon på at kvinnene giftet seg ut, de flyttet dit mannfolka oppholdt seg.

- Slike tradisjoner var viktige for å unngå innavl, og for å skape slektsbånd med andre samfunn, sier en av lederne for prosjektet, dr Alistair Pike, som også er sjef på arkeologiseksjonen ved University of Bristol.
 
Referanse: 

Wolfgang Haak, et al. Ancient DNA, Strontium isotopes, and osteological analyses shed light on social and kinship organization of the Later Stone Age. PNAS, PNAS Online Early Edition, 17.-21. november 2008.