De dødes hus funnet i England

For 6000 år siden ble to haller for de døde brent ned og dekt av gravhauger.
1.8 2013 05:00


Utgravningsfeltet ved Dorstone Hill, Herefordshire. Her finnes restene etter to haller som ble satt i brann for rundt 6 000 år siden.

- Dette funnet er av enorm betydning for vår forståelse av førhistorisk liv, så vi er absolutt henrykte, sier Julian Thomas, professor i arkeologi ved University of Manchester i en pressemelding.

Han og kollegaene hadde nok håpet å finne noe neolittisk – altså fra yngre steinalder – i gravhaugene ved Dorstone Hill i Herefordshire i England.

Men resultatet var over all forventning. Haugene inneholdt restene etter to haller, bygd og brent ned en gang mellom år 4000 og 3600 f. Kr.

Likkammer

De forkullede restene etter bygningene inneholder fortsatt informasjon om hvordan de opprinnelige hallene må ha vært konstruert.

Forskere tror de hadde lange skip avdelt med rekker av stolper. Brent leire i branntomta vitner om at veggene var dekt med dette materialet.


Kunstnerisk fremstilling av hvordan hallene kan ha sett ut.

Foreløpig vet ingen helt hvor store husene var. Men dersom lengden på gravhaugene over sier noe, var de henholdsvis 30 meter og 70 meter lange.

Forskerne mener dette var de dødes hus, antageligvis brukt av hele samfunnet den gangen. I den minste haugen finnes restene av et 7 meter langt og 2,5 meter bredt likkammer, hvor de døde antagelig hvilte i en renne av planker.

Men så ble bygningene altså satt i brann, og restene begravd under to gravhauger.

Lagde minne i landskapet

Arkeologene har lenge spekulert på om det eksisterte et tett forhold mellom hus og graver i de neolittiske samfunnene i Europa, ifølge pressemeldinga. Fagfolka tror de dødes hus kan ha vært en slags representasjon av de levendes hus. 

Thomas mener folkene ved Dorstone Hill må ha forsøkt å skape et varig minne, ved å forvandle hallene til en del av landskapet.

Og det er grunn til å tro at stedet hadde betydning i mange århundrer etter at haugene ble lagt, og kanskje for mennesker som levde langt unna.

Det er funnet spor etter en rekke senere begravelser og nedleggelser av gjenstander. Blant tingene som er gravd fram, er ei øks og en kniv av flint som ligner svært på redskaper lagd i de østlige delene av Yorkshire rundt 2600 f. Kr.


Flintkniv funnet ved Dorstone Hill.

Hvordan og hvorfor ble disse tingene fraktet over 300 kilometer til en da over tusen år gammel gravhaug?

Kanskje var flintredskapene en del av en seremoni eller en pilegrimsreise? undrer forskerne.

Muligens får vi noen flere svar i framtida. Men antageligvis må vi bare spekulere.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.