For hvert år
som går skjer det oppdagelser i forskningen som vi vil huske, eller tror vi vil
huske.
Det kan være funn som er forbløffende, eller det kan være funn som er så
viktige at de endrer vitenskapen og det vi trodde om verden.
Og kombinasjonen?
Det er virkelig de sakene vi tror vil bli stående. Her lister vi opp noen av
dem i årets årskavalkade fra forskning.no.
Gjennombrudd i evolusjonen
Vi starter
rett og slett med det som har blitt beskrevet som et forbløffende funn. Det
forskere oppdaget om en liten alge, ble beskrevet som et evolusjonært
gjennombrudd. Helt nye oppdagelser i evolusjonen er ikke hverdagskost.
– Dette har
skjedd bare to ganger før i livets historie, fortalte professor Kamran
Shalchian-Tabrizi ved Universitetet i Oslo om oppdagelsen.
Og hva var det
som hadde skjedd? Forskere oppdaget en alge som har klart å utvikle et eget
organ for å skaffe seg nitrogen. Og det organet er egentlig en bakterie som
algen har «kidnappet». Bakterien og algen har blitt avhengige av hverandre, og
nå har bakterien utviklet seg til å bli et organ i algen, som gjør at den
klarer å ta til seg og ta i bruk nitrogen. Organet kalles nitroplast.
Andre land
har vært på månen før, men aldri har noen romekspedisjon klart å lande på månens bakside,
hente steinprøver og returnere til jorda. Men i sommer gjennomførte Kina en
vellykket måneferd med en ubemannet romsonde.
Prøvene som
ekspedisjonen har klart å ta, viser at månen har vært vulkansk aktiv i svært
lang tid, minst 1,4 milliarder år, før den ble avkjølt.
Ekspedisjonen
er ledd i Kinas romprogram og landets planer om å bygge en månebase i 2030.
«Musks stjerneskiplanding»: Et viktig teknologisk sprang som kan endre
romfarten
Mens vi er i
romrakett-landskapet er det passende å nevne Musks stjerneskip. Det er altså
snakk om Starship-raketten til selskapet SpaceX, som er eid av Elon Musk. Firmaet
utvikler nye måter å komme seg til rommet på, og i år fikk de til noe som
unektelig må kunne kalles et gjennombrudd. SpaceX har klart å lande rakettsystemet tilbake på jorda, slik at det kan gjenbrukes.
Dette er et
fremskritt som, når alle systemer er ferdig utviklet, kan gjøre kostnaden med å
dra ut i rommet ekstremt mye lavere. Det snakkes om at kostnadene kan kuttes
til en tidel av dagens romekspedisjoner.
Det kan
ha store konsekvenser for romforskningen. Og mye kan skje allerede i 2025: SpaceX vil prøve å gjennomføre 25 oppskytninger.
Noen
oppdagelser handler ikke om vitenskapelige gjennombrudd, men oppdagelser som forteller
oss mer om det å være menneske og som gir oss perspektiv. Barnegravene i
Østfold er et slikt funn.
Da arkeologene
gravde frem gravene, lurte de veldig på hvem som kunne være begravet der. Alle
gravene var så fine og forseggjorte. Hver eneste stein var hentet fra et annet sted
og lagt nøye på plass i formasjonen. Da de gravde dem opp, skjønte de
hvorfor: Nesten alle gravene inneholdt levningene fra små barn. Det var 41 graver med
spedbarn.
– Det er en
stor overvekt av babyer. 16 av dem er nyfødte, og noen av dem er kanskje ikke
fullgåtte svangerskap en gang, fortalte utgravingsleder Guro Fossum.
Hvorfor er
dette en stor oppdagelse? Den viser at mennesker er mennesker uansett hvor vi bor
og i hvilken tidsalder. Tapet av et barn er det verste vi kan oppleve. Og sånn
var det også for mer enn 2.000 år siden. Disse gravene dateres til 800 år f.kr.
til 200 år f.kr.
Les mer:
Norge kan
kutte ut oljeproduksjonen uten at det går for galt
Norges
rikdom skyldes i stor grad olje- og gassforekomstene. Så tanken på at vi skal slutte
å bygge ut nye olje- og gassfelt er ikke spesielt velkommen hos mange. For
mange kan det fremstå som at miljøhensyn blir satt opp mot vår velstand. Men
stemmer det?
Forskere i SSB
har regnet på hva som skjer med norsk økonomi dersom vi slutter å bygge ut nye
olje- og gassfelt. Og jo, svaret deres er at det vil ha noen økonomiske
konsekvenser, men de er langt lavere enn mange kanskje tror.
– På lang
sikt blir det lavere inntekt og lavere konsum i Norge. Men det tilsvarer ikke
mer enn ett til to års normal lønnsvekst. Det er ikke så mye, sier SSB-forsker Ådne
Cappelen.
Les mer:
Slankemedisiner kan hjelpe på mye, mye mer enn fedme
Verden gikk
litt av hengslene da de nye slankemedisinene kom. Semaglutid og Tirzepatid er
jo egentlig medisiner mot diabetes 2. Men så viste det seg at folk gikk kraftig
ned i vekt av dem også, uten at bivirkningene var for voldsomme.
Men i 2024
oppdaget forskere verden over at det også skjer noe mer. Ikke bare går folk ned
i vekt. Det virker som om det er flere positive, medisinske effekter av disse
virkestoffene.
Studier tydet
på at virkestoffene kan ha gunstig virkning på blant annet hjerte- og
karsykdommer, nyrelidelser, rusavhengighet, søvnapné og til og med demens,
inkludert Alzheimers.
Forskningen
på dette er langt fra i mål, og det må mye mer forskning til for å bekrefte at medisinene
har egen effekt ut over at de bidrar til vektnedgang. Samtidig er det mye som
tyder på at medisinene kan ha effekt på avhengighet.
– Vi vet at
et stoff som semaglutid ikke bare øker metthetsfølelsen av mat. Det demper
også belønningsmekanismene i hjernen knyttet til god mat og god drikke. Derfor
virker det sannsynlig at det også kan dempe virkningen i hjernens
belønningssenter av alkohol og kanskje andre rusmidler, sa Jøran Hjelmesæth til
forskning.no. Han er seksjonsoverlege ved hormon-, overvekt- og
ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i
Oslo.
Et
legemiddel som skal bremse den tidlige utviklingen av Alzheimers sykdom, ble
omsider godkjent i Europa i november.
– Jeg vil
tro at hvis man går inn for at legemidlet skal være tilgjengelig i Norge, kan
det bli tilgjengelig i løpet av neste år, sier Geir Selbæk, professor og
forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Mot slutten
av 2024 har det også skjedd andre store gjennombrudd på dette
forskningsområdet.
Nylig ble
det klart at en blodprøve som kan påvise Alzheimers langt enklere enn i dag, er
like om hjørnet.
Annonse
– Dette tror
jeg nok er det største gjennombruddet i 2024, med tanke på det som skjer der
ute i praksis. Det er først i år vi har fått forskning som viser hvor gode
disse blodprøvene er, sier Selbæk.
Når
blodprøven kommer, vil det lette arbeidet i helsevesenet med å påvise
Alzheimers betydelig.
Et av de
største vitenskapelige gjennombruddene i 2024 er fremskrittene innen proteindesign.
For første gang kan mennesker designe nye proteiner som ikke er basert på dem
naturen selv lager. Det åpner både for muligheter og farer, kunne forskning.no
fortelle nylig.
En avgjørende
faktor for gjennombruddet er bruk av kunstig intelligens til å designe nye
proteiner.
– Dette er
en vanvittig spennende og ganske overveldende utvikling, fortalte Sigrid
Bratlie til forskning.no.
– Jeg tror
proteindesign kan vise seg å være det aller viktigste kunstig intelligens kan
bidra med, totalt sett.
Foreløpig er
teknologien langt fra ferdig utviklet, men i teorien vil vi rett og slett kunne
bestille stoffer, som nye materialer, medisiner eller antistoffer mot nye
sykdommer.
En ny kur mot hiv kan bidra til å revolusjonere hiv-behandlingen
Annonse
Tidsskriftet
Science kåret nylig årets gjennombrudd: En ny medisin mot hiv, som er det
nærmeste man så langt har kommet en kur. Det heter Lenakapavir, og det som er
nytt, er at medisinen kan man ta to ganger i året. Den fungerer både som
behandling for hiv-positive og preventivt.
De nyeste
studiene, blant annet fra Afrika og andre deler av verden, har vist en nesten
perfekt beskyttelse mot hiv.
Det finnes
allerede effektiv medisinering av hiv i dag, men disse må tas som en pille hver
dag. Det kan være vanskelig å få til, og kostbart. Håpet med den nye
behandlingen er at den skal være enklere å distribuere i områder med mye hiv.
Ved Oslo
universitetssykehus behandler Vidar Ormaasen og kollegaene rundt 1.800 personer med hiv
hvert år.
– Vi blir
imponerte over resultatene, sier Ormaasen til forskning.no. Han er
overlege i infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus.
– Så er det
jo alltid et spørsmål hvordan det blir når det skal brukes ute i den virkelige
verden, legger han til.
I et par år
har det kommet spennende resultater fra bruk av såkalt CAR-T-terapi mot visse
typer blodkreft. Det har vært prøvd ut på kreft i et par år og kan enkelt
forklares som en immunterapi der ens egne immunceller
(T-celler) blir genredigert slik at de får en reseptor på overflaten sin. Denne reseptoren gjør
T-cellene i stand til å gjenkjenne og angripe kreftceller mer effektivt.
Det som er
nytt i 2024, er at det begynner å komme studier der man bruker denne metoden på
alvorlige autoimmune sykdommer. Autoimmune sykdommer er sykdommer hvor kroppen
angriper seg selv. Det kan være fryktelige tilstander, og
behandlingsalternativene er i all hovedsak å prøve å undertrykke sykdommene,
ikke å kurere.
Nå kan det
virke som om CAR-T-terapi kan fungere som en kur. 15 personer med autoimmune
sykdommer gikk gjennom behandling, og halvannet år etterpå er de fortsatt friske,
viser en studie som kom i 2024.
Det har også
vært gjort forsøk med å bruke T-celler fra friske donorer, som er langt enklere
og billigere. Også det har hatt gode resultater.
